Av prosjektmedarbeider Turi Midtlie Sandmoen, Elverum kommune
Prosjektet Aktiv fritid i Elverum har vært en del av et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner i Norge og knutepunktet Fritid for alle som Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse (Aktiv Ung) overtok fra 2013. 15 kommuner og bydeler fra ni fylker har deltatt i samarbeidsprosjektet over 3 år (2010 - 2013). Knutepunktet Fritid for alle har arrangert opplæringsseminarer og nettverkssamlinger som har vært av stor betydning for samarbeid, erfaringsutveksling og veiledning. Prosjektleder har vært Unni Hågensen og prosjektmedarbeidere Turi Midtlie Sandmoen og Morten Wærhaug. Prosjektet har hatt en styringsgruppe med medlemmer fra Sektor for familie og helse, Sektor for kultur, Sektor for Eiendom og NAV. I tillegg har ruskonsulent fra Fylkesmannen vært til stede på noen av styringsgruppemøtene.
Fagboka «Fritid med bistand. En metode for å støtte sosial inkludering» skrevet av Anders Midtsundstad (2013), er et ledd i dokumentasjonen til samarbeidsprosjektet «Aktiv fritid for alle».
Bakgrunn
Elverum kommune hadde i 2010 i overkant av 19 000 innbyggere. Elverum videregående skole hadde ca. 900 elever fordelt på henholdsvis studiespesialisering, yrkesfaglige utdanningsprogram og SAK (skole- og arbeidsforberedende kurs). Kommunen har også en av landets største ungdomskoler med ca 650 elever fordelt på 8.-10. klasse. Elverum er en av kommunene i landet som har høyest antall unge som ikke fullfører videregående skole. De som dropper ut og som møter en "lukket dør" i arbeidslivet er en spesiell risikogruppe for utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer.Elverum kommune har også utfordringer i forhold til at vi ligger over landsgjennomsnittet i debutalder når det gjelder alkohol.
Målsetting
Målsetningen var at deltakerne i prosjektet i løpet av en begrenset tidsperiode, minimum 1 år, skulle bli inkludert i en selvvalgt aktivitet. Hensikten med prosjektet er å formidle kompetanse og etablere gode organisatoriske løsninger for bruk av metoden FmB overfor målgruppen slik at risikoutsatt ungdom loses inn i ordinære fritidsorganisasjoner etter eget valg.
Målet var at deltakelse i en fritidsaktivitet skal gi positive ringvirkninger i forhold til livskvalitet og mestring. En annen, parallell målsetning er å formidle kunnskap om bruk av metoden Fritid med bistand (FmB) til Elverum kommune og frivillige organisasjoner, samt at kommunen får oppfølging i en prosess frem til en mulig forankring av dette som et ordinært tjenestetilbud. Prosjektets resultater implementeres i kommunenes handlingsplan.
Målgruppe
Risikoutsatte barn og unge i alderen 15- 20 år har vært målgruppen for prosjektet Aktiv fritid. I praksis har det vist seg at samarbeidsparter har ønsket en lavere alder med tanke på tidlig intervensjon. Yngste deltaker i prosjektet har vært 11 år. Prosjektet har hatt et rusforebyggende perspektiv, hvor målet var at risikoutsatte ungdommer inkluderes i aktiviteter som gir mestring og sosial tilhørighet.
Organisering
Prosjektet har vært forankret i Sektor for kultur i Enhet forebygging fritid, barn og unge.
Det har vært inndelt i tre faser. Først fase var planlegging, med ansettelse av prosjektmedarbeidere, oppstart og grunnleggende opplæring. Andre fase ble gjennomføring med to hovedmål - å øke kompetansen blant prosjektmedarbeiderne for å kunne gi målgruppen et så godt tilbud som mulig, samt å jobbe for å implementere FmB som "aktiv" metode i kommunen gjennom å øke kunnskapen i forskjellige avdelinger. Tredje fase var forankring og videreføring. Prosjektet har blitt fulgt opp og dokumentert kontinuerlig i hele prosjektperioden. Det ble vektlagt konkrete føringer for hvordan erfaringene fra prosjektet kan nyttiggjøres også etter prosjektperiodens avslutning.
Prosjektmedarbeiderne og prosjektleder har fått kursing i den relevante metodikken, og veiledning i bruk av metoden FmB. Videre har prosjektmedarbeidere tatt del i de nasjonale nettverkssamlingene to ganger i året, hvor prosjektmedarbeidere fra hele landet som jobber med FmB har møttes. Prosjektmedarbeiderne har deltatt i samtlige nettverkssamlinger som har vært gjennomført i prosjektperioden august 2010 til august 2013.
Det var ønskelig å kunne gi ca. 25 deltakere et tilbud over 3 år. De som fikk tilbud om å delta i prosjektet hadde en relativt stabil livssituasjon. I starten av prosjektperioden hadde vi fokus på organisering av prosjektet og opplæring, mens siste del av prosjektet på tilsvarende måte var knyttet til å dokumentere erfaring og implementere erfaringene i kommunen. I praksis ble det to år og 9 mnd. med arbeid for å sikre enkeltpersoner et godt tilbud, fordi etter 2 års prosjektperiode ble metoden FmB inkludert i daglig drift.
Aktiv fritid ble valgt som navn på vårt prosjekt. Vi er et lavterskeltilbud uten vedtak og venteliste. Vi har lagt vekt på dokumentasjon, og har brukt det elektroniske dokumentasjonsverktøyet Gerica. Det er avgjørende at dokumentasjon gjennomføres for å kvalitetssikre tilbudet. På denne måten blir det et hjelpemiddel for å vise hva ansatte og tjenesten skal følge opp, kommunikasjon med andre samarbeidspartnere som følger opp deltakere og journalen skal dokumentere i ettertid hva som faktisk har skjedd.
I Elverum kommune er prosjektet relatert til innsatsen innenfor folkehelse og forebyggingsarbeid, fattigdomssatsning og en helhetlig forebyggingsstrategi i forhold til barn og unge. Strategisk plan for Ruspolitisk arbeid 2010-2013 i Elverum kommune ligger til grunn for prosjektet Aktiv fritid.
FmB er også forankret i St. meld.nr. 30 (2011-2012) «Se meg!» kapittel 6 Tilgjengelige og helhetlige tjenester. Tjenesten kan gis som bistand til organisert deltakelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagte tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Mange har gode erfaringer med for eksempel å organisere etter metoden FmB.
Ressurser og økonomi
For årene 2010, 2011 og 2012 ble det gitt tilskudd på inntil kr 550 000,- per år fra Fylkesmannen i Hedmark, etter fullmakt fra Helsedirektoratet, tilskudd til kommunalt rusarbeid. Tilskuddet skulle dekke lønn til en 100 % stilling, inkludert ca kr 10 000.- til opplæring/nettverksarbeid. Det ble valgt å ha 2 x 50 % stillinger. Elverum kommune forpliktet seg samtidig til en egeninnsats til hver deltaker i prosjektet, kr 8000.-, øremerket kontingenter, innkjøp av utlånsutstyr samt godtgjørelse til de aktuelle organisasjonene.
Tilskuddsordningen ble avviklet 31.12.2012, og midlene ble fordelt til kommunene i form av økte rammetilskudd. Sektor for kultur har fått overført midlene for å gjennomføre prosjektet Aktiv fritid ut prosjektperioden, til og med 23.aug 2013.
Lønnsutgifter har vært kr 550 000 pr. år. Utgifter til utstyr, kontingenter osv for 32 ungdommer i løpet av prosjektperioden; totalsum kr 99 449.-.
Det vil si at det gjennomsnittlig har blitt brukt kr 3 108.- pr deltaker.
I praksis er det blitt brukt kr 0.- på seks deltakere som har vært med på aktiviteter arrangert av Ungdommens Hus. For fire av ungdommene har det blitt brukt mer enn kr 8000.- som var summen pr. deltaker. Kr 10 855.- er den høyeste summen som er blitt brukt på en deltaker. Dette er helt i samsvar med tanken om at noen deltakere kommer til å delta på fritidsaktiviteter som det følger mer utgifter med enn andre. Når det gjelder det økonomiske så har prosjektet hatt mindre utgifter enn antatt når det er beregnet kr 8000.- pr deltaker. Med
32 deltakere ble det kalkulert med kr 256 000, mens det reelle tallet er kr 99 449.-. Det vil si at i løpet av 3 år er blitt brukt i underkant av kr 100 000 for å inkludere 32 ungdommer i selvvalgte fritidsaktiviteter.
Kommunene har i økende grad blitt oppfordret til å sikre flere personer deltakelse i frivillige organisasjoner. Bruk av støttekontakter har blitt et sentralt virkemiddel for å oppnå en slik målsetning, men i løpet av de siste årene har mange kommuner tatt i bruk arbeidsmetoden FmB for å kunne sikre enkeltpersoner et tilbud i tråd med en slik målsetting.
Å bli inkludert i en selvvalgt fritidsaktivitet er en handling bare den som ønsker seg inn i dette nettverket, kan gjennomføre. Andre kan bidra til å gjøre det mulig, men den enkelte må selv delta aktivt i prosessen.
Tverrfaglig samarbeid og samhandling
Samarbeidspartnere internt i Sektor for kultur og i Enhet forebygging, fritid, barn og unge: Utekontakten, Ungdommens hus, Idrettspedagog, Flyktningetjenesten og Enhet aktivitet og fritid med bistand. Samarbeidspartnere internt i Elverum kommune er: barnevernet, barne- og ungdomsskolene, NAV, fastlege, helsesøster på ungdomskole og helsesøster for flyktninger
Samarbeidspartnere eksternt har vært ulike organisasjoner, klubber, lag, konfliktrådet og Elverum videregående skolen (Hedmark fylkeskommune).
Oppsummering av prosjektperioden
Det første tre månedene i prosjektet ble i hovedsak viet til oppstart, opplæring, planlegging, samt å etablere kontakt med samarbeidspartnere. Etter en og en halv måned tok vi inn de to første ungdommene i prosjektet. Vi hadde 25 ungdommer inne i prosjektet allerede i januar 2011. I løpet av perioden fra oppstart til juli 2012 hadde vi kontakt med 40 ungdommer. Samarbeidspartnere har kommet med henvendelser om ungdommer de har vurderte kunne ha nytte av å være deltaker i Aktiv fritid. Vi fulgte trinnene i metoden FmB, og startet med informasjonssamtale med ungdommen. Det har hele tiden vært fokus på at når vi har møtt ungdommene har det alltid vært på deres premisser i forhold til tid og sted vi har møttes, og hvem de har ønsket å ha med seg på samtalene. Det har vist seg i noen tilfeller i løpet av de første trinnene av metoden at ungdommen ikke har lyst til å være med eller allerede er inkludert i en aktivitet, og da ikke oppfylte kriteriet for å være deltaker.
16 gutter og 16 jenter har vært deltakere i prosjektet. Av de 32 deltakerne har 12 ikke-etnisk norsk bakgrunn, 5 jenter og 7 gutter.
7 deltakere har selv valgt å avslutte sin deltakelse i Aktiv fritid, 3 jenter og 4 gutter, av disse er 2 ikke-etnisk norske.
7 deltakere har flyttet fra kommunen mens de var deltakere i Aktiv fritid, 5 jenter og 2 gutter av disse er 2 ikke-etnisk norske.
12 deltakere ble selvgående i sin valgte aktivitet, 5 jenter og 7 gutter av disse er 6 ikke-etnisk norske.
5 deltakere i prosjektet er blitt overført til Oppfølgende team ved prosjektperiodens slutt. Det ble vurdert at disse trengte oppfølging videre samtidig som de selv også ønsket dette. Det var 3 jenter og 2 gutter, av disse er 2 ikke-etnisk norske.
1 deltaker er blitt overført til støttekontakttjenesten.
15 av deltakerne har prøvd to eller flere aktiviteter før de har funnet den rette aktiviteten. Dette er en erfaring vi tidlig gjorde oss, at mange av ungdommene trenger å prøve ut flere aktiviteter, før de finner det de har lyst til å holde på med.
Selv om 7 av 32 deltakere har valgt å avslutte i prosjektet Aktiv fritid av forskjellige årsaker, så har de alle vært med i en eller flere aktiviteter over en lengre periode. Vi kan anta at ungdommene har fått erfaring fra fritidsaktivitetene, og vi kan anta at de har fått et bedre selvbilde og økt mestringsfølelse. De har opplevd å være en del av et fellesskap som er viktig erfaring å ha med videre i livet. Et par ønsket å avslutte fordi de ville satse på videregående opplæring, og syntes at det ble nok med å ha fokus på skole. Håpet er at de etter en stund, med sin erfaring med fritidsaktiviteter, selv tar kontakt med et frivillig lag eller organisasjon for å bli medlem.
Flere av de som har flyttet har fortsatt med sin fritidsaktivitet eller fått andre tilbud i sin nye hjemkommune.
Over halvparten av deltakerne er etter endt tid som deltaker i prosjektet fortsatt med i en fritidsaktivitet, enten som selvgående eller med oppfølging av Oppfølgende team.
Vi har opplevd at samarbeidet mellom frivillige lag og organisasjoner, private aktører og oss, har fungert over all forventning. Det finnes utrolig mange imøtekommende og positive krefter ute i lokalsamfunnet vårt, som ungdommene og vi har dratt stor nytte av. Både ungdommene og prosjektarbeiderne har blitt møtt på en omsorgsfull og profesjonell måte som har skapt trygghet og tillit.
Metoden FmB er basert på at kontaktperson/tilrettelegger i frivillige lag og organisasjoner stiller opp for ungdommen. Det er en avgjørende faktor for metoden FmB. Kontaktperson/tilrettelegger har høy kompetanse på sin fritidsaktivitet, og er perfekt for å veilede ungdommen i den aktuelle fritidsaktiviteten som ungdommen har valgt ut fra sine drømmer, interesser og ønsker. Det er samhold rundt felles interesse, tilhørighet og vi-følelse. Fellesskapet og sammenligningsgrunnlaget styrker den positive utviklingen. Ungdommen blir inkludert i det ordinære ut fra egen interesse. Fritidsarenaen kan gi mestringsopplevelse som gir mot til å mestre på andre arenaer hvor ungdommen ferdes som f.eks. skole. Å lykkes på fritidsarenaen er kanskje både å finne sin plass, bety noe for andre og kjenne et ansvar for egen organisasjon.
Frivillige organisasjoner og lag har en sosialt integrerende evne, blant annet ved å være arenaer for et aktivt sosialt fellesskap, og ved å gi mulighet for tilhørighet og fellesskap. I sum kan dette utgjøre et fundament for nettverksbygging - utover kun fritidsaktiviteten.
De viktigste erfaringene
Suksesskriterier:
- FmB-metoden
- tett oppfølging av ungdommen og kontaktpersonen i frivillige lag/org
- tilgjengelige og fleksible prosjektmedarbeidere
- utprøving av aktiviteter
- økonomisk støtte til utstyr og kontingenter
- lavterskel - ingen venteliste, ingen vedtak
- tverrfaglig samarbeid
En viktig erfaring som er gjort i prosjektet, er at deltakerne krever tett oppfølging over lengre tid for å komme i gang med en fritidsaktivitet. En annen erfaring er at ungdom må få tid og anledning til å prøve forskjellige aktiviteter før de finner sin aktivitet.
Det kan ta tid for å finne rett aktivitet og startpunktet for deltakelse i en aktivitet kan være avgjørende for å fortsette. Men det er veldig viktig at ungdommene får prøve ut forskjellige aktiviteter og få nye erfaringer, og så kunne ta et valg om hva som er den rette aktiviteten. Det er viktig at vi som jobber med FmB har tid og tålmodighet til å la ungdom gjøre disse erfaringene.
Vi har erfart at en aktiv hverdag i form av ulike fritidsaktiviteter kan virke positivt i forhold til den endringsprosessen deltakerne er i. FmB kan være med på å skape en positiv livsstilsendring for risikoutsatte ungdommer.
Å arbeide etter metoden FmB krever at man som ansatt bruker tid på kvelder og i helger i inkluderingsprosessen. Å være særdeles fleksible med tanke på arbeidstider og arbeidsmengde er en erfaring vi har gjort. Midtsundstad påpeker at hvis prosjektmedarbeidere må begrense arbeidet på kveldstid er det en fare for at en ikke lenger kan arbeide i tråd med intensjonen i FmB. Vi har opplevd at arbeidsmengden periodevis er veldig stor, men at det ofte kan være stille om sommeren - noe som forklares med at mange av aktivitetene ikke driftes i sommerferien. Vi har også gjort oss den erfaringen at vi må jobbe med å få i gang ungdommene i aktivitetene etter ferier - spesielt etter sommerferien.
Vi kan se at vi burde ha vektlagt i større grad samarbeidet med foreldre/foresatte i starten, noe vi forbedret utover i prosjektperioden. Dessuten er en skriftlig plan ikke blitt vektlagt så mye som den kanskje burde ha gjort. Det har blitt mer muntlige avtaler, noe som slik vi vurderer det, fungert bra for alle parter. Det har stor betydning at dokumentasjon vektlegges.
Hvilke mål er nådd når det gjelder målsetting og aktiviteter
Målet var å kunne gi ca 25 deltakere et tilbud over den 3- årige prosjektperioden.
Vi har vært i kontakt med 40 ungdommer, og av disse var det 32 som var reelle kandidater for prosjektet. For de 8 ungdommene som ikke kom med i prosjektet var grunnen f.eks at de allerede hadde en fritidsaktivitet eller at de ikke ønsket å delta. De 32 deltakerne i prosjektet har alle gjennomgått de 7 trinnene i metoden FmB. Samtlige har kommet ut i en selvvalgt aktivitet. 15 av deltakerne har prøvd to eller flere aktiviteter.
I løpet av prosjektperioden har bruk av arbeidsmetoden FmB blitt forankret i ordinær drift. Med utgangspunkt i prosjektet Aktiv fritid ble i august 2012 Oppfølgende team opprettet i enheten Forebygging, fritid barn og unge, Kultursektoren.
En ansatt i tillegg til prosjektmedarbeider i Aktiv fritid utgjorde Oppfølgende team i oppstarten. Fra og med 1.oktober 2012 ble en miljøterapeut ansatt på midler fra Buf-etat for å ha oppfølging av enslige mindreårige som flytter ut fra bofellesskapene i kommunen og til egen bolig. FmB blir da benyttet i forhold til fritidsaktiviteter for denne målgruppen
Kritiske faktorer
Det er avgjørende med stabile prosjektmedarbeidere og en dyktig prosjektleder. Det er også essensielt med et godt samarbeid og god kommunikasjon med samarbeidspartnere i frivillige lag og organisasjoner, samt inn mot andre instanser i kommunen, fylkeskommunen og foreldre/foresatte. Vi er avhengig av godt tverrfaglig samarbeid, og at vi legger opp til en størst mulig grad av brukermedvirkning ved å imøtekomme ungdommenes ønsker og drømmer. God kjemi mellom tilrettelegger i den frivillige organisasjonen/laget og den aktuelle ungdommen, er også en avgjørende faktor.
I fasen med å sluse ungdommene ut av prosjektet har det vært avgjørende at økonomien sikres i forhold til videre deltagelse i aktiviteten. Det har vært en utfordring å få samarbeidspartnere til å overta det økonomiske ansvaret.
Veien videre
Aktiv fritid ble en del av Oppfølgende team fra august 2012. I august 2012 ble en miljøterapeut ansatt i Oppfølgende team i ca 60 % fast stilling. Fra 1.oktober ble Oppfølgende team utvidet med en miljøterapeut i 100 % stilling med tilskudd fra Buf-etat for oppfølging av enslige mindreårige flyktninger som flytter ut fra bofellesskap til egen bolig. Fra dato for avslutning av prosjektet Aktiv fritid (23.08.2013) ble prosjektmedarbeiderstillingen integrert i Oppfølgende team, 100 % fast stilling som miljøterapeut. Metoden FmB blir implementert som et verktøy i den daglige driften.
Vi mener at prosjektet "Aktiv fritid", metoden FmB er en forebyggingsmetode i forhold til risikoutsatte barn og unge. Fritid er en arena hvor ungdom kan være deltager/tilskuer og føle tilhørighet - være med og være viktig. Vi ønsker mer fokus på forebygging og mener at deltagelse i forhold til aktiviteter kan gi vekst på andre områder i livet. Selv om det er vanskelig å måle resultatene av forebyggende tiltak, mener vi likevel at forebygging rommer et stort potensial for menneskelig og samfunnsøkonomisk gevinst.
Resultater fra Aktiv fritid vil bli dokumentert i en masteroppgave.
Hva prosjektet Aktiv fritid har betydd for Elverum kommune Prosjektet Aktiv fritid har lykkes med å inkludere utsatte barn og unge i frivillige lag og foreninger. Det har her vært et bredt tverrfaglig samarbeid med kommunens øvrige sektorer/enheter. Det er gjennomført et implementeringsarbeid i forhold til utvalgte enheter i kommunen. Kompetansen prosjektet har gitt er sikret videreført ved etablering av Oppfølgende team som er et av lavterskeltilbudene i enheten forebygging, fritid barn og unge. 32 barn og unge i Elverum har vært deltakere i Aktiv fritid. De har kommet i gang med en fritidsaktivitet og fått oppfølging underveis av kontaktperson i frivillige lag/organisasjoner og prosjektmedarbeider. Å få følge sin drøm og interesse i sin fritidsaktivitet har gjort at deltakerne har fått en mestringsarena som de har lykkes på.
Aktiv fritid har etter 3 års drift blitt et kjent og populært tiltak for samarbeidspartnere.