Berit Bareksten (Foto: Ingebjørg Jensen)

Berit Bareksten er sosiolog ved Bergensklinikkene. Hun har jobbet på rusfeltet i mange år, og er nå med å jobbe med den nye opplæringspakken for støttekontakter. Hun har vært tilrettelegger for psykisk utviklingshemmede ved et lokalt kulturkontor i Bergen, og utviklet prosjektet ”Kunst, kultur og psykisk helse” for Bergen kommune i 2001. Hun har også jobbet med Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008, og var grunnlegger og redaktør av tidsskriftet ”Kraftverk”, fra 2002.

Støttekontakter og frivillige kan spille en viktig rolle når kultur skal hjelpe mennesker med psykiske problemer. Sosiolog Berit Bareksten ved Bergensklinikkene ønsker mer opplæring, slik at hjelperne kan bli mer lyttende for brukernes kulturelle utrykksbehov.

Bareksten kan si mye om koblingen mellom kunst, kultur og helse, spesielt psykisk helse, både i teori og praksis. Siden hun kom til Bergensklinikkene i 2004, har hun jobbet med å få til en reell tverrfaglighet innenfor rusomsorgen. Og da mener hun ikke bare tverrfaglighet mellom helsearbeidere, men at også andre yrkesgrupper må trekkes inn, og ansettes, i langt høyere grad enn i dag.

- Jeg har ”boret hull” i murene på i Sandviken sykehus, for å komme i kontakt med helsearbeiderne der. Det har vært vanskelig, men jeg føler at det nå er større forståelse for kulturen som redskap for bedre helse i psykiatrien, sier Bareksten.

Kultur til rusfeltet

- Det står forsvinnende lite om kultur, fritid og tilrettelegging i det som kommer fra Helsedirektoratet. Så utgjør kulturen da fremdeles under en prosent av statsbudsjettet, selv om det i en stortingsmelding i 2003 ble slått fast at 150.000 mennesker i Norge ikke får dekket sine kulturelle behov. Nå må vi ta tak i planer og 17.mai- taler og se hva som kan gjøres konkret, utfordrer Bareksten, og peker på undersøkelser som viser at mennesker som driver med kultur, lever lengre og har bedre sjølopplevd helse.

Prosjektet ”Kunst, kultur og psykisk helse” i Bergen kommune, ble oppsummert i 2008. Kulturavdelingen innstiller på at det skal bli permanent, men ennå har ikke Bergenspolitikerne sagt det avgjørende ordet. Nå vil Bareksten trekke erfaringene fra kommunen over i rusfeltet.

Gjennom de fem årene hun var redaktør for tidsskriftet ”Kraftverk”, så hun hvordan bladet ga mennesker med psykiske lidelser og evner til å utrykke seg skriftlig, en arena til å komme ut i det offentlige rommet:

- Der er det mange med psykiske lidelser som er redde for å være. Når unge folk kom til meg med tekstene sine, så måtte jeg ta dem på alvor og sørge for at de ble utgitt. I ”Kraftverk” har rundt 100 personer medvirket, rundt 12 i hvert nummer. Det er gode tekster, og mange har hatt en klar utvikling. Det vi ser, er at folk tør å gjøre seg synlige på nye arenaer. Noen sier de føler seg mer som en del av samfunnet. De blir ikke nødvendigvis friske, men de kan få et bedre liv.

Flere av diktene fra tidsskriftet ble samlet i antologien ”Utsikt til solen”, utgitt på Cappelen i 2006.

Kultur som redskap for helse

Bareksten verdsetter Bergen kommune sin satsing på kunst og kultur, som et middel til å skape en mer meningsfull hverdag til mennesker med psykiske lidelser. Det har blitt arrangert malekurs, skrivekurs, både i samarbeid med Amalie Skrams Hus, et kreativt senter for mennesker med psykiske helseplager, og gjennom lokale kulturkontor. I dette arbeidet er kunstnere trukket inn:

- Kunstnerne ser muligheten til en annen type liv. De er mer åpne for sammenhengen mellom kultur og helse enn de kulturfaglige, som skal forvalte kunstnernes arbeid! Kulturbyråkratene vil ikke ha instrumentell bruk av kultur. Men kultur har også en helsedimensjon, det vet vi alle fra eget liv. Jeg synes kunstnerne møter mennesker med psykiske problemer på en veldig fin måte. Kanskje det ligger i kunsten selv: Den problematiserer ofte normaliteten. Kunstnerne er ofte søkende, og nysgjerrige, de sprenger grenser og skaper økt innsikt, har nye innfallsvinkler og andre forståelser, De setter tekst og tone til språkløse erfaringer, og setter søkelys på smerten, sier Bareksten, som gjerne siterer John Dewey: ”Kunst er erfaring”.

Forståelsen av kulturens rolle i arbeidet for bedre helse, har gått i bølger, sier Bareksten, og peker på at det var viktig for eksempel på 70- tallet.

- Men nå vektlegger vi det, ikke som aktivitetsstue, men som en måte å ta folk på alvor!

Kulturkontakt like viktig

Støttekontakter og frivillige etablerer ikke nødvendigvis egne arenaer, men de kan for eksempel følge dem, påpeker Bareksten:

- Støttekontaktene kan være mer lyttende til deres interesser, sånn at aktivitetene ikke alltid bare blir pizza og kino. Det kan jo være at støttekontakt og bruker kan være medlem av samme fotoklubb, der brukeren kan få oppleve å være den som støtter, sier Bareksten, som mener at Kulturkontorene kan få en viktig rolle i opplæringen av støttekontakter til et bredere kultursyn.

På Hjellestadklinikken, som driver med rusbehandling i Bergensklinikkene, har brukerne i flere år hatt treningskontakter. Bareksten mener det er like viktig å tilby kulturkontakter, enten de er frivillige, støttekontakter eller avlastere. Men hun ønsker også at det skal bli mer kulturbevissthet internt.

- Når helsevesenet har utlysninger, så er det som oftest helsearbeidere de spør etter. Er de for ensporet?

- Jeg kunne i hvert fall ønske meg flere profesjoner inn i helsevesenet! Jeg ønsker meg for eksempel flere filosofer: På Straxhuset, et tilbud for narkomane, har de en strålende filosof, der brukerne kan komme og ta opp viktige livsspørsmål. Og vi har mange eksempler på hvor viktig kulturarbeidere er for en bedre helse, sier Bareksten, og nevner lege og musiker Audun Myskja, eller musikerne Anders Rogg og Marie Bergman som har deltatt i mye kultur og helse-arbeid de siste årene.

En god veileder når kulturen skal brukes for å skape helse, finner Bareksten i et gammelt indiansk ordtak: ”Hjelp meg å huske at når min bror ikke alltid holder samme takt som meg, er det kanskje fordi han følger takten fra en annen tromme”.

- Vi tør så forskjellig: Det gjelder å se på den enkeltes ressurs – og trommer!

Du kan kontakte Berit Bareksten på epost: berit.natalie.krogh.bareksten@bergenclinics.no

Ingebjørg Jensen, frilansjournalist