Konvensjonen som ofte bare omtales som CRPD (CRPD står for "Convention on the Rights of Persons with Disabilities") er utarbeidet for å sikre at funksjonshemmede har likeverdig rett til anerkjente menneskerettigheter og grunnleggende friheter. 

Norge ratifiserte CRPD i 2013, og konvensjonen er rettslig bindende på alle forvaltningsnivåer ved tolkningen av norsk rett. Det betyr ikke at den får plassen den fortjener i norsk praksis, for eksempel i saker som gjelder vergemål, tvang, eller muligheten til å velge fritidsaktiviteter, ferie og bolig.

CRPD er fortsatt den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk lovgivning. Den største gevinsten av å gjennomføre dette, er synligheten. Denne synligheten er ikke minst viktig for kommunalt ansatte, som jevnlig møter mennesker med nedsatt funksjonsevne, og saksbehandler deres saker. Så lenge konvensjonen ikke er tatt inn i det norske lovverket, blir det i praksis lettere å sette den til side. Det gir også lett for mange et feilaktig inntrykk av at CRPD ikke er forpliktende. Det får store konsekvenser for barn, ungdom og voksne med en funksjonsnedsettelse. 

Det er derfor av stor betydning å få CRPD inn i norsk lov, men også å arbeide mer med å identifisere og endre de delene av lov og praksis som ikke stemmer godt nok overens med denne konvensjonen.

Saksdokumentene som skal behandles i Stortinget 9. mars 2021 kan du lese her:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81479