Lovverk som regulerer kommunens plikt i forhold til opplæring og veiledning

Lov om Kommunalehelse – og omsorgstjenester § 4-1 sier dette om kommunens plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester:

§ 4-1.Forsvarlighet

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

Det foreligger ikke pr. i dag noen rundskriv som presiserer hva som ligger i opplærings-/veiledningsansvaret som kommunen har. Rundskriv I-1/93 til den gamle sosialtjenesteloven sier noe om dette, og presiserer at denne plikten ikke er begrenset til å gjelde for helsepersonell, men for alle som utfører arbeid hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, og da også støttekontakter. Dette rundskrivet gjelder inntil nytt kommer

I kravet  til forsvarlighet i støttekontakttjenesten ligger følgende :

Nødvendig opplæring i etiske problemstillinger ved det å jobbe som støttekontakt. I dette er hensyn som selvbestemmelse, kommunikasjon, taushetsplikt og grensesetting.viktige faktorer. Det er avgjørende for en vellykket støttekontaktrelasjon til bruker at en har nødvendig kunnskap om dette. Det er også viktig for at støttekontakten skal føle seg trygg i oppdraget. Avklaring av egen rolle opp imot øvrig hjelpeapparat bør også være en del av kommunens opplæring i forhold til støttekontakter. Dette for å unngå at ivrige støttekontakter overskrider grensene for sine oppdrag. Det kan også være nødvendig med opplæring i spesifikke behov som er begrunnet med brukers diagnose.

Praktisk gjennomføring av opplæring og veiledning – noen anbefalinger

Ideelt bør alle nye støttekontakter få tilbud om grunnopplæring. I en grunnopplæring får man ikke dekket samtlige problemstillinger som kan oppstå. Utfordringene i forhold til de ulike brukerne vil variere, og ulike diagnoser vil stille ulike krav til hjelperne. Grunnopplæringen bør derfor konsentreres om de generelle problemstillingene som alle støttekontakter kommer i kontakt med Dette er problemstillinger som etikk og taushetsplikt, selvbestemmelse og grensesetting. Det er også fornuftig å ha med noe om vanskelige problemstillinger som kan oppstå under oppdraget, selv om det er vanskelig å ha med alt som kan være aktuelt. Mange kommuner arrangerer halvårlige eller årlige grunnkurs hvor nye støttekontakter får tilbud. Det finnes ferdige kursopplegg for støttekontaktersom med fordel kan benyttes.

Det kan også være en fordel om det kan arrangeres jevnlige mer spissede opplæringer / temakvelder i forhold til spesielle diagnoser/ diagnosegrupper. Dette kan gjøre støttekontaktenetryggere i sine oppdrag, og gi inspirasjon og nye innspill. Det kan være fornuftig å benytte eksisterende fagkunnskap på de ulike diagnosene for å komme med innspill på slike temakvelder.

Spesielt om veiledning

Veiledning under oppdraget er av stor betydning for hvor vellykket oppdraget blir. Det kan gjøres på ulike måter, ut fra antallet støttekontakter som er engasjert av kommunen, og hvordan kommunen har organisert tjenesten. Det er en forutsetning at den som skal veilede støttekontakten har god kunnskap om brukers behov, atferd, og utfordringer og kan gi nødvendig hjelp i oppdraget. Veiledning kan med fordel gis av den fagtjenesten som ellers har tettest kontakt med bruker, f.eks avlastningsavdeling, bolig, psykiatritjeneste eller hjemmesykepleie. Det er en fordel hvis det kan legges opp til regelmessig veiledning, da erfaringene er at et tilbud om å ta kontakt ved behov ikke alltid er tilstrekkelig. En kan da forhåpentligvis unngå at det oppstår problemer i oppdraget som gjør at støttekontakt ikke holder i oppdraget sitt over tid.