Aktivitetsbasert avlastning ble utviklet i Lindås kommune. Tilbudet er et alternativ til de tradisjonelle måtene å organisere avlastningstjenesten. Gjennom kartlegging tas det hensyn til både foreldrene sine behov og de unges talent og interesser. Mange kommuner har latt seg inspirere av denne måten å jobbe på.

Det er derfor mange foreldre og fagpersoner over hele landet som nå stiller spørsmål ved hvordan dette er mulig. Sosionom Inger Helen Midtgård som tidligere arbeidet som koordinator for aktivitetsbasert avlastning i Lindås kommune er en av de som stiller spørsmål rundt dette. Hun arbeider i dag som høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Sammen med Karen Reimers som er jurist og høyskolelektor på samme arbeidsplass har de skrevet en kronikk.

Kva er musikkgjengen?

- Musikkgjengen er ein del av aktivitetsbasert avlasting i Lindås kommune. Retten til avlasting er ei lovpålagt teneste og kommunen har plikt til å gje eit eigna og forsvarleg omsorgstilbod. I musikkgjengen møtest unge med nedsett funksjonsevne, ein musikkterapeut og ein miljøarbeidar.  Musikkterapi pluss felleskap har blitt magi. Her får dei unge vist fram kva dei kan, utvikla sitt talent og utvikla venskap. Musikkgjengen har vore eit eventyr for dei unge, for fagfolk, for foreldre, søsken og familie, jamvel for politikarane som har fått oppleva musikkgjengen forteller Inger Helen Midtgård.

Ein av ungdomane seier det slik « Det er min dag i dag, det er måndag, det er musikkgjengen». Ei mor seier det slik « Dette er det einaste stabile tilbodet sonen min har hatt, han veit at det alltid er musikkgjengen om mandagane». Ein far seier « her har sonen min eit godt kulturtilbod, avlasting ellers vert lett berre oppbevaring».

Hva sier lovverket?

- Ifølgje  pasient- og brukerrettslova § 3-1, har brukar rett til å medverke ved gjennomføring av  eige tenestetilbod, og tilbodet skal så langt som muleg utformast i samarbeid med brukaren.  Brukermedverknad innber i praksis at brukar må få tilstrekkeleg informasjon og ein reell sjangse til å uttala seg før avgjørelsen er gjort. Brukarar skal involverast i dialog,- dei skal høyrast og involverast i prosessen skriver Karen Reimers.

Midtgård og Reimers minner derfor om at det stilles krav til kommunens saksbehandling.

- Musikkgjengen er også et tilbod som involverer to sett med brukarar, både foreldra som har vaksne heimebuande ungdomar, og dei unge sjølv, dette gjer den kommunale saksbehandlinga ekstra utfordrande.

Kommunestyrerepresentanten Ingrid Fjeldsbø frå Høyre, stillte i ein interpellasjon i Lindås kommunestyre 21. juni, spørsmål til kommunens saksbehandling i denne saken. Svaret hun fikk frå ordfører var følgende: «Det er  ikkje tatt stilling til korleis avlasting skal organiserast framover for dei som er i musikkgruppa.  Brukarar (…), vil få varsel om endring av vedtaket med frist til å uttale seg, før endringsvedtak vert laga. Alle partrettar etter forvaltningsloven vil bli tatt i vare».

Midtgård og Reimers minner om at i saker der kommunen vurderer å endre et tjenestetilbud, skal partene som en hovedregel skal gis forhåndsvarsel med mulighet til å uttale seg. Dersom det ikke er særlig byrdefullt for kommunen, skal forhåndsvarselet være skriftlig.

- Retten til forhåndsvarsel er eit grunnleggande, forvaltningsrettsleg prinsipp. Skal prinsippet om kontradiksjon ivaretakast, må brukarane involverast i ein dialog, høyrast og involverast i prosessen. Brukarmedverknaden må med andre ord vera reell. Dette prinsippet er ytterlegare forsterka i Pasient og brukarettslova  § 3-1: i saker som mellom anna gjeld avlasting skal det leggast stor vekt  på kva brukar meiner Midtgård og Reimers i sitt innlegg.

Kan kommunen fritt bestemme innholdet i lovpålagte tjenester som støttekontakt og avlastning?

- Ut frå prinsippet om forvaltningas frie skjønn, står Lindås kommune relativt fritt til å utforma eit avlastningstilbod som dekker behov kvar enkelt har for nødvendige, forsvarlege tenester. Dette fritek likevel ikkje kommunen frå å sikre reell brukarmedverknad i prosessen. Det skal leggast stor vekt på kva brukar meiner, og der kommunen kjem til eit anna resultat, må kommunen gjera greie for kvifor brukerens ønske ikkje vert tatt til følgje mener Reimers.

Midtgård og Reimers mener at kommunen i denne saken har tatt forbehold om endringer, men de har ikkje i tilstrekkelig grad  involvert brukerne slik de har sagt, og som lovverket krever.

- Brukarane har i denne saka fått vedtak om aktivitetsbasert avlasting, og ikkje spesifikt tilbodet musikkgjengen. I vedtaka deira går det fram at innhaldet i tenesta vil kunne variere over tid, og vil verta utforma i samråd med brukar/føresette. Skulle ikkje brukarane då fått informasjon om endringene på førehand og hatt ein reell mulighet til å uttale seg i god tid før avgjerd blir tatt? Ein telefon 14 dagar før avvikling av musikkgjengen, med melding om ei avgjerd som kommunen i realiteten alt har tatt, oppfyller ikkje kravet om brukarmedverknad mener Midtgård og Reimers.

Om kommunen hadde fulgt generelle saksbehandlingsregler, hadde brukerne fått et formelt forhåndsvarsel og en mulighet til å utsette iverksetting. DA ville endeleg avgjerd om nedlegging av musikkgjengen ikke blitt gjennomført før endelig avgjørelse og med mulighet for klagebehandling hos Fylkesmannen.

- Kommunens framgangsmåte har etter vår meining, i realiteten fråtatt brukarane sjangsen til å behalda tilbodet i musikkgjengen, og påverka endeleg avgjerd. Her er nokon sentrale spørsmål i denne saken:

• Har Lindås kommune i saksutgreiinga tatt omsyn til at dette er snakk om omfattande endringar i eit etablert avlastningstilbod gjennom 10 år,  og kva for konsekvensar  det vil få for familiane det gjeld?
• Har kommunen lagt stor vekt på brukarane av musikkgjengen sine meiningar? 
• Og har kommunen tatt omsyn til at dette dreier seg om ei sårbar gruppe ungdomar, med få andre reelle tilbod om fritidsaktivitetar, og familiar der tryggleik, kontinuitet og forutsigbare tenestetilbod er særs viktig?

Vi vil følgje opp denne saken på nettsiden. Det handler om brukere og pårørende sin retten til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud. Hvor går grensen? Denne saken kan kanskje være med på å gi oss et svar på dette.