- De innholdsspesifikke kravene i blir fjernet for å gjøre det lettere for kommunene. Det er lett i en storby med mye kompetanse, men kan bli problematisk i en liten kommune, sier filosof Egil H. Olsvik. (Foto: Ingebjørg Jensen)

Filosof Egil H. Olsvik fra Politihøyskolen inviterer gjerne til refleksjon rundt begrep som tillit og kontroll, empati, vennskap, myndiggjøring, kjærlighet og håp.

Han tar utgangspunkt i kontroll i betydning selvkontroll, ikke politimessig eller juridisk kontroll, og grunnlag for tillit.

- På en akse mellom tillit og kontroll er jussen på den ene siden av skalaen, og myndiggjøring av brukeren på den andre. Erkjennelsen oppstår best i kontrasten mellom ytterpunktene, sier Olsvik.

Etikk og tillit viktigere

Liberalisering av lovgivningen, med lovteksten og retningslinjer som er mindre spesifikke, gir ofte paradoksale konsekvenser: Økt fokus på moralsk kompetanse. Begrepet tillit blir viktigere, sier Olsvik, og pekte på at det nå blir lagt mer vekt på tjenesteyters etikk. I loven om sosiale tjenester kan man for eksempel finne ordlyden ”stiller ikke utrykkelige krav til…”:

- De innholdsspesifikke kravene er fjernet for å gjøre det lettere for kommunene. Det er lett i en stor by som Bergen med mye kompetanse, men kan bli problematisk i en liten kommune som Alvdal.

Da blir også tillit viktigere. Begrepet tillit kan tolkes på flere nivå: Politisk, byråkratisk, juridisk, kulturell og subjektiv tillit, og fungerer på alle disse nivåene, sier Olsvik.

- Har vi systemisk tillit, betyr det at vi har tillit til at organisasjonen følger regelverket, og at alt fungerer slik de sier det skal gjøre. Men fokuserer vi for mye på det, fører det til feilslutning og overstyrer det individuelle. Subjektiv tillit er en betingelse for systemisk tillit, men kan lett gli over i naivitet. I hverdagen til brukerne vil det alltid være spenning mellom de to, og det er en utfordring på det individuelle plan å finne balansen.

”Er jeg en byrde?”

Vennskap slik Aristoteles snakker om det, kan ikke puttes inn i en formel, understreker Olsvik. Modenhet, tilpasning, fleksibilitet og dømmekraft er viktige ingredienser. Det er forskjell på legalt vennskap, for eksempel støttekontakt, og moralsk vennskap. Det moralske er ikke regelstyrt, men varig og spontant. Du inngår frivillig i et slikt vennskap, som er preget av gjensidig velvilje, og hensikten med relasjonen må være åpen.

I boka ” Eksistens og dialog”, skriver Olsvik om kjærlighet og håp som ”livets meningsgivende grunnvoller”.

- Eksistens er å ha et meningsfylt nærvær med intensitet og klarhet, istedenfor å oppleve seg som utydelig og diffus, slik 15- årige Axel tok opp i et leserinnlegg i Aftenposten i mai, der han spurte: ”Er jeg en byrde for alle?”

I leserinnlegget skrev Axel Røthe. ”Jeg er 15 år, blind og trolig en av verdens mest ensomme ungdommer. Det er ingen som ringer meg. Det er ingen som ringer på døra og spør om vi skal finne på noe”. Han gikk på Smestad skole i Oslo og var en av gjengen, men synet gradvis dårligere og i 3. klasse var han helt blind og fikk epilepsianfall. Da han senere byttet han skole, mistet han etter hvert kontakten med den gamle vennegjengen. Nå savner han sitt tidligere liv.

- Axel tok opp problemstillinger som vanligvis bare kommer fra eldre mennesker. Autosofi, er evnen til å hegne om selvet, å føle seg elsk-verdig. Hva med Axel hvis hans autosofiske følelse svekkes?

Gi andre kraft

Olsvik peker på hvor viktig det er å hjelpe andre til å føle seg mer elsket. Han er fasinert av Natascha Kampusch, er en østerriksk kvinne som ble bortført som tiåring i 1998, og holdt fanget av sin kidnapper i åtte år, før hun klarte å flykte i 2006.

- I et av de første intervjuene etter at hun rømte fra fangenskapet, fikk hun spørsmålet ”hvordan overlevde du”. Hun svarte at hun inngikk en pakt med den seinere, voksne Natascha om at hun skulle komme tilbake og redde den unge Natascha. Det gikk jeg og tenkte på i flere uker: Hun hadde så sterk tillit til seg selv at hun visste at hun nå var trygg. Det er egenskaper vi alle kan oppleve. Å stifte denne tenkemåten i andre, må være verdt å utforske! Vi må ha mot til å tåle, for siden å kunne åpne Pandoras eske, som guden Zevs gjemte under frykt, fortvilelse og sorg. Ting trenger ikke skje nå, men i neste uke, neste år. Det gir håp!

Olsvik er glad for at det nå er mer fokus på framtid og mestring, og mindre på sykeliggjøring og medisinering.

- Myndiggjøring, empowerment, gir grunnlag for økt verdi. Skal en støttekontakt overføre kraft, må målet være nettopp det. Sosial deltakelse er et stadium i den gradvise sosiale og yrkesmessige tilpassingen i praksisfellesskap. Men folk er der de er. Det er ikke sikkert et autonomt medborgerskap er mål for alle. Noen har ikke utdanning som alternativ. Noen har ikke jobb som alternativ. Konformitetspresset er veldig sterkt, men det er også bestrebelsene på å bli oppfattet som likeverdige og unike.

Ingebjørg Jensen [ ingis.jensen@c2i.net]

Sist endret: 13.06.2012