Målgruppen for denne satsningen er personer over 18 år med ulike former for funksjonsnedsettelse. Tone L. Andreassen er ansatte med ansvar for å følger opp arbeidet med å styrke og utvikle støttekontakttjenesten. Nylig deltok hun på samlingen i Drammen i regi av det regionale nettverket for ansatte som tilrettelegger fritidstjenester i regi av kommuner og frivillige organisasjoner i Buskerud, Vestfold og Telemark.
På nettverksamlingen var Andreassen en av mange som inspirerte og som lot seg inspirere gjennom å dele erfaringer. Vi har intervjuet henne for å formidle erfaringene fra arbeidet de nå prioriterer å få på plass i Horten.
Brukernes ønsker og behov står i sentrum når kommunen systematisk gjennomfører en kartlegging.
- Det er helseservice i kommunen som mottar søknader om støttekontakt. De har en bestillerfunksjon. De gjennomfører derfor en innledende kartlegging og bestiller iverksetting av vedtak om støttekontakt. Helseservice har den første kontakten med bruker, de informerer om at støttekontakt kan gis individuelt eller i gruppe, og at koordinator vil informere mer om dette. Jeg kartlegger og utreder videre med bruker gjennom samtale hvor målet er å bli kjent og ikke minst finne frem til det tilbudet personen ønsker seg. Erfaringen er at de fleste har interesser i å delta i en gruppe med andre. Det er alltid individuelle vurderinger, og bruker har stor medvirkning. Når det er klart er min oppgave å iverksette på den måten det er best for den enkelte. Dette gjøres i samarbeid med bruker og eventuelt pårørende, og i noen tilfeller samarbeider jeg med en tjenesteansvarlig. I praksis følger vi prosessen i metoden Fritid med Bistand forteller Tone L. Andreassen.
Arbeidet har kommet god i gang, og 5 aktivitetsgrupper er etablert med bakgrunn i ønsker fra brukere.
- Rånegruppa drives av en støttekontakt sammen med 3 unge brukere med ulike funksjonsnedsettelser. Når bil er tema gjør det ikke noe at funksjonsnedsettelsene er ulike. Gruppeaktiviteten er bilturer til ulike aktiviteter i lokalmiljøet.
-Jentegruppa er en gruppe som består av 5 jenter som har ulik grad av utviklingshemming. De er i unge voksene, og ble satt sammen siden pårørende ønsket hjelp til å skape bedre relasjoner mellom jentene. Kartleggingen tydeliggjorde at de allerede var venner, og ønsket å være sammen i en gruppe. Enhet for Barnehabilitering og voksenhabiliteringen samarbeider godt om å følge opp gruppen. Ungdommene kommer selv med temaer som de er opptatt av. Når temaene krever det deltar helsesøster og ungdomskontakten på møtene med sin ekspertise. Det er engasjert to støttekontakter med utdannelse innen Barn og ungdom. Jeg som koordinator har koordinert gruppen, men støttekontaktene leder gruppen. Dette har vært et prøveprosjekt, som skal evalueres før sommeren. Jentene og pårørende er godt fornøyde.
-Turgruppa og Spillegruppa følges opp av en ansatt i voksenhabiliteringen. Personen har en 23% fast stilling for å drive gruppene. Det er 3 medlemmer i hver gruppe som møtes til faste tider. De har det til felles at de er unge gutter med ulike grader av autisme / Asperger.
-Syklubben følges i dag opp av en støttekontakt med 2 medlemmer som er godt voksne med nedsatt funksjon av ulike grader. I disse dager åpner de nettverket sitt slik at to nye medlemmer gis en mulighet til å delta i klubben som møtes jevnlig. Denne gruppa ble til av en ildsjel, støttekontakt kontaktet meg og ønsket å ta med seg to sammen, da hun trodde de kunne ha det hyggelig sammen. De møtes 1 gang i uka, hun henter de hjemme hos bruker, går tur sammen og avslutter hjemme hos seg selv med kaffe og håndarbeid, løs prat og hygge.
Så langt er det bare en av støttekontaktene som er fast ansatt. De andre er engasjert som oppdragstakere. Arbeidet følges tett opp. Underveis vil de vurdere om flere må engasjeres i faste stillinger.
Når vi spør om de har fått tilbakemeldinger fra brukerne kommer smilet. Det opplever at brukerne er veldig fornøyde. De opplever at aktivitetsgruppene vi organiserer er positivt. De gir uttrykk for opplevelse av mer fellesskap og de gleder seg til å møte de andre i gruppen. Noen har også etablert kontakt med hverandre på fritid utenom gruppeaktiviteter. Pårørende sier det har bidratt til en meningsfull fritid. De sier og erfarer i praksis at det har stor betydning å kunne delta i en aktivitet sammen med andre.
Voksenhabiliteringen sin erfaring så langt viser at grundig kartlegging og økt bruk av aktivitetsgrupper er en god måte å skape relasjoner og kontakt på mellom brukere. Når brukerne er fornøyde er det en utrolig tilfredsstillelse også for oss som er ansatte og oppdragstakere. Det inspirerer også til å utvikle seg videre. Flere tilbud må etableres hvor aktivitetsmålene styrer tilbudene som skal etableres enten det er deltakelse i en eksisterende aktivitet i nærmiljøet eller gjennom å etablere nye aktivitetsgrupper. Målet og ønsket videre er å starte et avlastningssenter med aktivitetsteam.
