Prosjektet har som mål å finne frem til hvordan skolens inkluderende praksis utvikles som en konsekvens av hvordan skolen justerer seg etter lokale forventninger.

Forskningsprosjektet er initiert av Agder-kommunene Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla som har valgt å samarbeide med Universitetet i Agder. Universitetet har et forskerteam som har deltatt i prosjektet Lærende regioner og det tyske skoleutviklingsprogrammet «SINUS an Grundschulen». Organiseringen av prosjektet bygger på etablerte strukturer for samarbeid som gir gode muligheter for spredning av resultater som kommer fram underveis og for videre implementering. Dette vil forsterke samhandling mellom skoleeier og skolelederne og mellom skolen, PPT og andre støttetjenester i offentlig sektor. Samtidig vil også resultatene få en sentral plass i den forskningsbaserte undervisningen i lærer- og disiplinutdanningene.

Fra venstre: Jon Wergeland, kommunalsjef Søgne kommune, Line H. Løvdal, koordinator School-In, Bente Voreland, pedagogisk rådgiver Iveland kommune, Arnt Jørgen Eidsaa, kommunalsjef Lillesand kommune, Brede Skaalerud, kommunalsjef  Sogndalen kommune, Jorunn Midtsundstad, prosjektleder School-In, UiA, Steinar Harbo, prosjektansvarlig, kommunalsjef Vennesla kommune

Hvilken betydning har lokalmiljøet?

Prosjektleder Jorunn H. Midtsundstad forsøker å eksemplifisere dette slik i en uttalelse til Fedrelandsvennen 27. januar:

– Hvordan vi er sammen i lokalmiljøet for eksempel i et bedehusmiljø eller et idrettsmiljø kan ha betydning for hvordan inkluderingen er i skolen.

Forskerne skal intervjue skolepersonalet og elever om deres oppfatning av lokalmiljøet og de forventningene de møter og på den måten forløse en forbedring.

School-In er en innovasjon i offentlig sektor for utvikling av inkluderende læringsmiljø – forventningers betydning for endring av skolekultur. Prosjektet som har mottatt 12 millioner er finansiert med midler fra Forskningsrådet innenfor programmet FINNUT. Universitetet i Agder og de fem kommunene som delta i prosjektet bidrar med betydelige egenandeler.

Innovasjonen som skal gjennomføres over 4 år i perioden 2017-2020 har til hensikt også å finne svar på en felles utfordring for kommunene og skoleforskningen; at tiltak og reformer virker forskjellig i ulike skoler på ulike steder (OECD, 2015).

Bygger på nasjonal og internasjonal skoleforskning

Både internasjonalt og nasjonalt har det over lengre tid vært satt i gang ulike tiltak og reformer for å øke læringsresultatene i skolen (jf. OECD 2015, PISA, TIMSS og nasjonale prøver). Internasjonal forskning peker på viktigheten av å utvikle skolens kollektive kapasitet for inkludering som betyr å utvikle en skole-, distrikts- og nasjonalkultur for å ta felles ansvar for alle elevers læring (Fullan, 2010). Skolekultur blir sett på som en av de viktigste faktorene når man skal heve skolens kvalitet (Schoen & Teddlie, 2008), men internasjonal forskning sier lite om hvordan den utvikles lokalt på grunnlag av forventninger.

School-In skaper ny kunnskap om hvordan skolekulturen utvikles som en konsekvens av skolens justering etter lokale forventninger og har betydning for skolens inkluderende praksis og resultater. Skolens forbindelse til lokalmiljøet kan dermed bevisstgjøres for å forløse skolens potensiale for utvikling. Ved å avdekke og sammenligne skoleorganisasjoners forventningsstrukturer vil forskningen gi svar på hvordan skolekulturen etableres og kan endres. Forventningsstrukturer som begrep beskriver et system av forventninger på forskjellig nivå, i og utenfor skolen som har betydning for skolekulturen. Forskning viser at lærere senker sine forventninger til ulike grupper elever, og at skolen på systemnivå tar ulikt ansvar for elevers læring og skaper hindringer for inkludering (Diamond, et.al., 2004). Personalet i skolene inviteres til å diskutere forskningsfunnene, og bidra til å endre inkluderingens muligheter på systemnivå. Dette er en demokratisk metode som er unik i internasjonal forskning der forklaringen på utviklingsprosjekter uten effekt, ofte tillegges lærernes uvilje (Stoll, et.al, 2006, Hargreaves, 2002).

School-In utvikler ny kunnskap om læreres medvirkning i endringsarbeid og hvilken effekt det vil ha for måloppnåelsen. Kunnskap og arbeidsmåter vil være overførbare til alle skoler, og styrke eksisterende strategier for økt kvalitet i skolen. School-In utvikler metoder og arbeidsmåter slik at forventninger kan endres og gi synergieffekter i skoleorganisasjonen og i lokalmiljøet.

Viktige forskningsbidrag

School-In bygger på erfaringer fra mange nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, men ideen til prosjektet fikk Jorunn H. Midtsundstad når hun skrev sin doktorgradsavhandling som ble ferdigstilt i 2010.  Hun utviklet en skoleteori om skolens funksjon som hun i ettertid har vært opptatt av å prøve ut i praksis. Spørsmålene hun har undersøkt har vært:

1) Hvordan utvikler barn sin elevrolle?

2) Hva kjennetegner organisasjoner der det er enkelt å finne sin plass?

Disse spørsmålene har vært med på å utvikle dagens forståelse av inkludering i arbeidet med metoden Fritid med Bistand. Inkludering handler ikke bare om at organisasjoner skal inkludere, men at personer skal få gode betingelser for å plassere seg i sosiale og lærende fellesskap.  Denne forståelsen har blitt til Drop-In metoden som viser hvordan en kan veilede elever til en mer positiv elevrolle i den skoleorganisasjonen de er en del av.  School-In skal finne frem til hvordan organisasjoner kan gi gode muligheter for plassering og fungere mest mulig inkluderende. Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har vært en av flere samarbeidspartnere i arbeidet med å prøve ut og videreutvikle Drop-In metoden i samarbeid med Universitetet i Agder.