Lone Koldby

På norske sykehjem sitter mange beobere med øynene igjen 16-18 timer for dagen. Lone Koldby mener det er fordi det skjer for lite. Derfor stilte hun seg spørsmålet: Kan det gjøres noe som også de opplever som meningsfylt?

Lone Kolby er fysioterapeut, og har jobbet med trening på sykehjem i Stavanger i tolv år. På Øyane sykehjem har hun ledet et tverrfaglig arbeidet med å utvikle "Aktivitetsdosetten", en metode for å tilby aktiviteter tilpasset den enkelte beboers interesser og behov.

Aktivitetene gis som ”medisin” på faste tidspunkter og faste dager. Målet er å øke trivsel og livsglede, gjøre våkentiden mer stimulerende, nedsette smerter og forhindre uro. Metoden forutsetter samarbeid mellom personal, pårørende, frivillige og lokalmiljøet.

- Jeg har sett damer på langt over 90 få nye hobbyer, for eksempel å male. Når vi dokumenterer det vi gjør, ser vi at aktiviteter ikke bare er like viktig som medisin: Aktiviteter er medisin, sier Koldby.

Den enkeltes interesser

- De som er på sykehjem nå, er ikke spesielt kravfulle. Kommer det en skje, åpner de munnen! Det foregår mange gruppeaktiviteter på sykehjemmet som felles trim, aktiviteter på arbeidsstuen eller andakt, og vi har mange felles arrangementer som dans, konserter, politiske debatter og foredrag.

Men det er en gruppe sykehjemsbeboere vi sjelden når med vårt eksisterende tilbud. Det er de beboere som av forskjellige årsaker ikke kan delta på gruppeaktivitetene. Derfor må vi se nærmere på hva den enkelte liker å gjøre, istedenfor å tenke at alle liker trekkspill og bingo, sier Koldby, og siterer Stortingsmelding 25: 19 ( 2005-2006), om at ”Sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig meningsfull tilværelse i fellesskap med andre er en rettighet for personer med omsorgsbehov”.

På Øyane sykehjem ble først beboernes interesser kartlagt, og det ble laget en interessesjekkliste for den enkelte. Beboerne krysser av for interesser som tur, dans, håndarbeid, husarbeid, baking og matlaging, sløyd og snekring, tegning og maling lytte til musikk eller radio, synge og spille, samle på ting, husdyr, hagearbeid, teater, konsert, opera, lese avis, eller velvære som bad og skjønnhetspleie.

- Selv om de ikke klarer å gjøre alt som før, kan de fleste aktiviteter brytes ned i enkeltdeler, slik at de kan klare noe av det. Også de ansattes interesser blir kartlagt. Hensikten er at de skal kunne bruke sin personlige kompetanse, ikke bare den faglige, i jobben.

Er du interessert i hage, flink å synge, liker du å kle deg ut, kan du bruke det i aktiviseringen, sier Koldby, og viser til et NRK- innslag fra sykehjemmets ”sansedager”, der beboerne danset og beveget seg til sambamusikk, fikk kle seg ut, og minnes gjennom å kjenne på jord, væske, sand fra Jærstranden, lytte til lyder og snuse inn forskjellige lukter.

Koldby mener det må brukes god tid på å få inn metoden i virksomheten:

- Dette bruker vi bare ved langtidsopphold. Da får det mer effekt. Vi tar med noen beboere om gangen, så bygger vi på derfra. Etter man har kartlagt beboerens interesser er man ofte så entusiastisk og motivert for å sette opp aktiviteter alle ukens dager, dag og kveld. Men det lønner seg å ta det litt forsiktig og ikke pøse på med for mye på en gang. Akkurat som med medisin må man ikke overdosere! Det er mye kjekkere å føre flere og flere aktiviteter på etter hvert som man ser de første blir fulgt opp.

På rommet har den enkelte beboer en oversikt over ”aktivitetsdosetten”. I vaktrommet henger den i en mappe, og den skrives inn i den enkeltes journal. Blir aktivitetene ikke utført, må det begrunnes i journalen.

Koldby har også registrert at de pårørende synes det er viktig, og mange har lyst å være med. Mange synes det er kjekkere å komme når de har en fast oppgave, når de kan gjøre noe sammen, ikke bare sitte rett opp og ned på rommet og prøve å holde i gang en samtale. Da ser de TV sammen eller går tur.

Kan erstatte medisin

"Aktivitetsdosetten" fungerer som en dosett, men i stedet for medisin inneholder den aktiviteter.

Sånn kan aktivitetsdosetten for en beboer se ut

- I utgangspunktet var tanken er at en dosett med aktiviteter skal være like viktig å "dele ut" som nødvendig medisin. I noen tilfeller har det vist seg at den rette aktivitet kan erstatte for eksempel smertestillende eller beroligende medisin. Det som er viktig er å finne nøkkelen til hver enkelt, og ut fra interessekartlegging kunne legge til rette for aktiviteter som beboeren oppfatter som meningsfulle, sier Koldby, som ser "Aktivitetsdosetten" som et nødvendig og varig tiltak for å fremme livskvalitet og brukermedvirkning.

Gjennom et opplæringsopplegg som er under utvikling, er målet å sikre forankringen i virksomheter som tar metoden i bruk.

Erfaringene gjennom de siste halvannet år viser at det ikke er lett å kile inn metoden i de daglige gjøremål på et sykehjem. Derfor har Stavanger kommune valgt å prøve ut en sertifiseringsmodell hvor sykehjemmet over et lengre tidsrom skal jobbe metoden inn. Stokka undervisningssykehjem ble valgt ut som prosjektplass, og de to somatiske avdelinger 5 og 6 har brukt et halvt år til å få Aktivitetsdosetten inn i de daglige rutiner. For å bli sertifisert må visse kriterier oppfylles. Det stilles krav til dokumentering (elektronisk og i papir), oppfølging og kursing av personalet.

Stavanger kommune ønsker å innføre metoden på alle sykehjem og har sendt et eksemplar av boken til alle alders og sykehjem i kommunen. ”Aktivitetsdosetten” har nå fått et eget punkt i pleieplanen i den elektroniske journal Cosdoc.

Koldby har vært med å lage en instruksjonsbok om metoden, ”Felleskatalog for aktivitetsdosetten”, med mange ideer til hva man kan gjøre ut fra interessesjekklisten. Boka starter med et sitat av Koldbys landsmann H.C.Andersen om ”solskinn, frihet og en liten blomst”. De som er interessert i kurs, foredrag eller instruksjonsboka, kan kontakte Lone Koldby lone.koldby@stavanger.kommune.no  

* Mer informasjon: www.aktivitetsdosetten.no

* Aktivitetsdosetten er omtalt i NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg, side 68.

Ingebjørg Jensen [ ingis.jensen@c2i.net]