I Norge er lik rett til fritid en menneskerettighet (CRPD artikkel 30). Ferie er en viktig del av vår fritid. Andelen personer med utviklingshemming som har gjennomført en feriereise på minst en uke i året har ligget på i underkant av 60 prosent. Til sammenligning reiser rundt 80 prosent av befolkningen på minst en lengre feriereise i året (SSB 2007). Vi trenger mer kunnskap for å forstå hvorfor det er slik.
Mange barn og ungdom med en utviklingshemming reiser gjennom sin oppvekst på ferieturer med sin familie, men når de selv blir voksne og flytter inn i egen bolig er ikke dette lenger en selvfølgelighet. Dette skjer selv om det i Norge legges stor vekt på at alle skal gis mulighet til å delta på lik linje, uavhengig av individuelle forutsetninger. Vi har et nasjonalt og internasjonalt regelverk som legger vekt på at vi på alle samfunnsarenaer skal arbeide for å få fjernet skjevheter og fremme rettigheter som danner grunnlag for et verdig liv (Helse- og omsorgsdepartementet 2013, Kulturdepartementet 2015 og FN 1948 og 2006).
Dagens situasjon
Mulighetene for en feriereise bestemmes for voksne personer med omfattende ledsagerbehov av kommunens praksis og den enkeltes økonomi når hjelpebehovet krever at en trenger en eller flere ledsagere. Det foreligger ikke en plikt for kommunene å dekke utgifter til reise og opphold for sine ansatte eller andre som er med som ledsagere (Meld. St. nr. 45 (2012-2013), NOU 2016:17). For mange personer med utviklingshemming innebærer dette i realiteten et tap av et gode som kom ved gjennomføringen av ansvarsreformen. Tidligere fikk personer med utviklingshemmede dekket kostnadene gjennom institusjonens trivselsmidler uten å måtte betale personalkostnader. Når personer med utviklingshemming som bor i bofellesskap må betale egen ferie, reise for gjerne flere ledsagere som skal gå i turnus (inkl. nattevakt) og for vikar i bofellesskapet blir utgiftene svært høye selv om kommunen bidrar med et ferietilskudd. En ukes ferietur kan derfor komme til å koste kr. 100.000.- (Skarstad 2018). Årsaken til at det blir så dyrt er at personen har en funksjonsnedsettelse. Det kan vanskelig klassifiseres som noe annet enn diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse som er forbudt (CRPD artikkel 5).
Regjeringen har av flertallet i Stortinget blitt bedt om å legge vekt på meningsfulle fritidsaktiviteter i den kommende stortingsmeldingen om utviklingshemmede sine menneskerettigheter (Vedtatt av Stortinget 12. juni 2018). Rettighetsfesting av tilskudd fra staten til reise og opphold for ledsager og reell rett til tjenester når personer med utviklingshemming og andre med omfattende ledsagerbehov reiser på ferie er en sak som bør utredes nærmere i arbeidet med denne meldingen.
I alle landets kommuner skal den lovpålagte støttekontakttjenesten gi de som trenger det støtte til en meningsfull fritid. Vi har ikke en tilsvarende tjeneste som følger opp innholdet i ferien for personer med ledsagerbehov. Gjennom vårt arbeid håper vi å samle kunnskap og finne frem til løsninger gjennom et samarbeid som kan styrke målgruppens muligheter til å reise på selvbestemte feriereiser.
Kommunene har et ansvar for å utforme fritidstilbud basert på det enkelte menneskets ønsker, behov og forutsetninger. Støttekontakttjenesten er en måte å realisere dette på, men den er ikke tilstrekkelig. For å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre, ønsker vi å samle kunnskap, styrke og utvikle nye løsninger rundt tilrettelegging av den fritiden som kan knyttes til ferie og rekreasjon
Samarbeid – nøkkelen til nye løsninger
Solgården har som en ideell stiftelse i nærmere 50 år arbeidet for å tilrettelegge for gode ferieopplevelser for personer med ledsagerbehov. De tok høsten 2016 et initiativ til å etablere en arbeidsgruppe for å forberede et forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke og videreutvikle tilbudet rundt ferie og fritid for personer med omfattende ledsagerbehov. Arbeidet kom i gang som et ledd i oppfølgningen av NOU 2016:17 På lik linje.
I dag koordinerer Solgården dette arbeidet gjennom et tett samarbeid med Stiftelsen SOR, Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) som har ansvaret for å følge opp det nasjonale knutepunktet «Fritid for alle» i samarbeid med Helsedirektoratet.
Vi trenger økt oppmerksomhet rundt tilrettelegging av ferie for personer med utviklingshemming og andre med omfattende ledsagerbehov. En viktig oppgave i dette arbeidet er derfor gjennom samarbeid å forsøke å bidra til at at det settes i gang flere forsknings- og utviklingsprosjekt hvor personer med omfattende ledsagerbehov gis mulighet til å medvirke i eget tjenestetilbud rundt spørsmål på feltet ferie og fritid. For å sikre en oversikt er det utarbeidet en overordnet prosjektplan.
Litteraturliste
FN 1948: Menneskerettserklæringen
FN 2006: FN konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser.
Kulturdepartementet (2015). Frivillighetserklæringen – erklæringen for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor.
Meld. St. nr. 45 (2012-2013): Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og likestillingsdepartementet.
Skarstad, K. (2018): Politikken for menneskerettigheter. Stiftelsen SOR.
SSB (2007): Ferieundersøkelsen.