Rapporten "Unge funksjonshemmede. Selvbilde, sosial tilhørighet og deltakelse i fritidsaktiviteter" avdekker at en må legge mye bedre til rette for deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Dette ikke minst fordi fritidsarenaen er en viktig arena for utprøving, mestring, selvbilde og vennskap.

Undersøkelsen bygger på intervjuer med 29 unge funksjonshemmede i alderen 16 til 31 år. Informantene som kommer fra diagnosegruppene celebral parese, astma, nedsatt hørsel og epilepsi. Flertallet av personene som er intervjuet ser på organiserte fritidsaktiviteter som en konservativ arena hvor barrierer for deltakelse gjenskapes. Det er den enkeltes funksjonshemming som oppfattes som et problem som vanskeliggjør deltakelsen, og ikke manglende tilrettelegging eller sosial aksept. Skolehverdagen er dermed for mange den eneste arenaen hvor de møter og samhandler med jevnaldrende.

- Hovedfunnene i rapporten er at majoriteten av informantene ikke oppfatter deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter som viktig i deres hverdag. Dette kan skyldes at de tidligere har hatt negative erfaringer med slik deltakelse, og at de som driver organiserte fritidsaktiviteter, svikter når det gjelder å inkludere og integrere disse ungdommene og unge voksne forteller Mette Løvgren som har gjennomført undersøkelsen.

Møter fordommer

Informantene forteller om møter med fordommer og negative stereotypier i sitt sosiale miljø, enten dette er på skolen, innenfor fritidsaktiviteter eller andre arenaer i livet. Graden av sosial integrasjon er generelt lav. Samtidig er informantenes selvbilde og identitet tett knyttet til hvordan de oppfatter at deres omgivelser og jevnaldrende ser dem.

Diskriminerende barrierer

Funksjonshemmede unge og unge voksne møter ofte barrierer for samfunnsmessig deltakelse og sosial integrasjon. Økt kunnskap om slike barrierer er viktig for å oppnå økt likestilling for funksjonshemmede. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er en lovfestet rett for funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede. Deltakelse i slike aktiviteter kan fremme den sosiale integreringen av funksjonshemmede unge.

I rapporten legges det vekt på at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan bidra til sosial inkludering og følelse av tilhørighet, men organiserte fritidsaktiviteter kan også reprodusere det sosiale stigmaet og ekskluderingen som mange funksjonshemmede unge opplever på andre arenaer. Fysiske og sosiale barrierer hemmer funksjonshemmede unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og bidrar til et negativt selvbilde. Sosiale barrierer oppfattes ofte som naturlige og fikserte, og blir oftere sett som trekk ved det enkelte individ heller enn kontekstspesifikke betingelser for deltakelse. Den «usynlige» kvaliteten ved sosiale barrierer understreker nødvendigheten av å ha objektive kriterier for å evaluere hvorvidt deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er vellykket. På bakgrunn av intervjuene oppsummeres det som hindrer deltakelse i følgende punkter:

1. Sosiale barrierer: undervurdering av kompetanse og mestring, fordommer hos omgivelsene.
2. Fysiske barrierer: manglende tilrettelegging ifht. deltakere med hørselstap, tilgjengelighet, ivaretakelse ved epileptisk anfall o.a.
3. Manglende kunnskap om konsekvensene av den konkrete funksjonsnedsettelsen: nedsatt energinivå ved lungesykdom, nødvendig forhåndsregler ved epilepsi, gjenkjennelse av situasjoner hvor høreapperat ikke kan brukes eller i liten grad konpenserer for nedsatt hørsel.

På tilsvarende måte oppsummeres det i rapporten hva som bidrar til vellykket deltakelse:

1. Oppnåelse av egne målsetninger med deltakelse: disse er erkjente og ikke nedjustert som resultat av erfaringer.
2. Vurdering av den enkelte ut fra individuelle forutsetninger for deltakelse: tilpassede forventninger betyr at deltakeren og dennes prestasjoner vurderes etter eget beste nivå, ikke fravær av evalueringskriterier. Kunnskap om potensielle konsekvenser av den konkrete nedsatt funksjonsevne er viktig.
3. Opplevelse av anerkjennesle og inkludering: fritidsaktiviteten blir en arena for positive relasjoner til andre, hvor den enkelte opplever å bli sett, respektert og inkludert.Informantene som har gode opplevelser med deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter forteller at dette bidrar til sosial tilhørighet og et positivt selvbilde.

Utfordring for kommunene

Rapporten legger vekt på at fritidsaktiviteter som tilbys gjennom organisasjoner og lag er en velegnet arena for målrettet arbeid for integrering av funksjonshemmet ungdom. En etterlyser konkrete tiltak for at organiserte fritidsaktiviteter skal bli en slik inkluderende arena for funksjonshemmede unge og unge voksne.

Informatene i denne undersøkelsen er en sammensatt og uensartet gruppe med det til felles at de fleste ikke ser støttekontakt som et alternativ for dem. De oppfatter at dette er en tjeneste som er beregnet for spesielt utsatte eller sårbare grupper som de ikke identifiserer seg med eller kjenner seg igjen i. Utfordringen handler derfor ikke minst om å sikre et tilgjengelig tjenestetilbud i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner hvor en kan skreddersy et tilbud som sikrer en individuell oppfølgning for de som trenger dette. I denne sammenheng er det viktig å videreutvikle og styrke støttekontakttjenesten slik at flere opplever dette som en universell tjeneste som kan søkes av alle som opplever å ha behov for tilrettelegging på fritidsarenaen.  

Undersøkelsen har blitt til gjennom et samarbeid mellom NOVA, organisasjonen Unge Funksjonshemmede og Nasjonalt dokumentasjonssenter. Sistnevnte har sammen med Barne- og Likestillingsdepartementet finansiert undersøkelsen.

Rapporten kan du laste ned her.