Gjesteblogg

Britt-Evy Westergård har gjennom sitt arbeid som vernepleier vært opptatt av vennskap for personer med utviklingshemming som tjenesteyter og nå som forsker. I denne gjestebloggen reflekterer hun rundt temaet med bakgrunn i sine egne erfaringer og forskning. Teksten er tidligere utgitt i tidsskriftet SOR-Rapport nr. 2 2021.

Det er enighet om at vi ønsker å tilrettelegge samfunnet for alle. Vår velferdsstat har klare politiske mål om «full deltakelse og likestilling», men gode intensjoner er ikke nok. Det må settes av ressurser, gis opplæring og erfaringene må spres når ønsket er å styrke og videreutvikle arbeidet innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. 

Vi lever i et land hvor de fleste har mulighet i sin ferie til å oppleve og erfare noe annet enn det hverdagen gir. For de fleste betyr dette reiser med eller uten overnatting til selvvalgte steder. I denne artikkelen tydeliggjøres det at dette ikke er en selvfølgelighet for personer med omfattende bistandsbehov.

Til nå i år har Blå Kors gitt et ferietilbud til 1006 personer. Årets mål er å gi over 1200 personer et tilbud. Det er dobbelt så mange som fikk et tilbud i fjor. Synnøve Roland presenterer i denne bloggen tjenestetilbudet som gjennomføres takket være støtte fra Bufdir, gaver, bidrag og samarbeidspartnere over hele landet.

Hvordan kan en kommune bidra til å styrke en prosess hvor flere inkluderes i lokalmiljøet? I denne gjestebloggen gir Tonje Johansen svar på hvordan de innenfor kultur og fritidstjenesten i Skien kommune har møtt denne utfordringen.

I over 30 år har vi kunnet lese forskningsrapporter som tydeliggjør at mange foreldre til barn med en funksjonsnedsettelse opplever at praktisk informasjon om tjenester og hjelpesystemet er mangelfull, tilfeldig og personavhengig. De opplever at det i stor grad blir deres oppgave å finne, utløse og koordinere hjelp som gis (Midtsundstad, 2019, Demiri & Gundersen, 2016 og Ingstad & Sommerschild, 1984).

Denne gjestebloggen bygger på svar fra foreldrene som er gjennomført i en spørreundersøkelse av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser finansiert av Helse Nord. Sju mødre og seks fedre deltok i spørreundersøkelsen som ble gjennomført på tre forskjellige helseinstitusjoner hvor de var ledsagere for sine barn og unge. Deres svar kan ikke generaliseres, men de tydeliggjør noen fellestrekk. Foreldrene opplever sin situasjon forskjellig, men samtalene synliggjør noen felles opplevelser som jeg vil presentere nærmere i denne artikkelen.

I denne bloggposten vert søkelyset retta mot brukarmedverknad. Forfattarane Inger Helen Midtgård og Karen Reimers inviterer her til ein samfunnsdebatt rundt temaet.  

Kan en bygge inkluderende fellesskap hvor voksne mennesker med ulike behov for støtte og hjelp sammen med medarbeidere kan få dekket sine behov på det sosiale, arbeidsmessige og kulturelle plan?

Hvilken betydning har frivilligheten i vårt samfunn? Dette gir Espen Watne Andresen et godt svar på i denne bloggen. Han er daglig leder for Vestre Aker Frivilligsentral og politisk talsperson for Norges frivilligsentraler.

I dette gjesteblogginnlegget setter Nordholm søkelyset på om et meningsfullt fritidstilbud, organisert etter metoden Fritid med Bistand, kan bidra til økt sosial kapital. Artikkelen bygger på et sammendrag av eksamensoppgaven hun skrev på «Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge», 2012-2014. Eksamensoppgaven tok utgangspunkt i erfaringer fra kommuner som deltok i prosjekt «Aktiv fritid for alle» som var et ledd i den nasjonale satsningen for å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet innen støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse ungdom og unge voksne i risiko.

​Nordland idrettskrets og FNF Nordland arrangerer kurs for å utdanne og inspirere eksisterende støttekontakter og andre med interesse for idrett og friluftsliv, til å bruke fysisk aktivitet som Tur- og treningskompis. Prosjektleder Stine Wike beskriver i denne gjestebloggen erfaringer fra prosjektet.

Etter påske i fjor gikk jeg sammen med min kone en tur på Brunkollen i Bærum. Vi hadde hatt noen fantastisk dager med fint vær, mye snø og mange turer på ski. Vi gikk og snakket om at det kanskje ikke er så rart at mange syns det er vanskelig å ta med sine utviklingshemmede barn på skitur. Når de bikker 12-13 år begynner de å bli riktig tunge å dra i pulken. Jeg fikk plutselig en tanke.

Kvinnherad kommune har starta eit prosjekt for å kunna gje eit dagtilbod til unge vaksne som motek stønad frå NAV.

Avlastere og støttekontakter skal som klar hovedregel være ansatt i kommunen de arbeider. Dette er konsekvensen etter en ny dom i Høyesterett skriver advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet i dette blogginnlegget.

I dette gjesteblogginnlegget setter Graarud søkelyset på kartleggingen i arbeidet med å tilrettelegge fritidstjenester for andre. Artikkelen bygger på et sammendrag av eksamensoppgaven hun skrev på videreutdanningen «Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige i 2014.

Som utdannet vernepleier med arbeidserfaring fra blant annet kommunal sektor i forhold til tilrettelegging av arbeid, bolig og fritid har jeg vært interessert i hvordan man kan få en bedre kvalitet på tjenestene som ytes. Ansvarsområdet mitt har vært knyttet til avlastning og støttekontakttjenesten i kommunen. Min erfaring fra ulike kommuner og som forhenværende ung og uerfaren støttekontakt er at veiledning og oppfølgning av støttekontakter ikke er et prioritert område i kommunal sektor.

Kjetil Korbu Nilsen er født med celebral parese (CP). Han har flere ganger deltatt i kjelkehockey i Paralympics samt VM, der han har vunnet flere medaljer. I dette blogginnlegget reflekterer han over betydningen idrett og aktivitet har i hans liv.

Sola kommune har startet et prosjekt for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter. Prosjektet som er et tiltak for å redusere barnefattigdom presenterer her sine foreløpige resultater.

Er rettsikkerheten ved klageordningen i forhold til tjenestene støttekontakt og avlastning etter den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven god nok? Rådgiver Hege Hansen som arbeider hos Byombudet i Bergen kommune reflekterer rundt dette med utgangspunkt i lovverket i en ny artikkel.

I denne artikkelen deler Svein Bergem og Valnesfjord Helsesportssenter sine erfaringer om betydningen aktivitetshjelpemidler kan ha for fysisk aktivitet og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser.

Kommuner i Norge og Danmark har mye å tjene på å sikre tilpassede fritidsaktiviteter for de som trenger det i et samarbeid med frivillige. Det skriver Annemarie Svenningen i en artikkel hvor hun bygger på sine erfaringer som fysioterapeut i en privat praksis i Syddjurs kommune.

Turi Midtlie Sandmoen skriver i denne bloggen om Elverum sine erfaringer fra et 3 årig prosjekt hvor målsetningen har vært å ta i bruk og implementere bruk av arbeidsmetoden Fritid med Bistand (FmB).

Denne artikkelen er utledet fra en eksamensbesvarelse i studiet ”Organisasjon og veiledning for støttekontakter, avlastere og frivillige”. Formålet er å sette fokus på den samfunnsmessige betydningen av frivillighet. Grøttjord ønsker å bidra til at frivilligheten sin rolle og kår blir løftet frem og diskutert, og ikke bare blir trukket fram som et honnørord uten definert innhold i festtaler.

I denne artikkelen deler Thomas Mikkelsen og Connie Straume sine erfaringer fra et brukerstyrt malerkurs. Stord kommune har gjennom et prosjekt lagt til rette for at deltakerne kan få brukt sine ressurser, kompetanse og ferdigheter ovenfor andre i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter.

Er det en sammenheng mellom brukermedvirkning og brukertilfredshet i støttekontakttjenesten overfor barn og unge? Dette er tema i bloggen til Maja K. Mathisen som arbeider i Alta kommune.

Ellen Fromreide reflekterer rundt HVPU-reformens mål om inkludering og normalisering, og hvordan Fritid med Bistand kan bryte med dagens trend der utviklingshemmede helst skal inn i store bofellesskap og tilrettelagte aktiviteter for "likesinnede

Barn som vokser opp i familier med lav inntekt får begrenset sine valgmuligheter til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. I denne artikkelen presenteres funn fra intervjuer med noen av disse barna.

I denne artikkelen presenteres metoden Drop-In hvor målet er å gå fra bekymring til forandring gjennom veiledning av elever.

Hvordan er det å være støttekontakt til personer med demens? Dette er et av flere spørsmål Aud Johannessen ønsket å finne svar på gjennom et studie knyttet til sitt doktorgradsarbeid.

Det ligg gjerne ein nyttetenking bak fritid for funksjonshemma. I arbeidet med masteroppgåve gjorde Inger Helen Midtgård nokre oppdagingar som gjer at ho spør seg kva unge med Asperger-syndrom kan læra oss andre om fritid?

Nyere forskning viser at sang har en rekke positive effekter som virker helsefremmende. Mer enn 200 000 nordmenn synger i kor. Korbevegelsen kan dermed sies å være en av våre viktigste helsefremmende institusjoner.

Ingunn Torsrud gjør i denne bloggen nærmere rede for FmB som en ny vei i støttekontakttjenesten. Hun løfter frem mulighetene og hjelp til selvhjelp perspektivet metoden gir, og peker på utfordringer med å kunne utøve empowermentbasert arbeid i praksis.

Gudstjenestens betydning for utviklingshemmede er tema i årets siste blogg. Leif Arne Økland skrever her med utgangspunkt i en mastergradsoppgave.

Alta kommune benytter metoden Fritid med bistand i forhold til enslig mindreårige flyktninger. Kommunen har jobbet for å implementere metoden i Barn- og ungetjenesten, og prøver den nå i inkluderingsarbeid på et nytt felt.

Evy Weiseth Hodne reflekterer i denne bloggen rundt den nye folkehelseloven. En lov hun mener vil forsterke det forebyggende helsefremmende arbeidet i kommunene.

Hovedlinjene i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede bekymrer Jan Tøssebro. Utviklingen på fritidsarenaen for denne målgruppen er et av få lyspunkt i tjenesteutviklingen skriver han i denne bloggen.

Jannicke W. Baug reflekterer i denne bloggen rundt bruk av treningskontakter med utgangspunkt i funn fra sin mastergradsoppgave.

For å oppnå helsegevinster bør du være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag på moderat tempo. For å forbedre formen din, bør du drive med systematisk trening over tid. Hilde Lohne-Seiler synliggjør i denne bloggen hvordan en kan trene for å oppnå dette.

NAV Fyllingsdalen har gjennom prosjektet ”Fritid med Bistand” fått midler til å styrke og utvide rusomsorgen ved å koble unge som er eller har vært rusavhengige til en meningsfull fritidsaktivitet. Det gir resultater.

Odd Volden reflekterer rundt sosial kapital som en tilnærming med utgangspunkt i begrepene til sosiologen Robert Putman.

I denne bloggen presenteres erfaringer fra det treårige prosjektet "MOVE". Målet deres er å sikre flere rusavhengige under rehabilitering deltakelse i lag og organisasjoner i Tønsberg og Nøtterøy.

Mette Løvgren etterlyser konkrete tiltak for at de organiserte fritidsaktivitetene også skal bli en inkluderende arena for unge funksjonshemmede.

I Storfjord kommune tilbys fritidsskolen som et alternativ til bruk av individuelle støttekontakter overfor enslige mindreårige flyktninger. Du kan lese mer om dette tilbudet i årets første gjesteblogg.

Uavhengig av alder får man effekt av regelmessig fysisk aktivitet. Et liv med daglige aktivitetsdoser gir helsegevinster, øker fysisk form og mestringsfølelse, gir overskudd, og ikke minst forbedrer LIVSKVALITET. Hvem kan avstå fra det?

Vernepleier Linda Strand reflekterer i denne bloggen hvordan et dagsenter i samarbeid med andre, kan ta i bruk av metoden Fritid med Bistand overfor personer med en utviklingshemning.

I denne bloggen presenteres erfaringer fra Ungdomsprosjekt ”Velge sjøl” som ble gjennomført i 2009 ved Stavanger Universitetssjukehus. Informasjon om fritidsaktiviteter og god tilrettelegging synliggjøres som en viktig faktor for å sikre økt fritidsdeltakelse for unge med en nedsatt funksjonsevne.

Aktivitetsgledens kraft skaper positiv energi og bringer frem uante muligheter i forhold til hva man trodde var mulig å oppnå.

Om sosial kapitalbygging skal få økt oppmerksomhet i sosialfaglig arbeid, er det behov for økt oppmerksomhet rundt metodiske tilnærminger som nettverksarbeid, samfunnsarbeid og nærmiljøarbeid, skriver Askheim i denne bloggen.

Målfrid Horne er student på videreutdanningen ”Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. Hun reflekterer i denne bloggen rundt bruk av Fritid med Bistand som et forebyggende tiltak overfor unge.

I Åsane bydel i Bergen tilbys LAR-brukere et tilbud hvor metoden Fritid med Bistand brukes. Erfaringene så langt presenteres her.

Rehabiliteringsarbeidet overfor rusavhengige har mange brikker. Fastlege Dagfinn Haarr mener fritid, kultur og nettverk ofte ikke får den oppmerksomheten som det har fortjent.

Barn med fysiske funksjonsnedsettelser ønsker seg deltakelse i fritidsaktiviteter som andre jevnaldrende. Flere av barna og familiene peker på støttekontakttjenesten som en fremmende faktor skriver stipendiat Astrid Nyquist.

Professor Jan Tøssebro reflekterer her rundt fritidstilbudet til utviklingshemmede med bakgrunn i sin forskning. Han etterlyser større ambisjoner på feltet.

Effektene av en aktiv fritid vil bidra til større inkludering på alle samfunnsområder. Dette er noe av det Mads Andreassen skriver i en ny blogg.

Frode Kleveland Baardsen reflekterer i denne bloggen over om en tilpasset Fritid med Bistand-modell kan brukes som en arbeidsmetode også for landets 340 frivilligsentraler.

Førsteamanuensis Reidar Säfvenbom reflekterer i denne gjestebloggen rundt begrepet fritid. Noen forbinder fri tid med det gode liv, mens andre først og fremst knytter begrepet til ord som ensomhet og eksklusjon.

Instituttsjef Tone Fløtten i Fafo, stiller i denne gjestebloggen blant annet spørsmålet om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen for barn som vokser opp i fattigdom.

Jeg ønsker meg en kirke som sender sine medlemmer ut i verden til sosial innsats for andre og som oppfordrer til samarbeidsprosjekter for å redde velferdssamfunnet. Dette er noe av budskapet i en gjesteblogg skrevet av professor Paul Leer-Salvesen.

Senter for rusforebygging i Drammen kommune har i flere år benyttet metoden Fritid med bistand i oppsøkende utekontaktarbeid. I denne gjestebloggen synliggjør de sine erfaringer fra prosjekt DELTA.

Elisabeth Valmyr Bania har blitt spurt om å komme med et innspill i forhold til fremveksten av det norske velferdssamfunnet. Det har hun gjort ut fra sitt faglige ståsted. Her kan du lese hennes blogg.

Hvilke faktorer påvirker fysisk aktivitetsnivå og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse på fritiden? Martin Sæbu forsøker å gi et svar på dette med utgangspunkt i sin forskning i denne gjestebloggen.

Frivillige organisasjoner representerer en betydelig ressurs som har innvirkning vår livskvalitet. Line M. Bergli ved Valnesfjord helsesportssenter legger vekt på økt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor i denne gjestebloggen.

Høyskolen i Bergen har siden 1993 gitt studietilbud nasjonalt for personer som organiserer fritid for andre i offentlig og privat sektor. Dette skriver Kristin A. Soldal i dette blogginnlegget hvor hun presenterer videreutdanningen som i 2010 tilbys i Bergen, Oslo og Trondheim.

Å styrke støttekontakttjenesten, inkludere transport i fritidstilbudet og å bedre samarbeidet mellom kommunal og frivillige sektor er blant tiltak som flere departementer sammen ønsker å se nærmere på. Det skriver barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i et blogginnlegg.