Treningskompis er en variant av støttekontakt, utviklet i Alta kommune.
Ringer i vann
Sunniva B. Johansen (31) ble treningskompis fordi hun har en urokkelig tro på betydningen av fysisk aktivitet.
- Dette er delvis basert på egne erfaringer fra en periode da jeg var veldig syk. Fysisk aktivitet forutsetter noen rutiner: Du må ha hvilt, du må fått i deg mat. Dette forplanter seg til resten av tilværelsen. Og så er det jo disse endorfinene som bringer så mye bra med seg, sier hun.
Hun er treningskontakt for en ung kvinne. Til å begynne med var det nok å møtes uten å gjøre noe.
- Så begynte vi å rusle et par kilometer. I dag er det et helt annet tempo og helt andre distanser. Jeg merker veldig stor forandring, sier Sunniva.
Yess! Vi klarte det!
Treningskompisen legger stor vekt på relasjonsbygging.
- Jeg er selv med på å kurse nye treningskompiser. Der understreker jeg: Bruk tid på relasjonen. Det vil du alltid ha igjen for.
Sammen har Sunniva og brukeren prøvd ut en rekke aktiviteter: ski, topptur, badminton og trening i sal.
- Vi kom fram til at det som fungerer best er at vi går turer. Sommerens store mål var en tre mil lang tur, som vi trente systematisk mot. Og vi klarte det! Selvsagt ble vi slitne, men vi følte en veldig mestring, begge to, sier hun.
Kompis eller trener?
Hun tenker at treningskompis passer for alle som opplever at de har noen utfordringer, og som ønsker å gjøre noe med dem.
- Dette siste er viktig. Hva er brukerens motivasjon? Å komme seg ut i frisk luft, å få bedre kondisjon, å gå ned i vekt? Der ligger drivkraften, sier Johansen.
Hun innrømmer at det å være treningskompis til tider kan oppleves noe enveis.
- Kanskje brukeren ikke engang har lyst til å trene. Da er det viktig å huske sin egen rolle. Jeg er mer kompis enn trener. Jeg kan ikke gi meg, men må stå i situasjonen til vi kommer oss fra utfordring til «dette fikser vi». Og om jeg blir «dumpet» underveis, fortjener brukeren alltid en ny sjanse, minner hun om.
Får selv et puff
- Kommer du til å fortsette som treningskompis?
- Ja, det tror jeg. I en travel hverdag kan det være lett å tenke at man ikke har tid. Men dette har også den tilleggseffekten at jeg selv kommer meg opp av sofaen. Også for meg er det atskillig mer forpliktende når jeg har en avtale med noen, sier hun.
Sunniva snakker varmt om treningskompiskurs, og tror hun har klart å motivere flere til å bli med.
- Tankeeksperiment: Du har full økonomisk frihet til å forme treningskompis akkurat som du vil. Hva ville du gjort?
- Da skulle vi reist landet rundt og promotert ordningen. Dette er så lurt, og Alta er en foregangskommune. Med ubegrenset konto kunne vi jo gjort hva som helst. Hoppet i fallskjerm, klatret i fjell. Men siden det neppe kommer til å skje, vil jeg heller gjenta: Med en trygg og god relasjon mellom treningskompis og bruker er det meste mulig, avslutter hun.