- Det er svært gledelig at støttekontakttjenesten kom inn i den nye lovteksten. Det er viktig også fordi det får større betydning når tjenesten står nevnt i loven, mener Kristin Helga Mehre (bildet), avdelingsdirektør for omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

”Hadde jeg ikke hatt fritidsinteressene mine, hadde jeg vært innesperra. De betyr mye for meg, de gir salve, det gir energi. Jeg opplever det som en ny kraft”.

Sitatet er hentet fra en bruker som får delta i fritidsaktiviteter takket være støttekontakttjenesten i kommunen.

- Sitatet bekrefter godt det vitenskapen også sier, at det er helsebringende å fylle dagen med noe meningsfylt og at det er viktig for alle å oppleve at man mestrer noe. Det gjelder både den fysiske og mentale helsen. Dette gjenspeiles også i de nye lovverkene våre og i andre statlige føringer.

De fleste kan selv velge fritidsaktiviteter ut fra våre forutsetninger. Sånn er det ikke for alle. Derfor er det viktig å finne ut hvordan vi kan bistå, sa Kristin Helga Mehre, avdelingsdirektør for omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

På er den tiende nasjonale erfaringskonferansen i regi av Høgskolen i Bergen, snakket hun om hva lovverk og styringsdokumenter sier om fritid, og om noen viktige virkemidler.

Offentlig ansvar

Mehre understreket hva som er regjeringens utgangspunkt, nemlig at det er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen.

- Vi skal forebygge mer, behandle tidligere, samhandle mer og dermed få et helhetsperspektiv så tidlig som mulig, for å kunne gi hjelp når det trengs, nært hjemmet. Vi skal gi god kvalitet, høy pasientsikkerhet, mest mulig tilpasset den enkeltes behov, sa Mehre, og viste til tre sentrale stortingsmeldinger, St. meld. nr. 25, ”Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer” (2005-2006), St.meld. nr. 47 (2008-2009) ”Samhandlingsreformen”, Meld. St. nr. 16, ”Nasjonal helse- og omsorgsplan”( 2011- 2015).

- Nasjonal helse- og omsorgsplan har staket ut den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Der oppsummeres også regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten.

- Regjeringen vil at befolkningen skal få økt kunnskap og bevissthet om helse, levevaner og egenmestring. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon, sa Mehre, som kalte samhandlingsreformen en retningsreform, som stiller store krav til omstilling i kommuner og spesialisthelsetjenesten i fremtida.

- For å nå målene og kravene i lovverk og styringsdokumenter, har regjeringen satset på fire virkemidler: Juridiske, faglige, organisatoriske og økonomiske, påpekte Mehre.

Inn i igjen i lovteksten

Blant de juridiske virkemidlene hører den nye loven om kommunale helse - og omsorgstjenester, og en ny folkehelselov. I formålsparagrafen til den kommunale helse- og omsorgstjenestloven er et av formålene å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

I § 3-2 og 3-3 står det om kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenestene, og her listes opp ulike tjenestetilbud som kommunen plikter å tilby, for eksempel helsestasjonstjeneste, fastlegeordning og helsetjenester i hjemmet. Kommunene skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester. Mehre minte om at forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helseomsorgtjenester, og skal dermed også gjelde for fritidskontakter, avlaster og frivillige.

I pkt 6 b står det om personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, mens avlastningstiltak kommer inn under punkt 6 d. Mehre er glad for at begrepet støttekontakt ikke forsvant ut av loven:

- I lovforslag som var til høring var støttekontakt kun nevnt i forarbeidene. Etter høringsrunden kom støttekontakt inn igjen i lovteksten. Dette er svært gledelig for alle som er opptatt av helhetlige og sammenhengende kommunale tjenester. Det er viktig også fordi det får større betydning når tjenesten står nevnt i loven.

Ny folkehelselov

Den nye folkehelseloven har to sentrale tilnærmeringer: Helsefremmende og forebyggende arbeid.

- Både kommunale helse- og omsorgtjenesteloven og folkehelseloven snakker om å skape gode forutsetninger for å ivareta egen helse og å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, respekt og synlighet. I den nye folkehelseloven har vi et perspektivskifte fra behandling og reparasjon, til forebygging og helsefremming.

Stortingsmelding nr. 25 foreslår en rekke tiltak og klare indikasjoner på måloppnåelse, sa Mehre, som også viser til at det i omsorgsplanen står at ”en aktiv omsorg strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid”.

Intensjonen er at tjenestemottakeren skal ha muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Den slår fast at tilbudet om dagaktiviteter er en del av kommunens omsorgstjenestetilbud.

Styrke frivillighet og videreutdanning

En viktig del av strategien er partnerskap med familie og lokalsamfunn, påpekte Mehre. Her blir det lagt vekt på å opprettholde, styrke og vedlikeholde den ressursen frivillighet utgjør.

- De fleste kommuner jobber mye med frivillighet, og vi ser at det å gi tilskudd på dette feltet virker stimulerende. Vi har flere tilskuddsordninger som går til informasjon, og til å opprettholde frivillige organisasjoner, fortalte Mehre, og viste blant annet til brosjyren ”Meningsfylt fritid”, utarbeidet i samarbeid mellom Askøy kommune og Helsedirektoratet, og ”Bli med!”, en idébrosjyre om eldre personer med demens, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen.

En annen viktig tilskuddsordning er ”Den kulturelle spaserstokken”, der kommunene kan søke fra en pott på nærmere 30 millioner kroner til tiltak for eldre.

I den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 8-2, omhandles undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning. ”Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, får påkrevd videre- og etterutdanning ”, heter det i loven.

Et av virkemidlene for å oppfylle kravene i loven, er videreutdanningen i regi av Høgskolen i Bergen, som kom i stand som et samarbeid med Helsedirektoratet.

- Videreutdanningen finansieres stort sett av Helsedirektoratet fordi vi vurderer den som svært viktig for å styrke kommunens kompetanse på området og ikke minst heve statusen og kvaliteten på støttekontakt og avlastningstjenesten.

Tre sentrale stortingsmeldinger:

* St. meld. nr. 25, ”Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer” (2005-2006)

* St.meld. nr. 47 (2008-2009) ”Samhandlingsreformen”,

* Meld. St. nr. 16, ”Nasjonal helse- og omsorgsplan”( 2011- 2015).

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@c2i.net]

Sist endret: 13.06.2012