Under den siste fylkesvise nettverksamlingen i Trondheim  november 2008, fikk vi presentert Daselaboriatoriet som er et satsningsprosjekt knyttet til Kulturenheten i Trondheim kommune.
 
Danselaboratoriet ønsker å være  en arena for å eksperimentere med, utforske og utvikle dans i samtiden. Hva kan dans være? Hvem kan danse? Hvordan kan dans skapes i møter mellom ulike mennesker? Hvilken type kunnskap inneholder dans?

- Vi ønsker å gjøre dans tilgjengelig som kunstform for ulikkroppede mennesker og skape samtidsdans som kan oppleves relevant, interessant og si noe om verden sånn som verden er i dag. Et samfunn diskuterer og utvikler seg selv bl a gjennom kunst og kultur. Derfor er tilgang til å kunne kommunisere sine erfaringer, drømmer og visjoner gjennom kunst og kultur viktig for alle, fortalte kunstnerisk leder Tone Pernille Østern.

Danselaboratoriet tar utgangspunkt i en nysgjerrighet på dans, et ønske om å forske på dans og et ønske om å skape dans i kontakt mellom dansere med ulike kropper og livserfaringer. Danselaboratoriet strever hele tiden etter høy kunstnerisk, teknisk og kommunikativ kvalitet. Gruppen ønsker å bidra til å utvikle dans som kunstform og skape nye publikumsgrupper.

Danselaboratoriet er også et forskningsprosjekt. Under årene 2003-2008 har Danselaboratoriet vært feltarbeid for Tone Pernille Østerns doktorgrad i dansekunst ved Teaterhögskolan i Helsingfors.

Erfaring fra dansere
Danselaboratoriet legger vekt på å skape dans gjennom et mulighetsrom hvor alle deltakerne er med på å utvikle innholdet i fellesskap. Danserne i Danselaboratoriet består av profesjonelle dansere og hobbydansere, funksjonsfriske og funksjonshemmede.

De to danserne som var med å presenterte, la begge stor vekt på å fortelle om betydningen deltakelsen i dansegruppen har for dem.

Elen Øien har vært danser i Danselaboratoriet siden 2005.
- Det er flott å være med og jeg opplever at selvtilliten min har økt mye. I gruppen er jeg trygg, det finnes ingen fasitsvar og jeg har fått oppleve mange ting som jeg ikke trodde var mulig. Jeg blir i gruppen sett som Elen og ikke en som må bruke rullestol. Gjennom dansen ser jeg nye muligheter, og jeg lærer noe nytt på hver trening. Det er også veldig ok å ikke få skryt for ting som er helt naturlig for meg, og at jeg heller ikke blir sett på som funksjonshemmet. Stakkersliggjøring er ikke et tema i Danselabriatoret. Jeg opplever at denne gruppen myndiggjør meg og ser meg som den personen jeg er. Her er vi mennesker med og uten funksjonshemninger som skaper noe sammen. Det jeg liker aller best er at resultatene av det vi skaper blir så bra. Jeg kan føle stolthet over det jeg får lov til å bli med å utvikle.

Liv Karin Alm har vært med siden 2004. Hennes mål med å bli med var å oppleve mer kroppsbeherskelse.
- Jeg synes det å være med i danselaboratoriet har vært utfordrende og moro. Det er også flott at en får mulighet til å treffe så mange andre. Det har også vært en inspirasjonskilde for meg som har gjort at jeg har opplevd større grad av mobilitet som blind. Jeg har også opplevd at danselaboratoriet har utviklet meg som et menneske på tross av min funksjonshemning. Det skal ikke hindre meg i dagliglivet.

Danselaboratoriets estetikk
Danselaboratoriet utforsker dans gjennom bevegelse, koreografi og diskusjon. Dans blir sett på som et rom for å skape mening. Møtene mellom de ulike danserne, lederen, dans som form og ulike temaer og ideer er startpunkt for dansen som skapes. Bevissthet om og aktiv bruk av mangfoldet i gruppen står i fokus. Arbeidsmåten baserer seg på improvisasjon.

Sentrale aspekter i den form for improvisasjon som utvikles i Danselaboratoriet er bruk av kontakt og berøring samt trening i dis-orientering, subtil kroppslig bevissthet og å jobbe med dans gjennom problemløsning. Dis-orientering handler om å snu opp ned på seg selv og vante bevegelsesmåter, se ting fra nye perspektiver og gå fra kjent til ukjent. Trening i subtil kroppslig bevissthet handler om å lære seg å lytte innover i den egne kroppen med inspirasjon av teknikker som yoga og feldenkreis. Å jobbe problemløsende handler f eks om å ikke unngå de utfordringer som oppstår når ulikkroppede mennesker skal skape dans sammen, men isteden å finne nye måter å løse utfordringene på. I problemene ligger mulighetene til nye oppdagelser.

Mer informasjon om danselaboratoriet finner du her.

Tone Pernille Østern har også skrevet artikler basert på sin forskning knyttet til Danselaboratoriet i følgende bøker:
Østern, Tone (2006). Dansens uutholdelige letthet. Om improvisasjon som tyngde i dansekunsten. I Kjetil Steinsholt og Henning Sommerro (Red.) Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: Damm & Søn.
Østern, Tone (2008). Forhandlinger om rom. En postmoderne estetikk med ulikkroppede dansere. I Trine Svee (Red.) Dans og didaktikk. Trondheim: Tapir forlag.
Østern, Tone (2008). Forvandlinger i rom. Ulikkroppede dansere i improvisasjon og kommunikasjon. I Trine Svee (Red.) Dans og didaktikk. Trondheim: Tapir forlag.

Av Anders Midtsundstad