Treningskontaktordningen er en fornying av velferds-ordningen som kalles støttekontakt og som mer generelt handler om å gi brukere støtte til en meningsfull fritid. Denne eksisterer i alle kommuner i Norge og betinger altså et samarbeid med førstelinjetjenesten. Treningskontakt-ordningen ønsker å legge forhold til rette for en mer aktiv behandling hvor bruker selv kan bidra til å styrke sin egen fysiske og psykiske helse. Det tas imidlertid hensyn til at det kan være vanskelig å komme i gang med trening på egenhånd, og treningskontaktordningen opererer derfor med treningskontakter som skal støtte den enkelte bruker i å drive med trening. Den nye treningskontaktkategorien har ikke klart å etablere noe eget rom i arbeidsdelingen og har i stedet blitt en variant av støttekontakten og konkurrerer i praksis om de samme stillingene i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten selv om det er ulik praksis i kommunene. Problemstillingene i min masteroppgave handler overordnet sett om treningskontaktordningen som en velferdshybrid. Det er denne hybride rammen som utgjør konteksten for treningskontaktens deltakelse og motivasjoner for å delta i et noe annerledes arbeidsforhold. Hovedkonklusjonen fra analysen er at treningskontaktordningen ikke skiller seg vesentlig fra den opprinnelige støttekontaktordningen, og at den opprettholder en klar hybrid posisjon som viderefører en sterkt dilemmapreget arbeidstakerposisjon for treningskontaktene.

Samfunnet er i dynamisk endring noe som uttrykkes gjennom institusjonelle tenkemåter, organisering, arbeid og fritid. Tusenårsskiftet representerer et tidsskille for frivillig organisering i Norge som markerer et sluttpunkt for den dominansen folkerørslene har hatt i det norske organisasjonssamfunnet, og gir samfunnsendringene vekst i den mer uforpliktende og uformelle aktiviteten som er rettet mot nærmiljø, kultur og fritid (Wollebæk og Selle 2002). Støttekontaktordningens "nye veier" handler om et nytt innhold med fokus på målrettet fysisk aktivitet, helsefremmende og forebyggende atferd. Treningskontaktordningen preges av at den prøves omskapt til en modell som passer inn i samfunnets trender som igjen kan rekruttere folk til oppdrag. Kommunene organiserer i dag ulike løsninger og metoder. Dagens ulike løsninger tar utgangspunkt i den opprinnelige støttekontaktordningen, men samtidig gis den en dreining som skal styrke den og gjøre den mer attraktiv for brukere å benytte seg av. Den skal også styrke mulighetene for at gode treningskontakter blir værende i oppdrag.

Det offentliges økte interesse for frivillig basert velferd, har skapt tette bånd mellom offentlig lønnet velferdsarbeid og frivillig ulønnet arbeid. Treningskontaktordningen representerer slik sett en hybrid, som blir liggende i et grenseland mellom byråkrati (det gamle) og bevegelse (det nye).  En hybridisering av tjenestene innenfor omsorgssektorene er i dynamisk utvikling, og avhengig av den sosialpolitiske agenda. Denne typen hybrider impliserer at skillelinjene mellom det frivillige arbeidet i sivilsamfunnet og det lønnede arbeidet i kommunene blir "vasket bort". Disse hybridene gjør det vanskeligere enn før å finne frem til særegne kjennetegn, og særlig uklare synes grensene mellom frivillig og offentlig å være på helse- og sosialfeltet (Wollebæk m.fl. 2000). Treningskontaktoppdrag preges av å ha en fot i hver av disse "leire". Dette kan utrykkes i uklare roller og en multifunksjonalitet i arbeidsutførelsen, mangel på ressurser, ansvarsforskyvning, eller uklare grenser mellom de involverte partene.  Treningskontakter føler de gir mye av tid og krefter og får lite tilbake av oppmerksomhet, anerkjennelse og penger. Kommunenes unnlatelse i å informere om ordningens konkrete brukerutfordringer, kan skape misnøye hos treningskontakter. De kan anse dette for å være tilsiktet da de i større grad ikke ville påtatt seg arbeidsoppdrag hvis de visste at gjennomførbarheten var så liten som den i praksis er. Treningskontaktordningen sliter utvilsomt med den utfordringen at det er vanskelig å drive en målrettet helsefremmende aktivitet av personer som innehar relativt små stillingsbrøker. Det er også utfordrende å få folk inn i rollen som treningskontakter da stillingsbrøken er så liten og arbeidet i liten grad representerer et moderne regulert arbeid med gode inntektsmuligheter, rettigheter og fremtidsmuligheter. "Den multifunksjonelle omsorgen", som kan defineres innen treningskontaktoppdrag, kan fungere som et "både - og", samt et "verken - eller" i dens konsekvenser.

Kritiske røster mener at det ikke er nok "bare" å endre oppdragets innhold da svakheten ligger i ordningens struktur. Treningskontaktordningen preges av at den er revitalisert innenfor en eksisterende struktur og slik overføres svakhetene som ligger i den opprinnelige støttekontaktordningen til treningskontaktordningen. Det å være sammensatt av strukturer som representerer både det lønnede kommunale omsorgsarbeidet, og det ulønnede frivillige omsorgsarbeidet har gitt ordningen en ramme for en rekke hybridiseringsdilemmaer. Treningskontaktordningens grenselandsposisjon viser seg altså som en tvetydig praksis i form av uklare og motstridende rolleoppfatninger for arbeidsoppdraget. Treningskontaktene får arbeidsoppgaver som utarter seg som ulike forventninger, og ulik rolleatferd skal håndteres.

Forventningene rettes mot dem både fra de kommuneansatte (ovenfra) og fra brukerne av treningskontaktordningen (nedenfra). Slik det er nå, representerer treningskontaktordningen altså mange dilemmaer for treningskontakten både gjennom arbeidsoppdrag, intensjoner, kompetanse og hvilke motiv som ligger bak deres arbeidsoppdrag. Når treningskontaktene innehar flere ulike roller som inneholder atferd som oppleves som uforenlig, kan det føre til en rollekonflikt som virker dempende på motivasjonen til å bli værende i oppdrag. 

Det å skape en revitaliseringsdiskusjon av støttekontaktordningen ved å introdusere et nytt og "revolusjonerende" konsept, kan jo i seg selv frembringe endringer. Det skapes en effekt alene ved lanseringen av støttekontaktordningen i en ny innpakning. I oppbygningen av det nye konseptet gis det mye ny oppmerksomhet, nye ressurser og fokus på viktigheten av et kompetansekurs som gjør både treningskontakter og brukere av ordningen motiverte. Det å være med i oppbygningen av noe nytt er betydningsfullt for alle involverte parter, og dette gir positiv smitteeffekt i å ville være med på dette nye og spennende. Likevel har denne entusiasmen for treningskontaktene sin del gradvis avtatt i erkjennelsen av at et arbeidsoppdrag av denne karakter skal utføres ut i fra en annens behov og ikke ens eget. Derfor er det viktig å få tak i den rette treningskontakten med den rette innstillingen både når det gjelder dens innhold (fysisk aktivitet), struktur (antall timer og lønn) og omsorg (ønsket om å hjelpe den andre). Det kan være at den viktigste funksjonen til treningskontaktordningen, er at den har åpnet nye veier inn til støttekontaktordningen. Dette kan bidra til å vise, kanskje enda tydeligere enn støttekontaktordningen på grunn av det nære samarbeidet med frivillige organisasjoner, at det er et behov for en videre diskusjon av levedyktigheten til velferdshybrider når disse skaper en strukturell (hybrid) ramme som arbeidstakere møter med motstridende motivasjoner, orienteringer og handlinger. For å unngå tilbakefall til ordinært støttekontaktinnhold, er det viktig å vurdere hvilke ressurser som er nødvendig for å nå de styrkende målsetninger. Om det skal skapes en mer levedyktig modell, vil dette kreve utvikling av en strukturell ramme som i langt høyere grad kan gi denne type omsorgsarbeid en større anerkjennelse. Samtidig er det viktig at de strukturelle rammefaktorene ivaretar den verdifulle sosiale kapitalen som finnes i sivilsamfunnet siden dette er et gode for brukernes velferd. Jeg vil avslutningsvis peke på at det finnes fordeler så vel som ulemper ved hybridiseringen. På den ene siden fastholdes arbeidet i den gamle dobbelte strukturen (og derfor kan det ikke utvikle seg til noe helt nytt) og på den andre siden representerer det også en sterkere orientering mot sivilsamfunnet og den ubrukte sosiale kapitalen der.

Hele mastergradsoppgaven som denne bloggen bygger på kan du lese her.

Litteraturliste:

Wollebæk, Dag og Per Selle (2002): Det nye organisasjonssamfunnet. Demokrati i utforming. Fagbokforlaget, Bergen.  Wollebæk, Dag, Per Selle og Håkon Lorentzen (2000): Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi. Fagbokforlaget, Bergen.