Anders Midtsundstad er prosjektleder for den nasjonale satsingen ”Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse”. Han driver også nettstedet www.fritidforalle.no. Foto: Ingebjørg Jensen

I 2007 lanserte Helsedirektoratet den nasjonale satsning knyttet til feltet «Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse». Kommunene ble oppfordret til å styrke organiseringen av støttekontakttjenesten, og til å videreutvikle dette tjenestetilbudet gjennom å sikre økte valgmuligheter innenfor følgende tre hovedløsninger:

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

Kristiansand kommune fikk i starten knutepunktansvaret for satsningen i nært samarbeid med direktoratet: Alle landets kommuner fikk tilbud om å bli med i fylkesvise faglige nettverk, og erfaringene fra de over 60 kommunene og bydelene som deltar i denne delen av satsningen synliggjør at endringsarbeidet har kommet godt i gang. Men at det tar tid å endre en omfattende lovpålagt tjeneste, sier Midtsundstad, som også driver nettstedet www.fritidforalle.no. Fra Kristiansand kommune har han en veilederfunksjon overfor de andre kommunene. Ukentlig er det ansatte i kommuner som tar kontakt og som ønsker å bruke dem som samtalepartnere, forteller han.

Tre suksessfaktorer

Det er lett å tenke på støttekontakttjenesten som én tjeneste i kommunen. Men både i små og store kommuner er støttekontakttjenesten ofte organisert slik at ansvaret er fordelt på flere enheter etter alder, distrikt, eller diagnose, forteller prosjektlederen:

– Ofte er det ikke noe formalisert samarbeid mellom de som tilrettelegger støttekontakttjenesten i ulike enheter etter sosialtjenesteloven. Glem heller ikke de som tilrettelegger denne tjenesten etter barnevernsloven. Taushetsplikten trenger ikke å være noe hinder for samarbeid. Som samtalepartner og veileder i mange kommuner erfarer jeg at dette gir store utfordringer når kommunen ønsker å styrke og videreutvikle tilbudet til sine innbyggere. Ingen kommune er lik, sier Midtsundstad, og nevner tre suksessfaktorer:

• Organiser støttekontakttjenesten i en enhet eller finn en organisatorisk løsning som sikrer samarbeid.
• Styrk bemanningen slik at en kan sikre alle et vedtak innenfor de tre hovedløsningene eller ved å kombinere bruken av dem.
• Etabler samarbeid med nabokommuner.

– Disse suksessfaktorene kjennetegner kommunene som har kommet lengst i sin prosess med å styrke og videreutvikle tjenestetilbudet i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Erfaringene fra dem viser at dette også er endringer som kan gjennomføres uten kostnadsøkning. Det handler derfor i stor grad om å omdisponere økonomiske midler: De nye hovedløsningene fører til reduksjon i bruk av individuelle støttekontakter. De kan så brukes til å styrke bemanningen andre steder, for eksempel i utførerleddet. Satsningen viser også at vi trenger profesjonelle som kan tilrettelegge fritid for andre. Derfor er også videreutdanningen «Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige» viktig. Veldig mange av de positive endringene som har kommet i gang bygger på studentarbeid utført på videreutdannelsen.

Rett til å velge

Videreutdanningen blir også viktig i årene fremover siden kommunene vil trenge flere ansatte for å følge opp støttekontakttjenesten, fastslår Midtsundstad, som har beregnet seg fram til at det trengs vel årsverk i utførerleddet for å organisere støttekontakttjenesten pr.10.000 innbygger. Det må til skal en sikre valgmuligheter innenfor de tre hovedløsningene.

– Vår felles utfordring handler om å formidle dette budskapet til ledelsen i kommunene. Helsedirektoratet vektlegger at støttekontakttjenesten bør videreutvikles innenfor de tre hovedløsningene. Den enkelte som får et vedtak, må sikres mulighet til å realisere idealene om en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre, enten som individuelt tilbud, i aktivitetsgruppe eller som et individuelt tilbud i en frivillig organisasjon.

Arbeidsmetoden Fritid med bistand bygger på en metodikk som sikrer dette om en bruker den i tråd med hvordan denne presenteres på nettsiden www.fritidmedbistand.no.

Av Ingebjørg Jensen, frilansjournalist

Sist endret: 02.07.2010