Mer enn 200 000 nordmenn synger i kor. Det er den musikkaktiviteten som samler flest mennesker. Mange av dem opplever at korsangen har betydning for deres helse og livskvalitet. Hvilken sammenhenger finnes mellom korsang og folkehelse? For tiden holder jeg på med et postdoktor-prosjekt hvor jeg undersøker hvilke helsefremmende ressurser som finnes i korsang. Før jeg går nærmere inn på denne studien, vil jeg drøfte forholdet mellom kultur/musikk og helse mer generelt.

Helse- og livskvalitetsperspektiver i forhold til musikk er svært aktuelle i vårt samfunn. Fra politisk hold ser vi en dreining i retning av å se på kulturlivets betydning i forhold til slike aspekter. Innen helsevesenet ser vi en nyorientering hvor fokuset er endret fra konsentrasjon omkring ensidig kurativ virksomhet til forebyggende og helsefremmende virksomheter. Disse retter seg mot livsstil og helsevaner generelt, og innebærer dermed et mer holistisk og positivt helsebegrep enn "fravær av sykdom" (jf. WHOs definisjon på helse fra 1946).

Hvilket helsebegrep er relevant for en diskusjonen om musikk og helse? Innenfor bio­medisinen defineres helse som fravær av sykdom. Biomedisinske helseteorier gir en mekan­istisk forståelse av mennesket som ikke nødvendigvis er relevant for sammenhengen mellom musikk og helse. Fra et fortolkende perspektiv derimot, ser man på helse som en erfaring, som opplevelse av velvære og mening i livet. Helse blir mer en ressurs og et middel til nettopp å oppnå for eksempel velvære. Dermed blir helse ikke statisk, men noe som skapes gjennom prosesser og utvikles gjennom relasjoner. Med et slikt helsebegrep mener musikkprofessor Even Ruud at vi kan likestille helse med livskvalitet. Da blir helse for­stått som noe som handler om et godt følelsesliv, gode mestringsferdigheter i livet, gode sosiale kontakter og relasjoner til andre, samt opplevelse av mening og livssammenheng i tilværelsen. En annen løsning er å se på helse og livskvalitet som overlappende begreper med en felles kjerne, men med hver sin selvstendige del. Helse forankres da i en biologisk, naturvitenskapelig forståelse av mennesket, mens livskvalitet tar utgangspunkt i en psykologisk og humanistisk ramme. Dermed kan helse i større grad beskrives ut fra 'objektive' kriterier (knyttet til funksjon og prestasjon), mens livskvalitet baserer seg mer på indre, subjektive kriterier (knyttet til tilstand og opplevelse). Med en erkjennelse av at musikk ikke kan avhjelpe alle sykdomsrelaterte tilstander og at biomedisinen er nødvendig, kan vi allikevel si at for musikk og helse-feltet er det fruktbart med en helseforståelse som handler om subjektive opplevelser av ens egen tilstand, og som dermed nærmer seg livskvalitet. I det følgende vil dermed de to begrepene delvis bli brukt om hverandre og delvis bli sidestilt ut fra en forståelse av at de kan supplere hverandre.

Nordmenns helseplager handler i dag i mindre grad om trusler fra fattigdom og mangel­sykdommer. Økningen i forekomsten av diffuse lidelser, endringer i sosiale nettverk og nye typer sosiale problemer setter nye krav til helse- og velferdspolitikken. For mange mennesker er dårlig livskvalitet knyttet til ikke-materielle helsetrusler som mangel på fellesskap, tro, mening og håp. Dette er faktorer som hører hjemme i musikk- og kulturlivet heller enn i medisinske kontekster. Livskvalitet er selvsagt avhengig av øko­nomi, boforhold, arbeid og lignende som kulturarbeidere ikke kan gjøre noe med. Også i Norge i dag er det mange mennesker som har utfordringer på disse områdene. Og ofte henger sykdom nettopp sammen med generelle levekår. Men viktig for livskvaliteten er som vi så ovenfor også følelsesopplevelser, muligheter for å handle og styre sitt eget liv, oppleve tilhørighet til andre mennesker og se en større sammenheng og mening i livet. I følge Even Ruud kan nettopp musikk og musikkutøving hjelpe menne­sker med slike behov, og dermed virke helsefremmende.

I dette bildet danner det fremvoksende musikk og helse-feltet en bro mellom musikkterapien på den ene siden, og musikkvitenskap/musikkpedagogikk/musikkutøving på den andre siden. En milepæl i utviklingen av feltet i Norge var opprettelsen av Senter for musikk og helse ved Norges Musikkhøgskole i 2008.[1] Feltet er også voksende internasjonalt. Parallelt med opprettelsen av senteret i Oslo, har en rekke senter vokst frem, f. eks et "music and health project" i Manchester,[2] et "music and well-being-prosjekt" ved Sibelius-akademiet i Finland,[3] et svensk "kultur og helse"-prosjekt i Göteborg,[4] mens man i Philadelphia i USA finner senteret for "Arts and life quality".[5] I Storbritania finnes The National Network for the Arts in Health[6] og i Frankrike Musique & Santé.[7] På Ansgar Teologiske Høgskole i Kristiansand arbeides det med opprettelsen av et nytt studietilbud innen musikk og helse.

Innen musikk og helse-feltet ser man mer overordnet på alle områder hvor musikk har betydning for å utvikle, vedlikeholde og legge til helseaspekter i menneskers liv, ikke bare terapeutiske situasjoner. Det kan for eksempel handle om mennesker som bruker musikk på seg selv; for å få sove, for å stresse ned, for å bearbeide et traume eller en sorgsitasjon, eller man kan snakke om hvilken effekt det har når musikere spiller på sykehus. Et annet eksempel fra min egen forskning er korsangere som opplever koraktiviteten som helsefremmende selv om den ikke ledes av en musikkterapeut eller har et terapeutisk siktemål i så måte.

Nettopp sangen står i en særstilling blant alle musikalske uttrykk. Sangstemmen er nært knyttet til kropp, pust, våre følelser og vår identitet. Den er et allment instrument som alle mennesker har og kan delta med. Nyere forskning peker på sangens positive effekter. Sang har betydning for ulike dimensjoner ved mennesket, noe som resul­terer i en helhetlig effekt. De ulike effektene er gjensidig avhengig av hverandre og samspiller med hverandre:

På det fysiske området kan sang forløse fysiske spenninger, trene muskel- og skjelettsystemer og lungekapasitet, i tillegg til å gi en generell opplevelse av fysisk velvære. På det psykologiske og emosjonelle området kan sang redusere stress, gi følelsesmessig forløsning, glede, positivt humør og oppstemthet og økt energinivå, i tillegg til en generell opplevelse av følelsesmessig velvære. Sang kan også trene oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse og læringsevne, kan gi mestringsopplevelser som fører til økt selvtillit, og fremmer generell læring og utvikling. På det sosiale området kan sang gi en opplevelse av kollektiv samhørighet, mulighet for personlig kontakt med andre og utvikling av vennskap og nettverk. Men sang kan også ha betydning i forhold til en mer eksistensiell dimensjon. Den kan gi en opplevelse av å bidra til noe som er større enn summen av delene. Den kan også gi en opplevelse av noe overskridende, av å bli løftet ut av det hverdagslige, få et glimt av noe vakkert, noe som beveger og som gjør godt for sjelen. Samtidig kan involvering i en regelmessig aktivitet skape sammenheng i livet - og opplevelsen av å være engasjert i en verdifull aktivitet kan være med på å gi livet mening.

Hva skjer når vi bruker stemmen i samklang med andre? Når vi spiller og synger etabler vi relasjoner til hverandre. I tillegg må alle underordne seg hverandre. Musikk ser ut til å kunne forene mennesker på en slik måte at status og grenser opphører eller blir uten betydning. Det å synge sammen ser samtidig ut til å skape en form for nærhet som allikevel ikke blir for intim. Korsang er en demokratisk aktivitet hvor alle kan delta og alle er like viktige. Den som synger førstebass er ikke bedre enn andrebassen - det er kun en stemme­messig definisjon. Flerstemmig sang kan gi en sterk følelse av å være i harmoni med andre mennesker både vokalt og fysisk. Korsang krever dermed et høyt utviklet nivå av gjensidighet, samarbeid og koordinasjon. Det samarbeidet som korsang krever, har som mål å maksimere kollektivets beste. Korsang kan på denne måten sies å være en metafor for ideelle menneskelige relasjoner.

Samtidig er det viktig å være klar over at korsang ikke automatisk gir gode opplevelser. Det finnes nok av mennesker som kan fortelle om negative koropplevelser. Min egen forskning viser at det er særlig fire faktorer som spiller inn: 1) Repertoarets vanskelighetsgrad i forhold til sangernes kompetanse - det må være noe å strekke seg etter samtidig som det gir mestringsopplevelser - altså verken for lett eller for vanskelig). 2) Repertoaret må falle i smak. I et kor hvor medlemmene har mange forskjellige musikkønsker kan ikke alle like alt, men over tid må det være noe man trives med å synge. 3) Vektleggingen mellom de sosiale og musikalske aspektene ved den enkelte korpraksis må balanseres, alt etter korets målsetning og medlemmenes ønsker. 4) Til sist må korlederen, i tillegg til å være musikkfaglig dyktig, være god til å behandle mennesker og kunne kommunisere med koret.

I mitt postdoktorprosjekt gjør jeg flere mindre studier av ulike korpraksiser. I en delstudie undersøker jeg hvordan deltakelse i et multikulturelt kor innvirker på innvandreres helse og livskvalitet, med spesielt fokus på flyktninger og asylsøkere? I en annen studie undersøker jeg kor som teambyggende tiltak i en bedrift. I en tredje studie intervjuer jeg kronisk syke som deltar i ordinære korpraksiser. Fokuset er på hvilken betydning korsangen har i deres liv, ikke minst i forhold til selvopplevd helse og livskvalitet. Jeg vil gi et eksempel fra denne siste studien som kan illustrere argumentasjonen ovenfor.

Berit vokste opp i en familie hvor sang og musikk hadde stor plass. De bodde imidlertid på et lite sted uten særlig musikalsk aktivitet, så det var først etter at hun i voksen alder flyttet til en større by at hun begynte i kor. Hun opplevde det som fantastisk å bli med i en slik sammenheng og hadde stor glede av korsangen. Etter noen år ble hun syk og fikk diagnosen kronisk lymfatisk leukemi, siden også fibromyalgi. Hun måtte slutte å arbeide, men korsangen ville hun ikke gi opp. Hun forteller: "Det har vært livsviktig for meg å synge i kor i alle disse årene. Hvis ikke jeg hadde hatt sangen vet jeg ikke hvordan jeg hadde vært psykisk. Den har holdt meg oppe. Alt jeg har opplevd med sangen, alle de flotte opplevelsene, all den viten jeg har fått om musikk og kjennskap til flott musikk […] jeg er altså så knyttet til musikken."

Korsangen kan hun altså ikke være foruten. Til og med legen hennes har kommentert at korsangen må være en av grunnene til at det har gått så bra med Berit på tross av alvorlig sykdom. Helt fra hun ble syk har det vært en rekreasjon. Det har vært en sorg for henne å miste helsen, men gjennom sangen glemmer hun det som er leit og kan distansere seg fra sykdom og smerte. Hun forklarer det som om hun lever i en musikalsk boble: "Det er nesten som en forelskelse. Du blir trukket til det… Det er nesten som en liten rus når du kommer på koret og får masser av flott stoff og kan begynne å synge flotte klanger og flotte verk."

Korsangen har dermed gitt henne noe å glede seg til og noe fast å gå til. Uten jobb og arbeidskollegaer har koret vært et sosialt knutepunkt i livet hennes. Berit er et eksempel på at den psykiske helsen er viktigere enn biomedisinsk helse. Fysisk sett kan korøvelsene være slitsomme for Berit. På de dagene hun skal på øvelse, må hun ta det ekstra med ro i forkant og av og til også ta smertestillende medisiner. Allikevel er det livsviktig for henne og mange andre i hennes situasjon å komme seg av gårde på korøvelse.

På bakgrunn av innsikten om sammenhengen mellom korsang og helse kan korbevegelsen sies å være en av de viktigste helsefremmende institusjonene vi har i Norge i dag, noe som har positive implikasjoner for både helsepolitikk, kulturpolitikk og musikkpedagogikk. Kunne leger og psykologer skrive ut henvisning til kor på samme måte som de henviser til ulike treningstilbud? Da måtte bevilg­ningene til korlivet økes betraktelig for å ta imot de mange som fikk henvisning til kor. Enkelte ville kunne finne sin plass i eksisterende kor, men det ville også bli behov for opprettelse av nye kor med ulik musikalsk og sosial profil. Eksempler på kor som er tilpasset spesielle målgrupper er  rehabiliterings­kor, seniorkor, fengselskor, multikulturelle kor, bedriftskor, kor for hjemløse, kor for alvorlig syke og døende (på Hospice Lovisenberg i Oslo), kor for psykisk utviklingshemmede osv. Listen måtte gjøres ennå lenger. Kordirigenter måtte ut­dannes til å lede forskjellige typer kor, ikke bare de ambisiøse korene hvor det musikalske står i fokus. Sammenhengen musikk og helse måtte kommet inn på pensum i korutdanningene. Kanskje ville vi sett at sykefraværet gikk ned, noe som ville gi store samfunnsmessige konsekvenser. Flere mennesker kunne gjennom korsang fått gode opplevelser som igjen kan gi et bedre liv - om vi kaller det trivsel, livskvalitet, velvære, eller simpelthen bedre helse.

[1] Lastet ned 21.6.2011 fra www.nmh.no/Senter_for_musikk_og_helse.

[2] Lastet ned 21.6.2011 fra www.musicfor healthltd.co.uk.

[3] Lastet ned 21.6.2011 fra http://muka.siba.fi.

[4] Lastet ned 21.6.2011 fra www.ckh.gu.se.

[5] Lastet ned 21.6.2011 fra www.temple.edu/boyer/ResearchCenter.

[6] Lastet ned 21.6.2011 fra www.nnah.org.uk.

[7] Lastet ned 21.6.2011 fra www.musique-sante.com.