29-åringen fra Kristiansund hadde vært arbeidsledig ganske lenge da han, litt tilfeldig, la merke til på facebook at Kristiansund kommune søkte etter støttekontakter.

Ny interesse

- Dette var i mars 2015. Dagen etter henvendte jeg meg til tildelingskontoret, og ble støttekontakt for to eldre menn. Jeg hadde absolutt ingen erfaring i å jobbe med mennesker, men var klar for en utfordring.

Den ene av brukerne var slagrammet, brukte rullestol og bodde på hjem. Jeg tok ham med ut for å se på båtene, drikke kaffe og være ute blant folk. Det beveget meg å merke hvordan han satte pris på denne avvekslingen og samværet vårt. Dette var noe han trengte. Jeg følte meg nyttig og begynte raskt å fatte interesse for omsorgsarbeid, sier Marius.

Ut av skallet

Etter hvert ble Pettersson, sammen med en annen støttekontakt, ansvarlig for en gruppe unge gutter med autismespekterforstyrrelser.

- Til å begynne var det sju gutter i gruppa, nå er det ti. Dette er ungdommer som gjerne har sitt sosiale liv på internett. De er mye for seg selv, og trenger litt hjelp for å komme ut blant andre. Nå tester vi ulike aktiviteter for å finne ut hva som passer gruppa. Vi har vært på fisketur, bowling, kino og biljard, og vi har laget pizza sammen. Det er artig å se hvordan guttene blomstrer opp, sier han.

Han forteller om da han tok imot en ny gutt i gruppa.

- Han var veldig sky. Bare så ned og sparket i grusen mens jeg snakket med moren hans. Jeg kjente igjen meg selv som guttunge. Da jeg lot han møte gruppa, ble han tatt inn i gjengen med en gang. Det var helt fantastisk å se hvordan han kom ut av skallet, sier han.

Omsorgsgenet våknet

Kort tid etter at han begynte som støttekontakt ble Marius Pettersson med i prosjektet «Menn i helse», et rekrutteringsprosjekt for å få flere menn til å velge jobb i helsevesenet.

- Ble du påvirket av erfaringene som støttekontakt?

- Definitivt! Jeg tror det har vekket omsorgsgenet mitt, sier han og ler.

- Har du forandret deg som person?

- Ja, jeg har blitt mer empatisk og mer sympatisk.

Vil følge guttene

Da Marius ble med i «Menn i helse», som leder fram til fagbrev som helsefagarbeider, måtte han av kapasitetshensyn si fra seg de to eldre brukerne han var støttekontakt for.

- Men jeg har snakket så varmt om det å være støttekontakt at onkelen min også har meldt seg. Nå er det han som er støttekontakt for de to mennene.

- Kommer du selv til å fortsette som støttekontakt?

- Ja, absolutt. Dette gir meg så mye. Dessuten må jeg jo følge opp guttene, sier Marius Pettersson.