Abelone Tangnes

Synnøve Karoline Abelone Tangnes var ferdig med masteroppgave i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet i Universitetet i Bergen våren 2007. Det er en studie av sosialarbeidere som får til en positiv støttekontaktordning, med tittelen ”Det er flere muligheter enn hindringer”. Grundig arbeid med rekruttering og tett oppfølging fra sosialarbeiderne er godt grunnlag for å få til en positiv støttekontaktordning. Resultatet blir best når sosialarbeiderne som veileder, deler kunnskap og lærer av hverandre.

Dette er hovedpunktene i en masteroppgave i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen som Abelone Tangnes la fram på konferansen Fritid for alle i mai 2007. Tangnes hadde erfaring som støttekontakt og i besøkshjem/ avlastningshjem i flere år før hun tok fatt på oppgaven der hun med et pedagogisk utgangspunkt har gjort en studie av sosialarbeidere som får til en positiv støttekontaktordning.

Studien er gjennomført i en kvalitativ metode der fire sosialarbeidere fra ulike bydeler og enheter i Bergen kommune blir intervjuet. Tangnes ville høre sosialarbeidernes tanker og meninger om deres arbeide, hva jobben innebærer, hvordan de løser de daglige utfordringer i arbeidet med støttekontakter og hva andre kan lære av dem.

Omsorg og støtte

Tangnes gikk inn på arbeidet med støttekontakter blant annet ut fra teorier om omsorg og støtte.

Omsorg oppsummerer hun i tre h ovedpunkter. For det første har mennesker en medfødt omsorg for andre mennesker liggende i seg. Det andre punktet er at en kan se på omsorg som en sosial relasjon som foregår i felleskap med andre. Omsorg har med en forståelse av våre medmennesker som utvikles gjennom våre felles erfaringer. Det tredje punktet handler om omsorg som en ekte følelse for andre ved respekt for både mennesket og den situasjonen det er i.

Begrepet støtte omtaler Tangnes som å gå inn i en relasjon til en annen og være ved personens side. Det kan deles i fire punkter: en relasjonell del, en praktisk del, en kognitiv del og en moralsk del. Støttebegrepet kan videre sees ut fra to hovedkategorier: psykisk støtte og sosial støtte. Psykisk støtte er å gripe inn i et følelsesmessig forhold, og sosial støtte er å gripe inn i eksistensielle forhold. Begrepet støtte kan ha forskjellig betydning fra menneske til menneske. Hva det er avhengig av, hvem og hva som inngår i det og i hvilken sammenheng det er oppstått.

Det kan også ha forskjellig betydning i forhold til ulike situasjoner . Et eksempel på dette er sosialarbeiderne sin arbeidssituasjon. Sosialarbeiderne skal gi støtte til støttekontaktene både gjennom samtaler og veiledning.

Profesjonelle og sivile

Brukerne får forskjellige typer støtte: fra de profesjonelle, som sosialarbeiderne eller helseutdannede personer, eventuelt fra familiene som er det sivile felt, og fra støttekontaktene som er i et skjæringspunkt mellom det profesjonelle og det sivile.

Tangnes viser til at de profesjonelle må forstå den sosiale virkeligheten for de som trenger hjelp og støtte og sin egen sosiale virkelighet som menneske, ikke bare som fagperson. De skal lage gode samarbeidsrelasjoner, både faglig og kollegialt, og ha et mål og et opplegg som forhåpentligvis fører til positive resultater. I slike relasjonene er det behov for trygghet, støtte, omsorg, struktur og en anerkjennelse over tid for hverandre. Her kan det etableres sosiale og psykiske rom for å snu negativitet til energi og muligheter. I det sosiale rom kan helse- og sosialarbeidere, støttekontakter eller brukere treffes og få en mulighet til å dele sine tanker og erfaringer som kan hjelpe dem alle i hverdagen.

Samhandling mellom profesjoner

Dagens helse- og sosialtjeneste kan være vanskelig å forstille seg uten et mangfold av profesjonelle yrker og spesialiteter som følger oss gjennom livet. Helse- og sosialpolitikken iverksettes når ulike profesjoner samhandler med hverandre og andre fagområder.

- Et eksempel på dette i min studie er hvordan helse- og sosialarbeiderne har opprettet god dialog og samarbeide med andre profesjoner som sykepleiere og psykiatere for å komme fram til den ordningen som fungerer best for brukerne. På denne måten er profesjonene med på å forme tjenesten samtidig som de former seg selv. Brukere har fått støttekontakt blant annet etter anbefaling av sykepleiere, psykiatere og sosionomer på en behandlingsinstitusjon. I det prosjektet jeg har forsket på, ser en et slikt tverrfaglig samarbeid. Informantene forteller at det er et godt faglig samarbeid på tvers av profesjoner og enheter innen helse- og sosialtjenesten, slik de erfarer det, forteller Abelone Tangnes.

Engasjerte ildsjeler

Tangnes roste sine informanter. I arbeidet med oppgaven følte hun seg velkommen. Informantene er ildsjeler og oppriktig engasjert i arbeidet.

Sosialarbeidere som har ansvar for og veileder støttekontakter er ofte ensomme på dette arbeidsfeltet. I oppgaven kommer det også fram at å jobbe med støttekontaktfunksjonen er et felt som ikke er høyt verdsatt hos alle. Sosialarbeiderne må gjøre en innsats for å vise fagfeltets verdifulle sider. De må få fram tiltaket på en slik måte at folk ser hvor stor hjelp dette kan være for de som er brukere.

Det er viktig å få fram arbeidet som sosialarbeiderne gjør og de erfaringene de får om støttekontaktene sitt arbeid. Erfaringene kan deles med andre som jobber innen helse- og sosialsektoren. Det kan være med på å bryte med de iboende forestillingene noen har om en sosialarbeiders arbeid, og føre til en viten om deres arbeid og handlinger.

Oddvar Soldal, frilansjournalist