– Mange har sagt at jeg burde saksøke norske myndigheter for den dårlige behandlingen jeg har fått, men det er ikke hevn jeg er ute etter. Jeg vil ha forbedring, sier Amal Aden.
Foto: Marthe Berg-Olsen.
– Frivilligheten gjør en fantastisk innsats når det gjelder integrering av flyktninger – mye bedre enn de som blir betalt. De er alltid der og ser aldri på klokken, sa den somaliske forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden.
Tilbudet til de som faller utenfor samfunnet og trenger støtte ville vært mye bedre hvis de ulike instansene i det norske hjelpeapparatet samarbeidet bedre, mener Aden. Barnevernsansatte burde ikke være redde for å ta omveier rundt taushetsplikt og lovgivning hvis det er til barnets beste.
– Barn og flyktninger må bli hørt og forstått. De må bli sett som mennesker og ressurspersoner, ikke ting. Én person som har det vondt, er én for mye, sa hun i sitt innlegg.
Fikk ting, ikke kjærlighet
Amal Aden vet hva hun snakker om. Hun kom til Norge som flyktning fra kriserammete Somalia da hun var bare 13 år. Begge foreldrene ble drept da hun var to, og Aden vokste opp som eneste jente i somalisk militærmilits. Kontrasten var stor da hun kom til Norge.
– Verken fosterhjem eller barnevernsinstitusjoner klarte å takle meg, så jeg ble plassert alene i en leilighet uten å kunne språket og uten å kjenne noen. Jeg fikk TV og alle mulige ting, men ikke kjærlighet, sa Aden.
Sosial integrering og sosial eksklusjon var tema under konferansen «Fri tid for alle».
– Eksklusjon og inkludering går igjen som en rød tråd i Amal Adens bøker. Og med hennes bakgrunn så er det vel ingen som kan belyse dette temaet bedre enn akkurat henne, sier høgskolelektor Berit Bareksten.
Fast post på statsbudsjettet
– Vi slår rundt oss med fine ord som «sosial inkludering», men hvordan håndterer vi det i praksis? Jeg tror vi må ta utgangspunkt i oss selv og tenke at det er flere fellesnevnere enn motsetninger mellom friske mennesker og de som trenger hjelp, sier Bareksten.
Konferansen samler alle som jobber i feltet – frivillige organisasjoner, kommunalt ansatte, Flyktninghjelpen, frivillighetssentralen og mer. I tillegg har studentene ved videreutdanningen Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige konferansen som del av undervisningen.
Eksamensoppgaver blir til prosjekter
Siden 2002 har videreutdanningen hatt fast post på det norske statsbudsjettet. Utdanningsleder og høgskolelektor Inger Helen Midtgård håper at finansieringen vil bli opprettholdt også til neste år, for hun ser at utdanningen har stor betydning i praksis.
– Studentene våre tar med seg det de lærer her og setter i gang konkrete prosjekter i sine kommuner. Et eksempel er en student fra Kvinnherad som tok utgangspunkt i eksamensoppgaven sin og fikk eksterne prosjektmidler til å ansette tre personer i kommunen for å iverksette metoden Fritid med bistand, sier Midtgård.
Prosjektene bidrar til økte ressurser og blir ofte en del av den eksisterende driften etter prosjektperioden.
– Det viser at eksamensbesvarelser fører til fagutvikling og direkte endringer i kommuner og i frivillige organisasjoner, sier hun.