Prosjektmedarbeider Lena Nordby fra Norsk Teknisk museum (t.v) og Ellen Wasserfall, fra GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, har erfart at et tilrettelagt museumstilbud fungerer i praksis. Nå vil de at flere museer skal hive seg på, og vil ha med helsepersonell, pårørende og frivillige som ledsagere.
(Foto: Ingebjørg Jensen).

I det toårige prosjektet ”Møte med minner” (MMM), er hensikten å bidra til gode øyeblikk for den som er rammet av demens. Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet, Norsk kulturråd og Extrastiftelsen.

Lena Nordby fra Norsk Teknisk museum og Ellen Wasserfall, fra GERIA, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, har erfart at et tilrettelagt museumstilbud fungerer i praksis.

Nå vil de at flere museer skal hive seg på, og vil ha med helsepersonell, pårørende og frivillige som ledsagere.

- Gå ut og gjør alle landets museer til et sted for personer med demens, sier Ellen Wasserfall med en liten omskrivning av Misjonsbefalingen.

Tre museer først ute

I dag er det rundt 70. 000 personer med demens i Norge, og tallet øker. Bevisstheten om en verdig alderdom, også i et demensforløp, har fått politisk gjennomslag, for eksempel i Demensplan 2015: ”Den gode dagen” og Stortingsmelding nr.10: ”Kultur, inkludering og deltaking” (2011-2012) fra Kulturdepartementet.

Først ute med museumstilbud tilrettelagt for demente i Norge, var tre Oslo-museer: Teknisk museum, Telemuseet og Oslo Museum - Bymuseet. Siden har en håndfull andre kommet til. I Danmark, Sverige, USA og Storbritannia har slike tilbud allerede eksistert en tid.

- Dette er et tilrettelagt tilbud der det må tenkes helhetlig fra de kommer inn til de går. Museumsansatte må kunne litt om personer med demens. Derfor har vi laget en helsefaglig opplæringspakke for museene. Den er beskrevet i håndboken ”Møte med minner” og kan brukes av de som vil være med å skape et museumstilbud for mennesker med demens. Nå skal håndboken spres til alle landets museer, men også relevante helsefaglige miljøer, forteller Wasserfall.

- Demensrammete trives på museum. Ledsagerne synes det fungerer godt. De siste som er kommet med er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Folkemuseum, Gamle Hvam, Kvinnemuseet, Norsk Skogmuseum, Ringve Museum, Maihaugen, Ullensaker museum og lokale demensmiljøer. Du kan ta kontakt med ”ditt” museum, fortelle om MMM og følge oppskriften i håndboken. Og ta kontakt for råd og tips, oppfordrer Wasserfall.

Møter minner på teknisk museum

Mange kjenner seg igjen når de ser kjøkkenet i Teknisk Museum. Her viser Lena Nordby fram et bilde fra den norske filmen ”Kvinnens plass”, fra 1956.
(Foto: Finn Larsen / Norsk Teknisk Museum)

Mandager, når Teknisk Museum er stengt og uten støy og andre forstyrrelser, er det tid for ”Møte med minner”. Tilbudet er tilrettelagt for små grupper, maks ti personer. Det er alltid to fra museet til stede, en formidler og en assistent, for å skape en følelse av trygghet.

De to museumsansatte tar i mot gruppen allerede utenfor museet når de ankommer, og håndhilser på hver enkelt. Slik føler de besøkende seg viktige og velkomne. Museet kan tilby to ulike omvisninger, den ene dreier seg om transport, med tema sykkel, trikk og kongelig automobil, den andre hus og hjem.

- Vi skal favne ganske bredt. En gruppe kan bestå av ansatte på sykehjem og dagsenter, pårørende, frivillige, av og til er også sjåføren en del av gruppa. Når det gjelder våre viktigste gjester, personer med demens, er de like forskjellige og unike som alle oss andre. De har ulike diagnoser, er i ulik alder og har ulik progresjon for sykdommen. Det kan være den tidligere bedriftseieren, mannen med en lang karriere fra forsvaret, eller den pensjonerte lærerinnen. Det kan være damen som bare er litt glemsom, men veldig glad i å prate, eller han som er helt taus under hele omvisningen, men som tør opp når vi drikker kaffe sammen etterpå og viser at også han har sitt å fortelle, sier Lena Nordby.

En fin måte å innlede en omvisning kan være med et lydinnslag tilknyttet temaet, for eksempel en ringeklokke når temaet er sykkel: Det virker stimulerende og inkluderende, også for de som er synshemmede.

- Når temaet er trikk har vi en ganske historisk tilnærming, for eksempel en elektrisk sporvogn fra 1894. Vi forteller om hvor fantastisk det var den gangen med et transportmiddel som ikke ble drevet av damp eller trukket av hest og om billetten som til å begynne med kostet bare 10 øre. Dette temaet er populært. Det har framkalt et mangfold av minner og gjenkjennelser hos våre gjester. En av dem har vi valgt å kalle ”Mahmood”, en faktisk person, med et fiktivt navn, som vi også har skrevet om i håndboken.

- Mahmood er en mann i 60-årene, opprinnelig fra Pakistan, som kom til Norge tidlig på 1970-tallet. Han har vært T-banefører, og nå er han bruker av et dagsenter her i Oslo. Under omvisningen hos oss opplevde han seg selv som selve hovedpersonen i fortellingen. Her var hans jobb og hans yrkesliv en viktig del av historien og ble løftet fram i lyset. Også sønnen var T-banefører, kunne han stolt fortelle.

Kjøkken og kjønnsroller

Lena Nordby tilbyr også en annen omvisning. Der er temaet hus og hjem og dagligliv basert på to kjøkkenmiljøer, et fra 1930 – 40-tallet, og et fra 1950 – 60-tallet.

- Når vi har satt oss ned ved kjøkkenet spør vi gjerne først om de kjenner seg igjen. Da får vi mange innspill. ”Der står vaskebalja og der står jammen vaskebrettet også!”. Vi kan spørre om de synes vi kan kalle dette en arbeidsplass, eller hvem som hadde arbeidsplassen sin her. ”Jo, det var a’ mor det!”, er det kanskje noen som sier. Vi kan få innspill fra den kvinnen som startet sitt unge voksenliv med huspost i Oslo, eller fra damen som alltid hadde hjelp i huset og sånn sett kanskje har vært forskånet fra de tyngste delene av husarbeidet.

Når vi er kommet til kjøkkenet fra 1950 – 60 tallet, viser vi et bilde fra filmen ”Kvinnens plass”, fra 1956. Det morsomme er at vårt museumskjøkken er nesten helt identisk med dette, ting er bare plassert litt forskjellig. Når vi viser dette bildet kan vi oppnå forskjellige ting. Vi kan ta opp kjønnsperspektiv ved å spørre om de kjenner seg igjen i situasjonen. Da kan vi få høre om ektepar som faktisk tok oppvasken sammen, det var noe de gjorde i fellesskap. Eller noen minnes sin egen far, når maten var spist skulle far hvile middag eller lese avisen, og far skulle ikke forstyrres!

Flere sanser blir satt i sving for å få minnene fram: Det kan være når de besøkende får kjenne hvor tungt det gamle strykejernet er, eller når Lena Nordby og kollegaen sveiver på kaffekverna og kaffelukten brer seg.

- Når vi er ferdig ved dette kjøkkenet synger vi ”Hva var vel livet uten deg?” slageren fra filmen ”Vi gifter oss”, fra 1951, sier Nordby, som har erfart at et tilrettelagt museumstilbud kan røre og berøre ikke bare gjestene, men også de som er jobber med det.

Håndboken ”Møte med minner”, om hvordan du forbereder et museumsbesøk, kan lastes ned her.

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@c2i.net]

Sist endret: 14.06.2012