Alf- Erling Nordli (67) er pensjonist, men fortsatt aktiv som fritidskontakt for to voksne menn i Asker.
Læring er poenget
Hver tirsdag formiddag tilbringer han sammen med den ene av dem, tirsdag kveld sammen med den andre. Nordli har gjennomført et vell av aktiviteter sammen med dem.
- Vi går på fotballkamp og hockeykamp, bowler, sykler, snekrer, synger, drar på skogstur. Vi går på kino og i teateret. Skal vi spise ute, gjør vi det skikkelig - en lunsj på Grand eller Bristol; slike ting som alle ville syntes var gjevt. Vi drar på førjulstur til Sverige, Danmark eller Tyskland.
Vi baker og lager mat, og det er en selvfølge at brukerne er med på både planlegging, innkjøp og tilberedning. Jeg er nøye på at det skal være innhold i samværet vårt. Skal det være mening i dette må det være læring. Det er ikke nok å sitte på kafé, med mindre brukeren bare har behov for å bli luftet, mener han.
Du vet jo veien!
Han lar brukerne øve seg på gjøremål andre knapt legger merke til at de utfører.
- Det kan handle om å ha besøk, bestille og betale på restaurant, bruke billettautomat, finne ut av oppbevaringsskapene på offentlig bad. Hver gang jeg skjønner at slike dagligdagse ting er en bøyg for brukerne mine, øver vi på det. Vi bygger selvtillit, slik at aksjonsradiusen gradvis blir større, sier han, og gir et eksempel:
- En av brukerne hadde lyst til å dra og padle på et padlesenter, noe vi hadde gjort flere ganger. Han ble skuffet da jeg ikke kunne bli med. «Men nå kjenner du jo folkene på senteret. Du vet veien. Du kan dra dit alene og si hvilken kano du vil ha,» svarte jeg. Og det gjorde han! forteller Nordli begeistret.
Du kan gjøre alt
Framgangen hos brukerne er så stor at både fritidskontakten selv og ansvarsgruppene beskriver det «som natt og dag».
- Vi bygger stein på stein. Jeg er krykka deres. Noe å støtte seg på i krevende situasjoner. Men de kan jo også gå litt uten krykker, og målet er at de skal kunne kaste krykka og gå alene.
Jeg pleier å si til brukerne mine: Du kan gjøre alt du vil! Så sorterer vi ut hva som er gruelig og dermed bremser dem. En av dem vegret seg for å dra på en aktivitet uten meg, fordi han syntes det var skummelt å snakke med folk han ikke kjente. Jeg måtte forklare at veldig, veldig mange av oss har det likedan. Men da kan man trene på det sosiale, for eksempel det å presentere seg. Mye blir lettere når man har øvd på forhånd, sier Nordli.
Han kommer definitivt til å fortsette som fritidskontakt.
- Dette gir meg så mye på det menneskelige plan, og jeg får selv et puff til å gjennomføre en rekke aktiviteter. Samværet med brukerne er et stort sosialt pluss for meg, sier han.