"Prosjekter som begeistrer! Prosjekter som overgår det man selv ikke trodde var mulig!". Ordene er hentet fra styrkebasert prosjektarbeid og tilnærmingsmåten Appreciative Inquiry (Bjørn Hauger, 2010). Det handler om prosjekter som søker å tenke nytt om det vi tar for gitt, det som endrer måten du og jeg og vi sammen, tenker om hva som er mulig å få til. Prosjekter som 
tror på at brukerens syn er mulig å få tak i og viktig for å lykkes. Dette innebærer i praksis å anerkjenne brukerens synspunkter og kompetanse. Det handler om utviklingsarbeider hvor prosjektene må tørre å få innspill og kanskje også endre retning.
Vi vil i denne artikkelen vise til noen av de erfaringer vi har gjort i oppstarten og i gjennomføringen av prosjektet Aktiv Fritid i Stord kommune. Aktiv Fritid er en del av et nasjonalt samarbeidsprosjekt som jobber etter metoden Fritid med bistand; en metode for inkludering og sosial deltakelse (Midtsundstad, 2013). Vi vil belyse positive opplevelser og prestasjoner - noe vi kan se tilbake på med stolthet. Fokuset har vi bevisst valgt for å skape mer positivitet, anerkjennelse og håp-intervensjoner rundt prosjektet. Vi skal ikke glemme eller overse de ulike risikofaktorene som er tilstede i et prosjekt, men hele tiden være bevisst hvordan vi møter dem. Hauger, Højland & Kongsbæk (2009) påpeker at vi utmerker oss bare ved å utvide bruken av våre styrker, aldri gjennom å fikse problemer. Det å jobbe for å finne løsninger på problemer versus det å fokusere på prosesser for å utløse det største potensialet i et prosjekt, representerer to forskjellige kunnskapsverdener og utløser ulik dynamikk blant de involverte. Følgelig vil endringer i måten å forstå praksis på, i måter å sette ord på det vi erfarer, ha et enormt potensial til å kunne påvirke endringer i den sosiale verden. I denne sammenheng forstått som en tilnærmingsmåte og kunnskapsgrunnlag i møte med mennesker og prosjektbasert sosialt arbeid (Hauger et.al., 2009).
Aktiv fritid for alle
Ideen om samarbeidsprosjektet "Aktiv fritid for alle" ble til som et ledd i Helsedirektoratet satsning knyttet til å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet innenfor feltet "Støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse". Flere av kommunene som deltok i de regionale nettverkene som ble etablert i denne satsningen, ble enige om å sende inn søknader om tilskuddsmidler for å implementere metoden Fritid med Bistand. I alt har 16 kommuner og bydeler fra 10 fylker deltatt i samarbeidsprosjektet hvor målet er å ta i bruk og implementere metoden som en del av det kommunale rusarbeidet. Gjennom lokale prosjekter har kommunene tatt i bruk metoden som ledd i tidlig intervensjonstiltak overfor ungdom og unge voksne i risiko, som ledd i det generelle oppfølgingsarbeidet overfor rusavhengige; før, under og etter behandling og/eller i forbindelse med oppfølging av brukere i legemiddelassistert rehabilitering. Erfaringer og kunnskap om sosialt arbeid overfor målgruppene tilsier behov for en økt satsing på oppsøkende metode, relasjonsskapende tilnærming og reelle tilbud om bistand til deltakelse og mestring på fritidsarenaen (Midtsundstad, 2009). Metoden bygger på et mestringsperspektiv hvor deltakerens egne interesser, ønsker og drømmer skal være i fokus. Målet er inkludering og sosial deltakelse og kan bare forstås som meningsfull når den sikrer den enkelte mulighet til å oppleve samhandling og aksept i sin valgte fritidsaktivitet (Fritid med bistand). Selve rammene for prosjektet er rundt 12- 15 deltakere i løpet av et år med en kostnadsramme på rundt 6000 - 8000 kr. pr. deltaker. I Stord kommune dekkes prosjektet av midler satt av til støttekontakttjenesten gjennom lov om barnevernstjenester og lov om kommunale helse og omsorgstjenester. I ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester viser proposisjonen 91 L til departementets vurderinger og forslag til organisering av støttekontakttjenesten;
«Støttekontakt er en måte å gi personlig assistanse på. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltakelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon».
Vi ser her at prosjektet «Aktiv fritid for alle» er en måte å gi personlig assistanse på ovenfor de ulike målgruppene i teksten. Denne måten å organisere tjenesten på understøttes blant annet av veilederen Sammen med andre - nye veier for støttekontakttjenesten (Helsedirektoratet, 2008) og den nye Stortingsmeldingen på rusfeltet: Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol-narkotika-doping (2011-2012) m.fl.
Kommunene har i samarbeidsprosjektet valgt å organisere tjenesten på ulike måter. Kulturtjenester, Frivilligsentral, Lar rustjeneste og Nav er ulike eksempler på tjenesteområder hvor prosjektet "Aktiv fritid for alle" er forankret. Valg av organisering vil indirekte legge føringer for valg av målgruppe, forutsetninger og kriterier for deltakelse i prosjektet. Skal prosjektet i første rekke være et tilbud for personer under behandling/rehabilitering eller ønsker kommunen et mer forebyggende perspektiv med fokus på tidlig intervensjon. I Stord kommune har vi valgt å forankre prosjektet under Eining for Kulturtjenester med utgangspunkt i et folkehelseperspektiv. Dette understøttets blant annent av Stortingsmeldingen Kultur, inkludering og deltaking(2011-2012), som flere steder viser til betydningen av systematisk satsing på inkludering og mangfold. Det påpekes at deltakelse i frivillige lag og organisasjoner kan ha stor innvirkning på inkludering og integrering i lokalmiljøet. Kultur og frivillighet utgjør felt i samfunnet utenfor familien, arbeid og offentlighet, der de såkalte sekundære sosiale relasjoner produseres og opprettholdes. Det synes å ha skjedd en dreining i perspektiv som omhandler en større vektlegging av et kultur- og samfunnsperspektiv framfor et utelukkende medisinsk perspektiv; en forskyving fra et såkalt negativt helsebegrep til et positivt helsebegrep. I dag er er man mer opptatt av å identifisere sosiale forhold ved helse og vektlegger i større grad aspekter knyttet til sosial utjevning. Det rettes et større fokus mot det friske (og dermed potesielt oss alle) framfor kun det syke, fokus på forebygging framfor behandling/rehabilitering og økt fokus på brukerstyring som kilde til forhindring av framtidig sykdom.
Dette innebærer i praksis at målgruppen for prosjektet både er ungdom, unge voksne og voksne som har behov for en meningsfull fritid og et sosialt fellesskap med andre. Videre har prosjektet et fokus på sosialt arbeid i samarbeid med tjenester og målgrupper innenfor psykisk helse og kommunalt rusarbeid. Prosjektet er tenkt implementert inn som en del av den nye støttekontakttjenesten i Stord kommune; «Tilrettelagt fritid».
Bruken av kunst i sosialt arbeid
Marie er i tredveårene og på tidspunktet under legemiddelassistert rehabilitering når hun formidler et ønske om om deltakelse i Aktiv Fritid. I første møtet snakket vil litt om hvilke muligheter og tilbud som kunne være av interesse. Maling og kunst viste seg å allerede være en lidenskaplig hobby. På bakgrunn av kartleggingen ble det lokale kunstlaget foreslått som en arena hvor hun kunne få brukt sine resursser. I kunstlaget fant vi en en person som kunne være et bindeledd mellom henne, organisasjonen og Aktiv Fritid. Etter noen møter i kunstlaget kom det fram et ønske om å holde et eget malerkurs for andre brukere av kommunale helse og omsorgstjenester i kommunen. Det ble enighet om å nedsette en samarbeidsgruppe med representanter fra kunstlaget, sosiale tjenester og prosjekt Aktiv fritid. Marie fikk meg seg en venninne som kursholder og det ble skrevet en enkel prosjektplan med fokus på de viktigste områdene i prosjektet. Kurset fikk navnet "Maling som terapi ; av brukere for brukere". I alt var det 12 personer som møtte opp første kurskvelden. Malerkurset skulle gå over en periode på 8 uker og ble gjennomført i kulturhuset i kommunen. Kurset var bygget opp med tydelige læringsmål og egne oppgaver for hver kurskveld. Som avslutning skulle deltakerne stille ut egne malerier og arbeider fra kurset gjennom en offentlig utstilling i samarbeid med kunstlaget i kommunen. Alt fra faglige innholdet i kurset, til gjennomføring og prakstiske oppghaver i form av bestilling av utstyr, påmelding, utforming av plakater, kursbevis og utstilling, ble utført av kursholderene selv.
Troen på å lykkes
Som erfaringskonsulent og kursdeltaker har jeg gjort meg noen tanker rundt inkludering og deltakelse på kurset; "Maling som terapi". For personer med psykiske vansker kan det være vanskelig å delta i en ukjent setting med nye mennesker og nye utfordringer. Bare dette "ukjente" i seg selv kan være nok til å ikke delta på denne type kurs. Forventningene til egne prestasjoner blir ofte styrende for deltakelse eller ikke. Jeg erfarte at det ikke nødvendigvis var de "de" andre, men i stor grad meg selv som definerte terskelen for prestasjoner. Vi kan forvente uforholdsmessig mye av oss selv i uvante situasjoner. Albert Bandura (1977) har utviklet teorien om personers forventninger om å mestre. Han viser til hvordan personenes forventninger er sentrale i motivasjonen. Bandura bruker begrepet "self- efficasy" (mestringsforventninger) til å forklare hvilke forventninger som er styrende for hva slags aktiviteter vi vil begi oss inn på. Banduras arbeid har vært konsentert rundt spørsmålstillinger om hvordan forventing om mestring hjelper folk til til å få innflytelse over tankeprosesser og atferdsmønstre. Den viktigste kilden til mestringsforventing er egne erfaringer. Det er mange ulike typer forhold som regulerer i hvilken grad erfaring skal påvirke og endre en persons forventing om mestring. Mestring blir på denne måten en del av vårt selvsystem; et produkt av og en oppbygging av erfaring. Hvilken betydning nye opplevelser har og hvordan man rekonstrurerer dem i hukommelsen, avhenger av til dels av styrken på den selvoppfatningen som den nye erfaringen skal integreres i (Natvig, 1998).
Malerkuset var i stor grad tilrettelagt for individuell mestring og utprøving. Vi ble oppfordret til å utføre oppgavene så godt vi kunne, noe som gav mulighet for et mangfold av personlige tolkninger. Det var i stor grad dette "individuelle handlingsrommmet" som gjorde at kurset ble en suksess. Muligheter for individuelle tolkninger og det å tillate seg selv å prøve ut nye teknikker, farger, skyggelegging m.m. Det er noe spesiselt som skjer med deg, når du ser hva du selv klarer å gjennomføre. Når du ser at du faktisk får til noe som du ikke trodde du kunne gjøre. Jeg var en av de som alltid sa; jeg kan ikke tegne eller male. Jeg deltok aldri på noen kurs innenfor maling. Allerede i løpet av de første timene på kurset merker jeg mestring. Desto mere jeg tillater meg selv å prøve, desto mere får jeg til. Bare jeg får gjøre det litt på min måte.Den viktigste kilde til mestringsforventinger er jo nettopp egne erfaringer (Natvig, 1997).
På kurset tror jeg deltakerne opplevde en trygg og inkluderende gruppe, samtidig som kurset var tilrettelagt for personlige utrykk og tolkninger. Jeg har i dag kjøp inn maling og lerret og er i dag deltaker på nytt kurs for viderekommende. En av kursdeltakerene og jeg har en stående avtale om å male hos hverandre når vi ønsker det. Vi har funnet en ny og givende hobby som som har inspireret oss til å finne troen på oss selv igjen. Det å kjenne at du kan er et viktig bidrag til å løfte din selvfølelse. Denne mestringsfølelsen kan igjen overføres til andre deler av ditt liv. Du må bare bli bevisst denne tanken. Jeg opplevde en blomstring innen et fagområde jeg ikke kunne. En ufattelig deilig følelse. Mestring gjør noe med deg - du føler deg enestående!
Styrkebasert prosjektarbeid
Seligman (2002) peker på at et av de viktigste framskrittene som er gjort innen forebyggende arbeid, er gjort ved hjelp av tilnærminger som baserer seg på å aktivisere folks styrker. Videre konkluderer han med at hovedoppgaven for den forebyggende innsatsen i det 21. århundre vil være å videreføre denne linjen å skape en vitenskap om menneskelige styrker. Begrepet positiv psykologi har sitt grunnlag i denne antakelsen. Positiv psykologi benekter ikke at folk har problemer og utfordringer i livet, men at positive fenomener også er å tilstede i menneskers liv. Det som er godt i livet er like sant, og det å ha et godt liv må dermed også være noe mer enn bare å unngå eller løse problemer (Seligman 2002, sitert i Hauger et.al., 2009).
En av de viktigste erfaringene med dette prosjektet var å ha tro på deltakerne og den erfaringskompetansen som hver enkelt har. Tro på at deltakerens syn er mulig å få tak i og viktig for å lykkes. Som tidligere nevnt innebærer dette i praksis å anerkjenne deltakerens synspunkter og kompetanse. Dette handler om å gi fra seg makt og kontroll og overlate beslutninger til deltakeren selv. Som «offentlig ansatt» kan dette tidvis oppleves krevende og samtidig gi en følelse av mangel på faglig begrunnelse, kontroll og forutsigbarhet. Som arbeidstakere har vi ofte en følelse av at vi oppfører oss ansvarlig når vi gjør noe. Risikoen ved å være for beslutning og handlingsorientert, er derimot vi kan bli mindre opptatt av refleksjoner, kontekster og sammenhenger. I styrkebasert prosjektarbeid tilstrebes det en stadig søken etter de uante mulighetene som finnes i oss og i våre omgivelser. Hertz (2011) viser til de mulighetene som vi først kan ane når vi setter fokus på dem - og det spesielle er at vi ikke aner hvor store disse mulighetene er, før vi har begynt å virkeliggjøre dem og dermed kan få øye på de første elementene i en positiv forsterkende spiral. Disse mulighetene oppstår når vi tillater oss å være på utkikk etter dem, når vi kikker ved siden av det mønsteret som umiddelbart faller i øynene. Mulighetene dukker opp når vi utfordrer våre egne forforståelser og når vi hjelper hverandre å gi dem liv.
Inkludering og sosial deltakelse
Judoklubben, dans, musikk, svømmeklubben, bordtennisklubben, jegerforeningen og treningssenter m.fl. Dette er noen eksempler på arenaer hvor personer i prosjektet kan delta. I starten ofte som en forsiktig form for utprøving - senere en mulighetens arena for mestring og utvikling. Kankskje det er akkurat her, på fritidsarenaen, at vedkommende kan hevde seg, føle mestring og oppleve troen på lykkes? Kankje det er nettopp her vi finner suksesskriteriene og ressursene for videre utvikling og vekst. Å starte med det folk er gode på, deres styrker og ressurser, fokusere på de positive følelsenes ressursbyggende funkjson (Fredrickson 2004 sitert i Hauger et.al, 2009). Aktiv fritid ønsker å ha en styrkebasert tilnærming. Enten det er en vurdering av sosioøkonomiske faktorer for deltakelse eller graden av individuell tilrettelegging og oppfølging. Prosjektet skal være en tjeneste for inkludering og sosial deltakelse, for endring av roller og selvoppfatning, for mestring, utvikling og vekst- en kommunal strategi for utjevning av sosial ulikhet i helse.
Kurset "Maling som terapi" var ved sin avslutning. Det kom over 70 personer på utstillingsåpningen. Vi hadde musikalsk innslag, jordbær og chamapagne i stettglass. Gjennom prosjektorbildene på veggen ble hele arbeidsprossesen godt dokumentert. Konsentrerte kursdeltakere i kunstnerisk utfoldelse. Bildene var nummerert og møysommelig hengt opp i kunsthallen. Det var en vellykket åpning av en annerledes utstilling. Vi er nå i gang med malerkurs nummer tre og har planlagt ny utstilling til høsten - også denne gang med troen om å lykkes.
Mer informasjon om samarbeidsprosjektet "Aktiv fritid for alle" som vi er en del av kan du lese her.
Flere gjesteblogger kan du lese her.
Referanseliste
B. Hauger, T.G. Højland, H. Kongsbak. (2009). Organisajoner som begeistrer. Oslo: Kommuneforlaget AS
Meld.St.10. (2011-2012). Kultur, inkludering og deltaking. Oslo: Det kongelige kulturdepartement.
S. Hertz. (2011). Barne og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Gyldendal Norsk Forlag AS.
A. Midtsunstad. (2013). Fritid med bistand - en metode for sosial deltakelse. Fagbokforlaget AS
G.K Natvig. (1998). Troen på å lykkes fremmer atferdsendring. Publisert i Sykepleien nr.14/1998.
Hentet fra: http://www.stiftelsen-hvasser.no/documents/Tropaaaalykkesfremmeratferdsendring_GerdNatvik.pdf
Prop. 91 L. (2010-2011). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Lov om kommunale hehelse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Hentet 2013 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-91-l-20102011.html?id=638731
Fritid med bistand. (2013). Hentet fra: www.fritidmedbistand.no
J. Loga. (2010). Livskvalitet.Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.