– Vi er så flinke til å behandle det syke, men vi må også ta vare på det friske i menneskene, det som har vært der hele livet, sier kulturkoordinator Kari Håkerud i Vestre Toten kommune. (Foto: Privat)

«Slipp kulturen inn» startet som et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og omsorgsavdelingen:

– En fin kombinasjon, sier kulturkoordinator Kari Håkerud. Det startet som et prosjekt høsten 2004, og allerede i 2007 hadde det blitt så vellykket at det ble omgjort til en permanent ordning. Målgruppen er beboere på kommunens to sykehjem og seks omsorgsboliger, mennesker som vanskelig kan ta del i kulturaktivitetene, uten at kulturaktivitetene kommer til dem.

Vestre Toten har hatt rundt 300 ulike aktivitetstilbud for eldre hvert år siden starten for ti år siden. Det har vært tilbud som valpeshow og lydighetstrening, veteranbilkjøring, amatørteater, seniordans, visekvelder, korsang og trekkspillkvelder, ønskekonsert og fortellerstue, julekonsert, besøk av bygdekvinnelaget og sanitetsforeningen, kaker og sosialt samvær, trim og bingo, pynting av påsketre med skoleelever og barnehager, blomstersalg og lefesbaking, og mye mer.

Sonderer interessen

Det første de gjorde var å innkalle frivillige lag og foreninger til møte med kulturavdelingen. Rundt 70 møtte fram.

– De fikk et skjema med spørsmål om navn på laget, kontaktperson og hva de kunne bidra med. Ut fra svarene laget vi en oversikt, og så gikk vi i møte med institusjonene for å snakke om hva vi kunne tilby. Hver avdeling krysset av for hva de ville ha, for eksempel lefsebaking og trim. Ut fra den listen laget jeg en aktivitetsplan for flere uker framover, og inngikk avtaler med foreningene om tid og sted. Avdelingene skriver selv ut programmet ukentlig, gjerne med kopier til pårørende og andre som ønsker det.

– Forventer dere at tilbyderne stiller opp gratis?

– Nei, vi betaler honorar til profesjonelle som lever av sine opptreden, som Narum, Inger Lise Rypdal og Viggo Sandvik. De har vi hatt besøk av på institusjoner i forbindelse med at de var i kulturhuset vårt. Og vi har opplevd å få tilbake penger fra lokale artister som ønsker og sponse oss med sin opptreden. Siden har de opptrådd gratis flere ganger, forteller Håkerud, som understreker at Den kulturelle spaserstokken også er et tilbud i Vestre Toten.

Både ansatte og institusjonsledere er med på møtene, og de har ogå hatt representanter i prosjektgruppen. Håkerud har selv jobbet på sjukeheim i 30 år, og kjenner arbeidsrutiner og krav. Å ha kjenneskap til institusjonene, sammen med det at lederne gikk inn for prosjektet 100 prosent, medvirket til suksessen, mener hun.

På hver avdeling valgte de ansatte selv en kulturkontakt, og det har vært lite utskifting av dem siden starten i 2004. Kulturkontaktene blir årlig skolert sammen med øvrige ansatte på kulturavdelingen. Kulturkoordinatoren har jobbet en del med å få inn personer som kan sikre at at de opptredende blir tatt vel imot, selv om ikke kulturkontakten er på jobb.

Bedre trivsel

– Folkehelseperspektivet skal gjennomsyre alle samhandlingstiltak mellom kommune og frivilligheten, understreker Håkerud, som har inntrykk av at kulturtilbudene medvirker til at pasientene trives, spiser godt og sover godt.

Hun tror også at de ansatte har blitt mer bevisst på individuell oppfølging, trives bedre og gjør en bedre jobb. Kulturtilbudene kan forbygge slitenhet og utbrenthet blant de ansatte, samtidig som kulturaktørene får mye igjen, mener hun: Lag, foreninger og andre aktører føler seg verdsatt, og opplever at deres bidrag har stor verdi. Og som bonus: De pårørende blir tryggere, og føler at det er lettere å komme på besøk.

– Å samarbeide på tvers av tjenesteområdene har vært en fin måte å jobbe på, og en positiv erfaring. Nå er kommunen i gang med et samhandlingsprosjekt som ble vedtatt i september 2012.

Prosjektgruppa har representanter fra avdelingene for kultur, omsorg, helse, fra barnehagesektoren, Nav, frivilligsentralen, pensjonistlaget, ungdomsrådet, Rådet for funksjonshemmede og idrettsrådet. De har besluttet å videreutvikle eksisterende tiltak som har fungert godt, som «Slipp kulturen inn», «Aktiv omsorg», «Besteforeldre i skolen» og «Leksevenn for fremmedspråklige elever». I tillegg skal de kartlegge behovet for tur og besøksvenner, følge til arrangementer, skyssordninger og mye mer.

I Vestre Toten er det to sjukeheimer og seks omsorgsboliger.

– Blant tilbyderne er både barneskoler og barnehager. Hvordan har det gått?

– Jeg tror ikke det er disse ungene som kommer til å nappe veskene fra gamle i framtida! Barn og gamle er en god kombinasjon. I starten var noen foreldre i barnehagen litt skeptiske, og var redde at ungene skulle få se «så mye fælt» på sykehjemmene. Men de som reserverte ungene fra besøk i starten, trakk fort reservasjonen tilbake. Nå er det besøk fra barnehagebarn en dag i måneden, og en dag fra barneskolen, forteller Håkerud.

Holde tråden i livene

– Du har skrevet at dere har fokus på det friske. Er det med tanke på de demente?

– Nei, ikke bare dem. Vi er så flinke til å behandle det syke, men vi må også ta vare på det friske i menneskene, det som har vært der hele livet. Vi må holde tråden i livene deres, for eksempel gjennom «Min historie» som blir skrevet ned når de kommer i institusjonen. Har de for eksempel vært med i sangkoret tidligere, skal de om det gjelder trilles inn for å høre på det når det kommer på besøk!

Barn og gamle er en god kombinasjon [Vestre-Toten.jpg]I starten var noen foreldre redde at ungene skulle få se «så mye fælt» på sykehjemmene i Vestre Toten. Men de som reserverte ungene fra besøk i starten, trakk fort reservasjonen tilbake. (Foto: Privat)

– De gamle er forskjellige. Det er ikke alle som liker trekkspillmusikk eller andakt. Hvordan skal dere fange dette opp i aktivitetsplanen?

– Du kan ikke nå alle hele tiden. Det skal være allsidighet i programmet vårt. Men er det én som har glede av noe, skal vi få det til! , sier Håkerud, som har merket seg at sang og musikk slår an hos de fleste. En viktig faktor er at musikken er gjennkjennelig, og de eldre kan delta.

– Det nytter ikke å ta dem med på opera, hvis de aldri har brydd seg om det før! Vi ser at skoleungene lærer helt andre sanger nå enn de pasientene lærte. «Kan dere den?», spør de eldre. «Nei», sier elevene, men så har de gjerne lært seg den når de kommer neste gang.

– Eller når ungene kommer med tegnesaker og de eldre ser at de har 70 ulike farger å velge mellom, får ungene gjerne høre «jeg hadde én blyant, og den var jeg så redd for». Så forteller de om kopiblyanten som de måtte slikke på for å kunne skrive. Det blir spennende for ungene å høre om, sier Håkerud.

Kulturavdelingen har skaffet seg en helt spesiell inntektskilde for å spe på med til kulturtilbud på sykehjemmene utenom det de får gjennom Den kulturelle spaserstokken og legatmidler. De har laget ordtakskort med 150 ulike ordtak, der en leser opp ordtakets første del, så svarer den andre med den siste delen av setningen.

De har også aktivitetskort med ulike tema som «Din første skoledag», «etter skolevegen», eller «jul i gamledager». Spørsmål som «Gikk du på truger?» eller «kan du huske din første jobb» setter samtalen i gang mellom vikarer og eldre under stellet. Det fungerer så bra at de også har solgt kortpakker til sykehjem i kommuner over hele landet.

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@gmail.com]

Sist endret: 28.05.2014