Organiserte fritidsaktiviteter
Ungdom flest skaper sine sosiale nettverk på skolen - men ikke alle. Noen faller utenfor det sosiale miljøet som blir formet i løpet av skolehverdagene. Organiserte fritidsaktiviteter er åpne, forhåndsavtalte og voksenstyrte, og disse aktivitetene er derfor godt egnet for målrettet arbeid for sosial inkludering. Forskning har funnet at fritidsaktiviteter kan være konservative på den måten at dominerende verdier, normer og standarder blir rådende også her, men forskning har også funnet at slike verdier og normer kan bli gitt nytolkninger innenfor rammene av fritidsaktiviteter. Sosial tilhørighet og aksept kan dermed bli skapt innenfor fritidsaktiviteter.
Funksjonshemmet ungdom
Vi vet at det finnes ungdommer i samfunnet vårt som ikke er likestilte med andre ungdommer, og når denne manglende likestillingen stammer fra en funksjonsnedsettelse, sier vi at de er funksjonshemmede. I boken "Funksjonshemmet er bare et ord", definerer Lars Grue funksjonshemning som en undertrykkelse. Denne undertrykkelsen, skriver han, består av begrensninger på utfoldelsen til mennesker som har bestemte biologiske og/eller fysiologiske kjennetegn.
Funksjonshemmet ungdom kan oppleve at det å delta i organiserte fritidsaktiviteter er lite tilfredsstillende. Målsettinger som å få venner eller å få delta i en bestemt aktivitet, som dansing, svømming eller klatring, forblir utenfor rekkevidde. For noen er det slik at de fortsetter å delta til tross for at de må avfinne seg med sosial isolasjon eller delvis deltakelse i aktiviteten, men mange slutter. Etter gjentatte forsøk på deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, er resignasjon og konklusjonen om at fritidsaktiviteter ikke er et godt alternativ, nærliggende.
Sosial integrering
Vi ønsker sosial integrering på alle områder, og organiserte fritidsaktiviteter er godt egnet til å jobbe mot dette målet. Hvordan skal vi begynne? Å bli vurdert ut fra egne forutsetninger for deltakelse, og anerkjennelse og inkludering er viktige bestanddeler for at deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter skal bli en vellykket og tilfredsstillende erfaring for den enkelte funksjonshemmede ungdom. Samtidig som anerkjennelse og inkludering er nødvendig underveis, er det disse opplevelsene vi ønsker å gi - det er disse opplevelsene som er målsettingene.
Sosiale barrierer
Tilrettelegging er svært viktig, gjennom transport, fremkommelighet og å redusere andre fysiske hindre. Sosiale barrierer er vanskelige, men like viktige. Sosiale barrierer er ofte usynlige, men kjennes på kroppen av den som opplever dem i form av nedvurderinger, undervurderinger eller andre former for begrensninger av sin utfoldelse. I arbeidet med å redusere sosiale barrierer, kan disse tre punktene være til hjelp:
- Objektive kriterier for deltakelse - både den enkelte funksjonshemmede ungdom og personer rundt ungdommen kan iblant kapitulere for begrensninger i omgivelsene. Derfor kan det være greit å tenke på hva som skal til for å bli ansett som vellykket for alle og enhver; hva er objektivt sett kriterier som skal tilfredsstilles for at deltakelsen skal bli ansett som vellykket?
- Tilpasning til den enkeltes ønsker og behov - funksjonshemmet ungdom har ofte levd med sin funksjonsnedsettelse over lengre tid, og har inngående kjennskap til egen kapasitet. Ofte vet de selv hvilke tilpasninger som er nødvendige.
- Kunnskap - ingen vet alt, og kunnskap om lyssetting for å lette munnavlesing eller tips for redusering av bakgrunnsstøy kan være viktig. En funksjonshemmet ungdom er som regel ikke utdannet når det gjelder egen funksjonsnedsettelse, og heller ikke dennes pårørende. Interesseorganisasjoner har ofte allmenn informasjon tilgjengelig, i tillegg til oppsummeringer av erfaringer som mange har gjort.
Individuelle mestringsstrategier, individuelt ansvar?
Å snakke og tenke om egen funksjonsnedsettelse og funksjonshemning, og å lære seg strategier for å mestre personer i omgivelsene og situasjoner som oppstår, kan være godt for mange. Men det kan også bli slik at manglende sosial integrering blir forklart med henvisning til trekk eller egenskaper ved den enkelte funksjonshemmede ungdom, og at gode intensjoner om å hjelpe blir uttrykt gjennom ønsker om individuell endring - "Hvis du bare er mer utadvendt - " eller "Hvis jeg bare er mer utadvendt - ". Å finne balansegangen mellom individuelle mestringsstrategier og anerkjennelsen av at det eksisterer sosiale barrierer som ligger utenfor den enkeltes kontroll, og som bare kan bygges ned eller overvinnes gjennom samarbeid, kan lette tilværelsen for mange.
Teksten ovenfor er basert på NOVA-rapporten "Unge funksjonshemmede: Selvbilde, sosial tilhørighet og deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter". Rapporten kan du lese her.