Finnes det hijab til å trene i?
Hvordan få ungdommer til å møte opp til avtalt tid?
Hvordan hjelpe en ungdom som trenger mer enn bare fotball på fritida?

Siden starten i 2006 har prosjekt DELTA/ Uteteamet ved Senter for rusforebygging i Drammen kommune jobbet for å nå ut til ungdom med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Ett av tiltakene har vært DELTA Aktivt, som bygger på metoden Fritid med bistand. DELTA prosjektet tar utgangspunkt i oppsøkende sosialt arbeid i flerkulturelle Drammen og Helsedirektoratets satsningsområder "Tidlig intervensjon på rusområdet". Målet har vært å få ungdom i målgruppa ut i aktivitet. I løpet av de to årene som har gått siden de første ungdommene ble med i DELTA Aktivt, sitter prosjektets medarbeidere igjen med mange interessante erfaringer. Metoden Fritid med bistand har bidratt til å berike mange ungdommers hverdag, men i prosessen har også de ansatte i prosjektet fått påfyll på sin egen sosialfaglige kompetanse og kulturforståelse.

I snart ti år har Uteteamet i Drammen kommune drevet oppsøkende sosialt arbeid med ungdom i alderen 13-23 år. Gjennom sine arbeidsmetoder kan Uteteamet tilby råd og veiledning, samt praktisk hjelp til det den enkelte ungdommen måtte være opptatt av. Tjenesten er frivillig og underlagt taushetsplikt. Uteteamet holder seg oppdatert på ungdomsmiljøene i byen og har på bakgrunn av dette utarbeidet flere rapporter og prosjekter for å bedre oppvekstvilkårene i Drammen.

Prosjekt DELTA hadde sin spede begynnelse i Uteteamet ved Senter for rusforebygging høsten 2006. I ett år var prosjektets medarbeidere på planlegging - og kartleggingsstadiet, før tiltakene kunne bli satt ut i live vinteren 2008. Prosjektet hadde som mål å utvikle nye måter å jobbe på for å nå ungdom i sviktsonen, med utgangspunkt i oppsøkende arbeidsmetoder. Prosjektets målgruppe skulle være minoritetsungdom i alderen 13-25 år, og deres familier. Prosjektet ønsket et større fokus på hvordan etnisk minoritetsungdom opplever forventninger fra ulike miljøer, kulturer, venner og familie. På bakgrunn av dette ble det utviklet fire ulike tiltak som ved hjelp av ulike strategier ønsket og skape kontakt og dialog med ungdommene i målgruppa. DELTA Jente, DELTA Familie, DELTA Arena og DELTA Aktivt er fire ulike tiltak som med ulike arbeidsmetoder ønsker å nå minoritetsungdom. Denne teksten fokuserer på DELTA Aktivt. Mer informasjon om de øvrige tiltakene finnes på utekontaktene.no. 

DELTA Aktiv og Fritid med bistand
DELTA Aktivt er et tiltak hvis viktigste oppgave er å styrke relasjonen til prosjektets målgruppe, samt støtte disse ungdommenes innpass på nye fritidsarenaer. Metoden som benyttes er en tilpasset versjon av Fritid med bistand utviklet av Kristiansand Kommune. Fritid med bistand er en metode som skal hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i selvvalgte aktiviteter. Viktige stikkord for metoden er ønsker, drømmer, behov og muligheter. Uteteamets DELTA -prosjekt har benyttet seg av metoden, men forsøker å bruke den i arbeidet med å skape relasjoner til ungdom og foresatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Metoden er bygget opp av seks trinn som skal sikre god oppfølging av (i Uteteamets tilfelle) ungdommen.

Minoritetsungdom i Drammen
20 prosent av innbyggerne i Drammen har innvandrerbakgrunn, mot 8,3 prosent på landsbasis. Det vil si at hver sjette Drammenser har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, det er bare Oslo som har en høyere andel med innvandrere (IMDI- rapport 5H - 2007: s.9). Dette vises også i ungdomsmiljøet i Drammen. Uteteamet møter mange ungdommer med innvandrerbakgrunn når de er ute i de ulike ungdomsmiljøene. De fleste av disse ungdommen er 2. generasjons innvandrere, og lever med noen utfordringer knyttet til nettopp denne rollen. Disse ungdommene forholder seg til foreldrenes kulturelle praksiser på den ene siden, mens på den andre siden er de født og oppvokst i Norge med de kulturelle føringene det innebærer. De blir møtt med ulike forventninger i de ulike referanserammene de befinner seg i. Familie og venner er to forskjellige arenaer som krever ulik praksis fra den enkelte ungdommen.

De aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn som uteteamet har vært i kontakt med, har en oppfatning av at skolen er en viktig arena for deres barn. Å satse på skolen er for mange en god strategi for å bli inkludert i samfunnet (BLD - Rapport 2009). Tall fra statistisk sentralbyrå viser at blant andregenerasjons innvandrere , tar 35 prosent høyere utdanning. Blant befolkningen generelt (19-24 år) er dette tallet 30 prosent (BLD- Rapport 2009). Det er ser altså ut til at unge med minoritetsbakgrunn er godt integrert i skolesystemet. Det stiller seg derimot annerledes på fritidsarenaen.

Inkludering i fritidsmiljø
Ungdom med minoritetsbakgrunn deltar mindre i organiserte aktiviteter enn etnisk norsk ungdom. Gutter med minoritetsetnisk bakgrunn er noe mindre representert enn norske gutter, men ikke mye lavere. Det er tydeligst blant minoritetsetniske jenter, hvor deltagelsen i organiserte aktiviteter er mye lavere enn blant jenter med norsk bakgrunn (BLD- Rapport 2009:13).Dette er faktum som prosjektet også har erfart.

Fritiden er viktig inkluderings- og sosialiseringsarena for svært mange barn og unge i Norge. Når man faller utenfor lokale fritidstilbud, vil dette få konsekvenser også ved andre sider av ungdommens dagligliv. Ekspertgruppen fra Barne- og likestillingsdepartementet som jobbet med rapporten om ungdoms fritidsmiljø bekrefter det ungdomsarbeidere ser i sitt arbeid. Ungdom med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de som ikke deltar i fritidsaktiviteter.

Prosjekt DELTA's bruk av metoden "Fritid med Bistand"
Våren 2008 kom de første ungdommene ut i fritidsaktiviteter gjennom DELTA Aktivt. I prosessen som har funnet sted i de snart to årene som har gått, gjør det mulig for prosjektet og peke på noen føringer og utfordringer som har dukket opp under veis.

Det var flere sider av metoden som appellerte. Blant annet prosessen i forkant av aktivitetsinngåelse, fokus på drømmeperspektivet og ikke minst "empowerment" tankegangen. Som uerfarne brukere av metoden Fritid med bistand kom prosjektgruppa opp i noen problemstillinger. Fritid med bistand legger til grunn noen føringer som skal følges før en person starter i ønsket aktivitet. Den er delt opp i seks trinn: 1. Uforpliktende informasjonsmøte, 2. Ønsker og drømmer, 3. Kartlegging , 4. Valg av aktivitet, 5. Finne tilrettelegger, 6. Inkludering. De fire første punktene har et arbeidsfokus som er gjenkjennelig for Uteteamet som helhet. I sitt daglige virke er det gjennom oppsøkende arbeid at Uteteamet kommer i en hjelperelasjon til ungdom. Neste skritt i prosessen blir å se de behovene og ønskene hver enkelt ungdom måtte ha, og sammen med ungdommen finne en vei til løsning.

Prosjektets medarbeidere merket allerede ved punkt 1 at det kan være utfordrende å finne ungdom som passer inn i målgruppa. Og ikke minst er det ikke alltid like lett å få ungdommene til å komme til avtalt tidspunkt. Startfasen med hver enkelt ungdom tok lengre tid enn antatt, og dette er en utfordring vi fortsatt møter snart to år etter oppstart. Dette er ikke ukjent for Uteteamet. Som et frivillig tilbud kan hverken Uteteamet eller de ansatte i prosjektet utøve press på ungdommene for å få de til å møte opp på avtaler. Ungdommene i Drammen kjenner til Uteteamet, og vet at de kan treffes på andre arenaer enn kontoret. Det er ikke nødvendig med avtaler og timebestilling for å snakke med Uteteamet. Dette er godt innarbeidet blant ungdom i Drammen.

I startfasen var kriteriene for deltakelse i tiltaket noe "friere", enn de som Uteteamet vanligvis opererer med. Dette var hovedsakelig fordi prosjektets medarbeidere trengte en innføring i metoden. Ut i fra et forebyggingsperspektiv var det universell forebygging som preget den første tiden av DELTA Aktivt. Senere ble fokuset flyttet over på et mer selektivt forebyggingsnivå. Disse ungdommene hadde andre forutsetninger og behov for tiltaket enn de første ungdommene. Helt fra starten har det vært utfordrene å få ungdom raskt ut i aktivitet. Når de første ungdommene ikke møter opp til avtalt tid, er det heller ikke en selvfølge at ungdommene med større behov skal klare det. Prosjektet har konkludert med at dette er en del av prosessen, og som ansatt i Uteteamet er det viktig med en stor dose tålmodighet og is i magen. Ungdom har en tendens til å komme når de er klare for det.

Hva er en "sviktsoneungdom"?
Ungdom med annen etnisk bakgrunn enn norsk drikker mindre enn norsk ungdom. Innvandrere med rusproblemer oppsøker i liten grad hjelpeapparatet. Det kan være flere grunner til dette, språk, kulturelle særtrekk og annen bakgrunn kan spille inn. Et viktig aspekt er også at hjelpeapparatet ikke alltid har nødvendig kompetanse på dette området. (rusmiddeletaten.oslo.kommune.no/).

Flere av ungdommene som er med i DELTA Aktivt har ikke hatt en uttalt rusproblematikk, derimot har det i større grad vært mer sammensatte utfordringer der kulturelle særtrekk har vist seg gjeldene. Gjennom tiltakene i prosjektet har det blitt gjort erfaringer som viser at denne målgruppen ofte har andre utfordringer i hverdagen enn ungdom med etnisk norsk bakgrunn. De befinner seg i et krysningspunkt mellom familie og samfunn. I prosjektet har arbeidsfokuset ligget i utsagnet "Balanseganger mellom forventet liv og opplevd liv i flerkulturelle kontekster". Dette har kommet tydelig frem i arbeidet med Fritid med bistand.

Ei tenåringsjente med minoritetsetnisk bakgrunn skulle få lov til å trene på helsestudio gjennom DELTA Aktivt. Her krevde det at de ansatte i prosjektet måtte gjøre litt annerledes forarbeid enn tidligere. Å finne treningsantrekk som både er heldekkende, ikke for varmt og ikke for trangt kan være en utfordring. I tillegg skulle antrekket oppfylle visse motekriterier som naturlig nok er viktig for ei tenåringsjente på ungdomsskolen.. Var det mulig å trene aerobic med menn i treningsrommet? Finnes det Hijab til å trene i ? I tillegg til å gi denne ungdommen en spennende fritidsaktivitet, fikk de ansatte i prosjektet et viktig tilskudd til sin egen kulturkompetanse.

Denne jenta var på ingen måte i fare for å "utvikle en rusatferd". Men hun hadde få sosiale treffpunkt utenfor skolen og familien. Prosjektets medarbeidere ser at hun i likhet med andre minoritetsetnisk ungdom befant seg i en "sviktsone" av en annen karakter enn den Senter for rusforebygging og Uteteamet vanligvis jobber ut fra.

I følge Henning Pedersen i sitt bidrag i "Ute / Inne" kan begrepet "sviktsone" vise til det tidsspennet i ungdomstiden hvor ungdom har urettmessig liten tilgang til relevante hjelpetjenester ( "Ute / Inne": 2006: s.266). Uteteamet kommer ikke ofte i en hjelperelasjon til jenter med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De har ikke samme kontakt med hjelpetjenestene som ungdom med mer synlige utfordringer. Ut i fra en slik oppfatning er det mulig å snakke om ulike sviktsoner. Prosjektet DELTA har et minoritetsfokus med et eget tiltak rettet mot jenter. Gjennom tiltaket DELTA Jente sitter prosjektet igjen med noen er faringer som bidrar til større bevissthet på problematikk rundt kjønn, bakgrunn og individuelle behov som har blitt tatt med i arbeidet med DELTA Aktivt.

Tidlig intervensjon
Som oppsøkende virksomhet har Uteteamet sin forankring i forebyggende arbeid. Også prosjektet har fokus på tidlig intervensjon, med særlig vekt på risiko og beskyttelsesfaktorer. Tidlig intervensjon handler om å gripe inn før selve problemet er fullt utviklet. I et slikt perspektiv er det ikke tilstrekkelig å kun fokusere på rus og russymptomer, men heller se helhet, der forskjellige faktorer virker sammen med, eller som en følge av hverandre.

Det er et mål å styrke beskyttelsesfaktorene for å minimere belastningen på den enkelte ungdommen (Veileder 15-1742: s.16). Noen viktige komponenter i denne sammenheng er familie, venner og miljø. Felles for disse tre er at alle kan fungere som både risiko - og beskyttelsesfaktorer. I DELTA Aktiv har prosessen i forkant, og ikke minst aktivitetsdeltagelse, vært et forsøk på å styrke det positive nettverket rundt hver enkelt ungdom. Håpet er at gjennom felles interesser skal ungdommen finne en positiv sosialiseringsarena. Familien spiller også en rolle for barn og unges uvikling. Er det høyt konfliktnivå i hjemmet, kan dette være en mulig risikofaktor (Veileder "fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet". 15-172: s. 18). I Uteteamet i Drammen har det vært en utfordring å komme i dialog med foreldre, og spesielt foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. I prosjektet kreves det at foreldre samtykker til at sønnen eller datteren får være med i DELTA Aktivt. Målet har vært å få til en god dialog med foreldrene underveis i prosessen. "Hvordan er det å være tenåringsforelder i Drammen?" "Er det noen spesielle utfordringer dere som foreldre møter i hverdagen med tenåringer i hus?" Noen slike spørsmål hadde vært interessant for prosjektet og fått innsikt i. Både ut i fra et hjelpeperspektiv rundt den særskilte ungdommen, men også i et kulturperspektiv. Det viser seg imidlertid for medarbeiderne at prosjektet har en lang vei å gå for å få til en bedre dialog med familien. Hovedfokuset har ligget på ungdom og prosessen i metoden Fritid med bistand. Foreldrefokuset har ikke blitt viet nok tid eller oppmerksomhet blant medarbeiderne. Hvordan kan DELTA få mer ut av samtalene enn bare en signatur fra de foresatte? Dette er et arbeidsfokus som vil bli viet større oppmerksomhet i fremtiden.

Frivillige tilretteleggere
Å få ungdom inn i tiltaket etter riktige premisser er en utfordring i seg selv. Men det skulle også erfares at det heller ikke var uproblematisk å få i gang et samarbeid med tilretteleggere på innsiden av aktiviteten. En slik tilrettelegger er en viktig del i prosessen. Denne personen skal fungere som en brobygger og kontaktperson mellom ungdom og prosjektmedarbeider, samt sikre god inkludering i fritidsaktiviteten (fritidmedbistand.no). Etter kort tid ble det klart at det var forskjell på frivillige bidragsytere og på lønnede ansatte. Flere ungdom har hatt et ønske om å trene på helsestudio. I utgangspunktet hadde ikke prosjektet noen innvendinger mot dette, men det skulle vise seg at det spesielt blant byens treningssentre var vanskelig å finne voksenpersoner med tid og lyst til å gjøre det "lille ekstra" for en ungdom i en ellers travel hverdag. Derimot har det vist seg enklere å rekruttere frivillige kontaktpersoner i andre fritidstilbud i Drammen. Dette kan henge sammen med at dette er personer som i utgangspunktet bruker fritiden sin på å engasjere seg i ungdomsarbeid i en aktivitet de er personlig involverte i. Denne erfaringen har ført til at prosjektet finner det vanskeligere å samarbeide med kommersielle aktører, selv om ingen skal utelukkes før kartleggingen av tilbudet har blitt gjennomført.

Drømmeperspektivet
I kartleggingsfasen av ungdom, var tanken at man skulle bli flinkere til å få dem til å se lengre frem i tid, ved å bruke drømmer. Sammen med ungdomsarbeideren skulle ungdommene reflektere over egne interesser, tanker og fremtid. Deretter kunne man finne veien for å komme frem til målet. I utgangspunket var Fritid med bistand tenkt som en gulrot for de som trengte det litt ekstra, eller for å styrke relasjonsbyggingen med enkelte ungdommer. Ut i fra denne tankegangen ville fritidsaktiviteten bli et delmål, mens selve relasjonsbyggingen var tenkt som hovedmål. Dette viste seg å bli et utfordrende aspekt i det praktiske arbeidet med ungdommene. Prosjektets ansatte erfarte at isteden for å møte ungdommene i tiltaket gjennom om en lengre prosess med samtaler rundt fremtidsdrømmer og interesser, ble ungdommene "solgt inn" i prosjektet med lovnad om å få være med på en valgt fritidsaktivitet. Dette vanskeliggjorde de planlagte prosessene i forkant av fritidsaktiviteten. Det kan være flere grunner til at dette ble utfordrende. En grunn kan være at informasjonen mellom prosjektet og Uteteamets ansatte ikke var klar nok. Uteteamet var med på å finne ungdommer til DELTA Aktivt, og med ett tilbakeblikk kan vi anta at ikke alle var like godt informert om de ulike trinnene i arbeidsmetoden Fritid med bistand.

Denne høsten har viktigheten av prosessen i forkant av aktivitetsinngåelse blitt prioritert i større grad. Uteteamets ansatte har blitt bedre informert om metoden Fritid med bistand. At relasjonsbyggingen underveis er et mål i seg selv har blitt klarere enn tidligere. Dette vises gjennom de behovene som kommer fram underveis i møtet mellom ungdom og prosjektmedarbeider.

Prosjektet har erfart at det dukker opp mange spennende og utfordrende samtaleemner i møtet med ungdommene. En samtale som i utgangspunktet skal dreie seg om hobbyer og fremtidsdrømmer, kan plutselig snu til å omhandle problematikk som berører ungdommens liv. Et eksempel er en ungdom som i utgangspunket bare kom for en uforpliktende prat om DELTA Aktivt, men som endte opp i en lengre samtale om vanskelige hjemmeforhold og ensomhet. Når prosessen i forkant av aktiviteten fungerer, ser vi at Fritid med bistand som metode fungerer godt i Uteteamets ungdomsarbeid.

Avslutning
DELTA i Drammen har i sin prosjektperiode bidratt til at mange ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn har fått et viktig tilskudd til hverdagen sin gjennom en aktivitet. Dette har hatt flere ringvirkninger utover aktivitetsdeltagelsen. Ved hjelp av metoden Fritid med bistand har prosjektets medarbeidere og ansatte i Uteteamet avdekket andre hjelpebehov hos ungdommene. Dette har vært en av flere positive følger som har blitt avdekt gjennom deltakelse i tiltaket. I tillegg har ungdommene gjennom metoden Fritid med bistand fått styrket sin medvirkning på eget liv. DELTA Aktivt fungert som en motivasjon til å komme videre i prosesser som for eksempel jobbsøking. Når DELTA Aktivt trekker seg ut av aktivitetskontrakten etter ett år, er det opp til ungdommen å finne en løsning for å fortsette i aktivitet. Virkelig "empowerment" i praksis.

Litteraturliste:
Erdal, Børge (red.) : "Ute / Inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom". Gyldendal (2006.)
Barne- og likestillingsdepartementet. Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltagelse og innflytelse (Rapport 2009)
Helsedirektoratet IS-1742; "Fra bekymring til handling. En veileder på rusområdet"
IMDi- rapport 5H - 2007; "Fakta om innvandrerbefolkningen i Drammen"
fritidmedbistand.no lesedato 28.11.2009
rusmiddeletaten.oslo.kommune.no/article28973-8809.html : lesedato: 07.12.2009.