1. Lovverk, saksbehandlingsregler og klagebehandling

Lovreglene som gjelder kommunens plikt til å tilby støttekontakt til personer som har behov for hjelp til sosialisering, finnes i både lover og rundskriv.:

Retten til kommunale helse – og omsorgstjenester framgår i pasient- og brukerrettighetsloven § som sier

Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5.

Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd, bokstav b.

Kommunen skal gi den som søker eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helse- og omsorgstjenester som pasient og bruker kan ha rett til.

Hvilke tjenester som kommunen er forpliktet til å ha tilbud om for sine innbyggere framgår av Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester § 3-2

§ 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne

Støttekontakt nevnes i Lovens § 3-2, som en av de tjenestene som kommunen er pliktig å tilby sine innbyggere

 

6.	Andre helse- og omsorgstjenester, herunder:

b.	personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,

 

Av andre rettskilder som omhandler hjelp til sosialisering, kan nevnes Rundskriv i-5/2007 om Aktiv omsorg.

Det er så langt ikke kommet utdypende rundskriv som omhandler støttekontakt , men den gamle sosialtjenesteloven hadde Rundskriv I-1/93, og dette er det rundskrivet som fortsatt gjelder.

Når en skal vurdere en lovregel må en se på lovens formålsparagraf. Den sier noe om hva som er lovgivers tanke om hva en skal oppnå med loven. Dette vil ha betydning for bruk av skjønn i saksbehandlingen når vi skal  vurdere om vilkårene for å få innvilget støttekontakt er til stede.

Helse – og omsorgstjenestelovens § 1-1 sier:

§ 1-1.Lovens formål

Lovens formål er særlig å:

1.	forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,

2.	fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,

3.	sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,

4.	sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,

5.	sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,

6.	sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og

7.	bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

 

Bistand til sosialisering er med på å sikre at den enkelte kan leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre ,        ( Pkt 3)

Rundskriv 1-5/2007 – Aktiv omsorg pålegger kommunen å foreta en individuell vurdering av behovet for støttekontakt, også for dem som bor i heldøgns boliger. Dette betyr at kommunen ikke automatisk kan avslå søknader fra personer  som bor i heldøgns boliger eller sykehjem.