– Påmelding av studenter fra hele landet bekrefter at det er behov for en utdanning som setter fokus på viktige kommunale oppgaver og tjenester som er lite omtalt i andre utdanninger, sier førstelektor Kristin Andresen Soldal. Hun har vært faglig ansvarlig for studiet siden det startet som en etterutdanning i 1993. Mer enn 300 studenter har vært gjennom etter– eller videreutdanningen fram til og med 2007.

Som en del av studiet har Høgskolen i Bergen hver vår fra 2003 arrangert en erfaringskonferanse, Fritid for alle, som har samlet vel 100 deltakere hver gang.

Fra 2006 ble det utviklet en mer desentralisert studiemodell med samlinger og kontaktlærere i Arendal og Tromsø i tillegg til Bergen. Studiet er delt i seks hovedemner: Velferdspolitikk, tiltak og tjenester på individuelt og kollektivt nivå, organisering og prosjektarbeid, rekruttering, veiledning av ikke–profesjonelle, opplæring og informasjon.

Viktig for kompetansen i kommunene

I 2007 ble videreutdanningen evaluert av Nordlandsforskning ved Trond Bliksvær og Hege Gjertsen. Evalueringen ble gjort på oppdrag fra Sosial– og helsedirektoratet.

Svarene fra studentene viser at utdanningen er viktig for hvordan de utfører egen jobb. Flere enn en av tre sier at de har startet prosjekter eller tiltak på arbeidsplassen som et resultat av videreutdanningen. I tillegg forteller nær en av tre at de har planer om å sette i gang prosjekter.

På spørsmål om hvordan videreutdanningen virker, svarer deltakerne at de først og fremst har blitt mer klar over at det er ulike måter å løse behovene på. Videreutdanningen har satt mer fokus på dette fagfeltet og gitt det en høyere status i kommunen. Evalueringen viser også at studentene har fått økt veiledningskompetanse. På det området sto mange kommuner svakt tidligere.

– Den økonomiske støtten fra Sosial– og helsedirektoratet gir studentene og kommunene et rimelig studium. Studentene oppfordres til å skrive eksamensoppgaver som kan knyttes direkte til den enkeltes arbeidshverdag. Mange studenter har fått ideer til og planlagt egne prosjekter som kommer brukerne til gode. Høgskolen har gjort erfaringer og laget materiell som kan være til nytte for flere i årene fremover, sier Soldal.

Mobilisere ressursene i gruppa

I studiet utnytter man at studentene er voksne mennesker med ulik utdannelse og erfaringsbakgrunn som arbeider med å legge til rette tiltak og tjenester for mennesker med særskilte behov. Et av målene for videreutdanningen er å mobilisere ressursene hos studentene ved å skape et fellesskap der studentene deler erfaringer, utveksler synspunkt og hjelper hverandre.

Det virtuelle klasserommet på it’s learning åpner for læring uavhengig av at studentene er på samme sted eller arbeider samtidig. I tillegg har det i 2006 og 2007 vært videooverførte forelesninger til studioer over store deler av landet og ferdiginnspilte forlesninger som kan lastes ned på pc eller kjøpes på DVD.

Studiet legger opp en veksling mellom oppgaver som gjøres når studenten selv vil og arbeid som må gjøres samtidig. Slik får man et strukturert løp der studentene arbeider seg gjennom ulike oppgaver som skal leveres via studiestøttesystemet til en bestemt dato.

Fra individuelt til fellesskap

Tradisjonelt har en person eller en familie blitt engasjert i forhold til en bruker. I løpet av den perioden man har hatt etter– og videreutdanningen for veiledere, kan man registrere mange nye løsninger. Det har blitt lagt mer vekt på aktivitet, felles interesser og grupper, for eksempel etter metoden fritid med bistand eller treningskontakt.

Evalueringsrapporten fra Nordlandsforskning har eksempler på at den desentraliserte undervisningen og planlegging av prosjekter også engasjerer studentenes kolleger. Studiet får studentene til å tenke alternativt. For eksempel hvordan støttekontakt kan brukes for eldre mennesker for at de kan få dekket noe av sitt behov for sosial kontakt.

Forskning og litteratur

På konferansen Fritid for alle i mai 2007 viste Kristin Andresen Soldal til viktig forskning og litteratur om tilrettelegging av fritid for de som trenger det. Fagfeltet blir på den måten tilført mye kunnskap. Noen eksempel på relevante arbeider er:

– R. Säfvenbom (red) (2005) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst. Universitetsforlaget

– Brita Nilsson (2004) Savnets tone i ensomhetens melodi. Åbo forlag

– Kloster, Lidèn og Lorentzen (2003) Frivillighetssentralen. Resultater erfaringer og forandringer. Senter for samfunnsforskning

– Tøssebro og Lundeby (2002) Statleg reform og kommunal hverdag. Utviklingsmemmedes levekår 10 år etter reformen. NTNU

– A. Midtsundstad (2005) Tillit, mestring og selvoppfatning. Masteroppgave, Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Leses fra: www.fritidmedbistand.no

– Mydland Evaluering av fritid med bistand. Prosjektrapport 20/2004 og 11/205. Agderforskning. www.fritidmedbistand.no

– K.A. Soldal (1997) Støttekontakter er svaret – men hva er spørsmålet ? Hovedfagsoppgave, UiB. Lastes ned fra: BORA–HiB.no

– T. Bliksvær (1997) Avlastning og støttekontakt. Omfang og praksis i kommunane. NF rapport 28/97

– Rappana Olsen Avlastning – et tilbud med mange fasetter, i Askheim et al (red) (2006). Sosiale tjenester for familier som har barn med funksjonsnedsettelser

– Mortensen & Fosse (2006) Empowermwnt i praksis. Evaluering av Kirkens bymisjons nærmiljøarbeid – Ada. Universitetet i Bergen

Oddvar Soldal, frilansjournalist

Sist endret: 01.10.2007