Aktiv omsorg er et sentralt begrep i Stortingsmelding 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Her legger regjeringen vekt på at kultur, aktivitet og trivsel er helt sentrale begreper i et helhetlig helsetilbud. Aktiv omsorg innebærer å gi meningsfylte aktiviteter til utsatte grupper som våre eldste eldre, men også til yngre brukere innen rusomsorgen, i psykiatrien og funksjonshemmede. Forskning og erfaringer fra ulike prosjekter viser at aktiv omsorg, eller kultur og aktiviteter, kan gi en rekke positive resultater både i helsefremmende arbeid, forebygging, behandling og rehabilitering (Disch og Lorentzen 2012,s.21).

Mitt arbeid ved Tilrettelagt fritid i Sola kommune har som hovedmål å gi mennesker med bistandsbehov et fritidstilbud med mening. En av mine sentrale arbeidsoppgaver er å ta en kartlegging av ønsker, behov og gjerne drømmer til mennesker som får vedtak om støttekontakt (hos oss kalt fritidskontakt). Denne bloggen bygger på en eksamensoppgave som jeg har skrivet som student på videreutdanningen Aktiv omsorg hvor jeg tok utgangspunkt i anonymisert case hvor jeg har brukt arbeidsmetoden Fritid med Bistand.

Åsa fikk et vedtak fra bestillerkontoret om fritidskontakt og ble sendt videre til meg i tilrettelagt fritid.

Jeg vil her fokusere på bruk av aktiv omsorg i samarbeidet med Åsa ved å vise til karleggingen som ble gjennomført, valg av aktivitet og en gjennomgang av mål hun hadde for den valgte aktiviteten. Vi brukte aksjonslæring i prosessen. Avslutningsvis vil jeg reflektere rundt hva jeg lærte gjennom dette arbeidet ved hjelp av G-L-L metoden.

Kartlegging av ønsker, behov og drømmer

Åsa er tidligere rusmisbruker. Hun har gjennomført kvalifiseringsprogrammet til NAV. Nå er rehabiliteringen ferdig og Åsa er flyttet tilbake til kommunen. Bestillerkontoret gir Åsa et vedtak om fritidskontakt på grunn av angst og mangel på positive aktiviteter på fritiden. Jeg kaller henne inn til samtale der jeg ville ta en kartlegging av hennes behov og ønsker på fritidsarenaen.

Åsa har vært rusfri i 2 år. Hun ønsket selv å slutte med rus og tok kontakt med psykisk helse og videre med NAV. Åsa har levd et liv preget av misbruk, vold og uten fast bopæl. Likevel har hun selv tatt kontakt med hjelpeapparatet og gjennomført rehabilitering. Jeg tenker at Åsa er en dame med stor viljestyrke. Hun er åpen om sitt tidligere rusmisbruk og ærlig om hva som er vanskelig for henne i hverdagen.

NAV har ikke skaffet henne bosted. Hun bor nå hos sin eks-kjæreste som er rusmisbruker. Åsa beskriver han som snill, men det er vanskelig å ha så mye rus rundt seg. Hun er bevisst at hun må finne styrken i seg selv for og ikke havne i rusmiljøet igjen. Som Bø og Schifloe skriver i boka si sosiale landskap og sosial kapital: "Vi inviterer i nettverksrelasjoner så lenge de gir avkastning. Relasjoner som "ikke betaler seg" legger vi på is."(..94)Jeg opplever at Åsa er opptatt av å skaffe seg et nytt nettverk og har et bevisst forhold til hvem hun bør få mer distanse til i nettverket for å nå målet om en rusfri tilværelse. Hun har imidlertid ikke noe valg på første samtale med meg da hun bor under samme tak som en rusmisbruker. 

I den videre kartleggingen gikk jeg gjennom hva vår arbeidsplass kunne tilby Åsa.

Kartlegging av arbeidsplass

Vi i tilrettelagt fritid driver fritidskontakttjenesten. Her har jeg ansvar for brukere i min kommune med vedtak om støttekontakt. En stor brukergruppe er menneske med utfordringer inne psykisk helse. Vi tilbyr vi en tredelt løsning:

1. Individuell fritidskontakt: her ansetter vi en fritidskontakt til å følge opp en bruker. Gjennom sosialt samvær og aktivitet skal fritidskontakten bidra med at bruker får en meningsfull fritid.
    
2. Fritidskontakt i aktivitetsgruppe: Flere brukere settes sammen ut fra interesser, alder og behov. En eller flere fritidskontakter organiserer samværet basert brukernes ønsker. Målet er utvidet nettverk der de også kan møtes uten fritidskontakt.
    
3. Fritid med Bistand: En metode der en tilrettelegger for å inkludere brukerne inn i allerede eksisterende fritidstilbud som finnes i lokalmiljø. Målet er at bruker etter en periode på 6-12 måneder vil fortsette i aktiviteten uten vedtak og som et ordinært medlem. Metoden tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker, behov og drømmer på fritidsarenaen der vi tilrettelegger og arbeider gjennom å følge en gitt oppskrift (Midtsundstad 2013:18):

• Uforpliktende informasjonsmøte 
• Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer 
• Kartlegging av innholdet i aktuelle fritidsaktiviteter 
• Valg av aktivitet 
• En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger/kontaktperson 
• En plan for deltagelse i aktiviteten lages 
• Tiltaket følges opp og evalueres

Da vi i tilrettelagt fritid skal velge aktivitet er vår viktigste målsetning empowerment. Dette gjelder både i valg av den tredelte løsningen og aktivitet. Anders Midtsundstad beskriver empowerment som: "Empowerment kan beskrives som en prosess der makt blir utviklet med det formål å gi individer eller grupper av mennesker økte ressurser, styrke deres selvbilde og gjenbygge evnen til å handle på egne vegne i hverdagen." Jeg tenkte at for meg ble dette viktig i arbeidet videre med Åsa. Jeg kunne gi henne makt i eget liv på fritidsarenaen. Da en møter mennesker som har vært styrt i lang tid av rus og rehabiliterting i institusjon er det utfordrende for dem å bli møtt med empowerment. Åsa hadde vært gjennom et program der det ble fortalt hva hun skulle gjøre fra morgen til kveld. Jeg kom inn og stilte spørsmål som: " Hva er dine drømmer? Hva er viktig for deg?" Jeg så at Åsa trengte litt mer tid til å ta en beslutning. Vi avtalte et nytt møte og jeg gav henne to brosjyrer med hjem: en brosjyre med forslag til ulike aktiviteter og en der vårt tredelte tilbud ble godt forklart. Følgende skulle Åsa tenke på til neste møte:

• Hvilke tilbud av den tredelte løsningen ønsker jeg fra tilrettelagt fritid?
• Hvilke aktiviteter har jeg et ønske om? 

Da jeg har kartlagt Åsa som person og hva min egen arbeidsplass kan tilby vil jeg videre se på lokalmiljøet. 

Kartlegging av lokalmiljøet

Jeg jobber i en kommune med 25.000 innbyggere. Det ble viktig for meg å kartlegge hvilke tilbud som fantes kommunalt, men også i nabokommunene.

Da det gjaldt Åsa sitt nærmiljø var hun i en vanskelig situasjon med midlertidig bopel. Jeg så muligheter for henne da hun ville få eget bosted. Da kunne en tenke på å bygge nettverk i lokalmiljøet hun blir bosatt i. Jeg vurderte Åsa som en sosial person med godt humør, og jeg tror hun ville blitt en positiv person for naboer og lokalmiljøet. I boka sosiale landskap og sosial kapital skriver Bø og Schifloe om lokalmiljø som oppleves positive der de som bor der opplever inkluderende nettverk og mobiliserende støtte. Slik som jeg vurderte Åsa i kartleggingen av henne var hun meget bevisst sitt mål om å endre nettverk og jeg vurderer det som viktig for henne og inkluderes i et nytt lokalmiljø.

Møtested og rom for samspill er viktig da en tenker på sosiale relasjoner og nettverk. Jeg tenker at det er viktig for meg som fagleder å tenke mangfold når det gjelder steder og ulike mennesker Åsa vil møte på fritidsarenaen. (Bø og Schifloe 2007) Det vil si at jeg må kartlegge hvilke mennesker som deltar i de ulike aktivitetene å forsøke å gi Åsa flere arenaer for samspill med andre. Dette vurderte jeg som viktig i mitt arbeid videre med Åsa da det gjelder hennes ønske om å utvide sitt nettverk. Jeg vil komme mer innpå dette da jeg går inn på Åsa sitt mål for aktiviteten.

Valg av aktivitet

Da jeg møter Åsa til vårt andre møte har hun tenkt på sine ønsker til fritidsaktivitet og hvilke tjenestetilbud hun ønsker.

Åsa ønsket å finne ro og styrke i seg selv. Etter vårt første møte hadde hun lånt en bok om yoga på biblioteket, og som hun sa: " Det føltes som oppskriften på hva jeg trenger." Åsa er meget begeistret da hun forteller om dette og jeg bekrefter for henne at jeg ser at dette er noe hun brenner for og tror på.

I det tredelte tjenestetilbudet vi tilbyr synes Åsa at fritid med bistand høres riktig ut for henne. Hun har et mål om å klare seg selv uten vedtak og har tenkt at med litt hjelp, tilrettelegging og oppfølging i starten vil hun klare aktiviteten alene etter hvert.

Åsa uttrykker bekymring over kostnadene. I metoden fritid med bistand kan tilrettelagt fritid bistå med 8000 kroner. Dette vil være en god start, både i forhold til klær, utstyr og kurs i starten. Vi blir enige om at det er viktig å komme i gang snarest mulig. Selv om bolig og økonomi ikke er på plass er det viktig at aktivitet på fritiden kan være et positiv bidrag i Åsa sitt liv. Det er en god stemning på kontoret og vi blir enige om at hun trenger all styrke yoga kan gi henne for å fortsette prosessene i arbeid og bosituasjon. Vi avtaler er nytt møte om en uke og til da skal jeg ha sjekket opp:

• Hvilke tilbud om yoga finnes i kommunen eller nabokommunene
• Lage avtale med et yogatilbud og finne en tilrettelegger 

Jeg opplever at ved å bruke god tid i denne kartleggingsfasen har det oppstått tillitt mellom meg og Åsa. Anders Midtsundstad beskriver dette som viktig i metoden fritid med bistand: "Gjennom tillitt legges grunnlaget for noe nytt, en endring som gir mennesker i relasjoner til hverandre muligheten til å se glimt av det unike og egenartede med hverandre. Tillit gjør det altså mulig å slippe seg løs. Dette gir grunnlag for et mulighetsrom som har stor betydning i innkluderingsprosessen, slik vi erfarer det i fritid med bistand" (Midtsundstad 2013:46).

Gjennom å jobbe fritid med bistand har det gledet meg å se hvor inkluderende og imøtekommende mennesker som finnes i ulike aktiviteter. Da jeg ringer rundt til de ulike stedene som tilbyr yoga er det ingen problem å tilby et opplegg for oss da det gjelder nybegynnerkurs, klær og bøker for Åsa i rammen av de 8000 kronene jeg har til rådighet. I et av sentrene jeg ringer blir jeg informert om et nytt tilbud som skal starte opp på et yogasenter i nabokommunen.

Her skal det starte opp et kurs i yoga for tidligere rusmisbrukere. Dette skal være et gratistilbud som skulle gå en gang per uke. Jeg tok kontakt med dette yogasenteret for å høre mer. De var veldig behjelpelige og kunne tilrettelegge for at Åsa fikk et møte på forhånd sammen med meg. Kurset ville gå over et år med mulighet for forlenging om deltagerne ønsket det. Instruktøren var psykisk sykepleier som hadde arbeidet med et likt prosjekt i Oslo der de hadde hatt så gode erfaringer at de startet det opp i flere nabobyer.

Etter metoden fritid med Bistand og etter ønske fra Åsa vil jeg være med de første gangene. Det er imidlertid viktig å finne en person som kan være tilrettelegger i aktiviteten. Tilretteleggeren skal fungere som et bindeledd mellom deltager og aktiviteten. Denne personen skal være en trygghet for Åsa i en startfase, en viktig medhjelper for Åsa under aktiviteten og etter hvert da jeg vil trekke meg mer ut av aktiviteten. Tilretteleggeren må få innsikt i målsetningen til Åsa. Det er viktig å planlegge det første møte mellom bruker og tilrettelegger godt. Bruker må få mulighet til å vurdere om hun ønsker å fortsette med aktiviteten og tilrettelegger etter dette første møte(Midtsundstad 2013)

I tilbudet om yoga for tidligere rusmisbrukere var de meget positive til å møte Åsa. I samarbeid med instruktøren og senteret bestemte vi at det ville være med naturlig at instruktøren var tilrettelegger. Tilrettelegger (Isabell), Åsa og jeg (Katrine) som fagleder ble enige om følgende plan for første yogatime:

• Katrine og Åsa drar ut og kjøper klær, bok og utstyr som trengs
• Vi møter Isabell en time før yoga starter for omvisning og en samtale
• Samtale mellom Isabell og Åsa etter timen for spørsmål og tilbakemeldinger
• Åsa og Katrine drar på kafé og vurderer veien videre med yoga

Det er viktig for meg som fagleder å systematisere mitt arbeid med Åsa sine mål i tankene. 

Åsa sine mål

Åsa fikk innvilget fritidskontakt da hun var deprimert og manglet noe å gjøre på fritiden. Da jeg kartlegger hennes ønsker, behov og drømmer er det to mål jeg og Åsa skriver opp:

• Finne ro og styrke i meg selv
• Utvide nettverket mitt

Dette gjelder livet generelt, men jeg ser at fritid med bistand og yoga som aktivitet kan være en positiv bidragsyter.

Åsa sitt mål er å lære yoga og kunne praktisere det for å finne roen og tryggheten i seg selv. Fordelen med yoga er at den kan drives overalt. Da jeg snakket med instruktørene som drev yoga hadde de særdeles gode erfaringer med yoga for mennesker med utfordringer knyttet til rus/psykiatri. En forutsetning er at brukeren er motivert og ikke gir opp. Yoga tar tid å lære og en kan oppleve at en må gå opptil 10 ganger før pust og øvelser sitter og en opplever utbytte av yogatreningen. Da det gjaldt Åsa hadde jeg kartlagt henne og sett at hun hadde en stor motivasjon og viljestyrke. Jeg vurderte sjansene for at hun ville fortsette i aktiviteten over tid som store.

Yogaen, som var et gratistilbud, til tidligere rusmisbrukere vurderte jeg som et godt tilbud for Åsa. Instruktør og tilrettelegger fortalte at de la vekt på å være sosiale etter timen. Erfaringene fra Oslo var at deltagerne etter hvert ble gode samtalepartnere og noen utviklet vennskap. Dette vurderte jeg som en god arena der Åsa kunne nå et av sine mål om utvidet nettverk. Som Schifloe og Bø skriver om nettverk i boken sin sosiale landskap og sosial kapital: "Konklusjonene er entydige. Folk som oppdager likhet i holdninger, preferanser og standarder, tiltrekkes av hverandre. Jo større likhet, dess større tiltrekning". Åsa uttrykte til meg i kartleggingen om å ha vanskeligheter med å finne venner som var rusfrie. Jeg vurderte at dette fora kunne være positivt for henne da hun møtte andre i samme situasjon og der en kunne forstå og lære av hverandre på en positiv måte. Dersom Åsa fikk seg noen venninner her ville det kunne bygge opp hennes selvtillitt og på sikt gjøre det lettere å ta kontakt med andre utenfor rusmiljøet.

Som en faglig vurdering tenkte jeg mangfold i aktiviteten. Jeg vurderte at yoga var en god aktivitet for Åsa, men at jeg burde tenke et alternativ til yogaen for tidligere rusmisbrukere. Bø og Schifloe skriver at møtesteder og rom for samspill er viktig når en tenker på sosiale relasjoner og nettverk.(Bø og Schifloe 2007). Anders Midtsundstad bygger opp under dette i metoden fritid med Bistand. I boka sier Anders at det kan være en god ide å prøve ut flere enn en aktivitet for deltagerne. Dette vil gjøre metoden mindre sårbar om en ser at en av aktivitetene ikke fungerer (Midtsundstad 2013) Parallelt med prosjektet FmB i nabokommunen var jeg med å starte opp et tilbud med yoga i min kommune primært for brukere innen psykisk helse. Her var gruppa mer variert i alder, kjønn og utfordringer. Dette tilbudet gav jeg etter hvert til Åsa i tillegg til yogaen i nabokommunen. Jeg vil ikke gå videre inn på dette prosjektet, men vise til det i tanke på hvordan vi jobbet mot målsetningen om å utvide nettverket til Åsa ved å skape flere rom og møteplasser for sosiale relasjoner. Dette så jeg klart da jeg sammen med Åsa laget nettverkskart.

Når en følger opp Åsa er det viktig å bevisstgjøre henne på endringene en ser underveis. Det er viktig at jeg som saksbehandler har god dialog med tilrettelegger og Åsa i prosessen. Dersom Åsa gjør noe bra på yoga, er det viktig at jeg tar en telefon og gratulerer. På denne måten forsterker en de positive hendelsene. Jeg tenker at dette kan øke Åsa sin tro på seg selv. "Sannhet er relativt fordi den skapes gjennom det man opplever i livet" (Lundby 2000). Målet med fritid med Bistand er å skape avstand mellom personen og problemet slik at den enkelte er fri til å handle og forme sitt eget liv (Midtsundstad 2013). Jeg har personlig stor tro på at positiv bekreftelse og oppmerksomhet rundt positive erfaringer kan sette Åsa i stand til å nå sine mål. Det å møte mennesker som ser dine positive egenskaper, har tro og heier en frem gjør noe med tankene en har om seg selv. Som saksbehandler bruker jeg bevisst denne tankegangen i arbeidet med FmB. Mitt mål er å få Åsa til å se seg selv som noe annet en tidligere rusmisbruker. Disse positive bekreftelsene er et ledd i prosessen der deltageren gjennom mestring kan danne en ny forståelse av seg selv i tråd med innsikt fra empowerment-teorien slik den defineres i bruk av metoden FmB: "Jeg heter Åsa og jeg driver med yoga." Jeg tenker at FmB er med å tilrettelegge for at Åsa får et nytt syn på seg selv, sine ressurser og muligheter.

Videre vil jeg, sammen med Åsa, lage en plan for aktiviteten videre. Jeg vil benytte aksjonslæring som metode i besvarelsen.

Handlingsplan for yoga med bruk av aksjonslæring som metode

Da jeg ser på metoden Fritid med Bistand sine punkter for inkludering har jeg nå vært gjennom følgende faser:

• Uforpliktende informasjonsrunde
• Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer
• Valg av aktivitet
• En person i aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger

De to punktene som står igjen i metoden FmB var: 

• En plan for deltagelse i aktiviteten lages
• Tiltaket følges opp og evalueres.

Disse punktene skal jeg se nærmere på i lys av aksjonslæring som jeg brukte bevisst da vi laget og gjennomførte planene: "Aksjonslæring er en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess der intensjonen er å få gjort noe… med sikte på å forandre situasjonen til noe bedre" (Tiller 1999:47).

I fritid med Bistand har jeg som saksbehandler ansvar for at det lages en plan for deltagelsen i aktiviteten. Denne planen starter jeg allerede å tenke på under kartleggingen da jeg blir kjent med Åsa og kartla hva hun trengte støtte til. I metoden fritid med bistand er det viktig at denne planen gjøres kjent for både Åsa og tilrettelegger slik at vi alle kan tilrettelegge for forutsigbarhet og at målet nås (Midtsundstad 2013). 

Planen ble laget etter første yogatime da Åsa hadde møtt sin tilrettelegger og prøvd yoga for første gang. Åsa ønsket gjerne å fortsette med yoga og hadde allerede sagt til Isabell at hun kom neste uke. Jeg tok med meg Åsa på kafé der vi laget følgende plan for yoga de neste åtte ukene.

Som virkemiddel i arbeidet med Åsa introduserte jeg logg. I loggboka skulle Åsa skrive ned de viktigste hendelsene, observasjoner, tanker og funderinger. (Lorentzen 2014) Jeg tenker at dette var et godt virkemiddel for Åsa, og hun synes også det var en god ide. På denne måten var det lettere for henne å møte forberedt til evalueringsmøtene vi skulle ha. Åsa hadde mange utfordringer i livet da det gjaldt bosituasjon og økonomi. Loggen viste seg å bli et godt verktøy i bruk av aksjonslæring da hun på denne måten husket hendelsene og var mer forberedt og veiledbar. Vi fikk på denne måten gripe fatt i tanker og opplevelsene Åsa følte underveis, utvekslet hva som ble gjort bra eller kunne bli gjort på en bedre måte i fremtiden og lærte alle en ny adferd under disse samtalene (Lorentzen 2013).

Et eksempel på dette var at Åsa opplevde en stor uro da det etter hvert kom flere deltagere på yoga. Dette første til at Åsa brukte lang tid på å finne roen og brukte energien sin på hvor hun ville finne plass og hvem de nye deltagerne var. Vi diskuterte dette sammen i uke 7 da jeg hadde veiledning alene. Videre tok vi det opp med tilrettelegger i uke 8. I samarbeid fant vi en løsning der Åsa møtte Isabell 10 minutt før timen, fant sin plass og pratet litt før de andre deltagerne kom inn. Dette gjorde at Åsa var roligere og mer fokusert da timen startet.

Åsa sin plan for yoga etter metoden Fritid med Bistand

 Uke 1: Yoga onsdag kl.11-12 - Katrine er med på timen. Møtes på kontoret 10 og kjører sammen. 1 time egentrening i løpet av uka.

 Jeg vurderer etter erfaring at bilen er et godt sted for spontane samtaler. Åsa kan dele bekymringer eller glede og vi kan utveksle tanker før yogaen starter.

Uke 2: Yoga onsdag 11-12 - Katrine er med på timen. Vi møtes på timen. Tar en kaffe sammen etter yoga Åsa, Katrine (fagleder) og Isabell (tilrettelegger). Vi reflekterer sammen rundt Åsa sin logg.

• Hvilke tanker hadde jeg før timen?
• Observasjoner, tanker og undringer underveis?
• Hvordan hadde jeg det etter timen?

1 time egentrening i løpet av uka.

Uke 3: Yoga 11-12 - saksbehandler er med på timen. Kjører sammen frem og tilbake. 1 time egentrening i løpet av uka.

Uke 4: Yoga 11-12 - Åsa går på yoga alene.   Møter saksbehandler på kontoret for en evaluering:

• Hvordan fungerer yoga for Åsa?
• Hva kan Fmb gjøre dersom utfordringer?
• Hva kan Åsa gjøre?

Egentrening

Uke 5: Yoga 11-12. Åsa går alene på yoga. Saksbehandler ringer for å høre hvordan det gikk etter første yogatime alene. Egentrening etter behov.

Uke 6: Yoga 11-12. Åsa går alene på yoga. Tilrettelegger og Åsa hører med de andre deltagerne om det er en ide å ta en lunsj sammen etter neste yogatime. Tilrettelagt fritid bestiller bord og betaler for dem som ønsker dette tilbudet, men deltagerne får bare beskjed om at yogasenteret spanderer. Tilrettelegger forsøker å motivere deltagerne til å lage planer etter timen eller andre dager for deltagere som ønsker dette.

Det å bidra med noe positivt til de som arbeider frivillig er noe jeg vurderer som viktig. Da en som kommunalt ansatt bruker frivillige, er det viktig for meg å gi noe tilbake- både i form av positiv anerkjennelse og en positiv aktivitet. Åsa hadde også et mål om og utvidet nettverk slik at dette er en aktivitet hun også vil ha utbytte av.

Uke 7: Yoga 11-12. Åsa møtes saksbehandler før timen.

• Hvordan går aktiviteten?
• Forslag til forbedringer?
• Hva kan FmB gjøre?
• Hva kan Åsa gjøre?
• Katrine (fagleder) oppsummerer og avklarer hva Åsa ønsker å ta opp til neste uke da tilrettelegger er med på møte?

Jeg ønsket å møte Åsa alene for å sikre at ting som var vanskelige kunne bli tatt opp med meg . Jeg hadde utviklet et tillitsforhold til Åsa og vurderte det som viktig å sette av tid alene med Åsa der vi fikk reflektert rundt hennes utbytte av tilbudet. Dette kunne blitt vanskelig for Åsa å si dersom tilrettelegger i aktiviteten var tilstede.

Uke 8: Yoga 11-12. 12.30-14.30: Åsa og tilrettelegger møter saksbehandler til møte:

• Hvordan går aktiviteten og samarbeidet: vi tar en runde der alle sier sine tanker
• Hva har vært utfordrende?
• Hva kan vi gjøre for å løse utfordringene - FmB, tilrettelegger, Åsa?
• Hva er positivt?
• Hvordan er planene videre?

Etter dette siste møte hadde vi alle fått satt våre ord rundt aktiviteten og prosessen. Som fagleder var det nå tid for å trekke seg mer ut av aktiviteten.

Etter det siste møte går Åsa på yoga alene. Vi setter datoer for faste møter en gang per måned. Tilrettelegger og saksbehandler har også kontakt ukentlig på telefon. Når en i metoden går fra tett oppfølging til å trekke seg mer ut, er oppfølging og kontakten viktig å følge opp. Jeg vurderer det som viktig at jeg fremdeles ringer Åsa og tilrettelegger ukentlig. På denne måten kan jeg forsterke Åsa på positive opphevelser hun selv opplever eller som tilrettelegger observerer.

For å kunne reflektere er det viktig å sette av tid. Ved å lage en plan for gjennomføring kan en gjøre dette på en bevisst måte ved bruk av Fritid med bistand. Tid til møte og refleksjon setter på planen og alt ligger dermed til rette for aksjonslæringsopplegget:

"Et aksjonslæringsopplegg bygger på fire basisaktiviteter. Man bruker en vitenskapelig framgangsmåte, søker fornuftige avgjørelser, utveksler gode råd og konstruktiv kritikk og lærer ny adferd" (Lorentzen 2014).

Oppsummert vil jeg si at da det gjaldt handlingsplan og evaluering var det nyttig å bruke aksjonslæring bevisst i denne prosessen. Planen var forutsigbar, gav mye tid til refleksjoner og endringer underveis. Jeg opplevde at både Åsa, tilrettelegger og meg som fagleder lærte mye i denne prosessen. Ved å ha fokus på mestring og positive opplevelser torde vi alle å sette ord på det som var vanskelig og utfordrende. I denne prosessen har samarbeidet mellom oss alle tre vært bra og vi har alle fokusert på Åsa sine mål. Åsa er nå i to yogatilbud og sier at hun føler seg sterkere for hver uke som går. Logg er nyttig å bruke som et verktøy i samtalene, men den gav også en unik mulighet til å forsterke positive hendelser og Åsa sin tro på seg selv og sine mål. Åsa sine tilbakemeldinger var at hun opplevde å bli sett som et menneske og ikke en rusmisbruker. Både jeg som fagleder og tilrettelegger gav henne ofte og mye positiv tilbakemelding på styrken hun viste med å holde seg rusfri. I prosessen oppdaget tilrettelegger at Åsa ble en rollemodell for flere av de andre i yogagruppen. Tilrettelegger uttalte dette til Åsa og observasjonene jeg gjorde var at Åsa fikk en større tro på seg selv. Åsa sier selv at hun aktivt brukte yoga og teknikker derfra da hun for første gang i sitt eget liv skulle flytte inn i egen leilighet.

Egen læring med bruk av G-L-L metoden

Videre vil jeg se på en den læring jeg som fagleder hadde i prosessen med Åsa og metoden fritid med Bistand. Jeg ønsket å se på hvordan vår tjeneste brukte metoden fritid med bistand. Vi var to kollegaer som parallelt drev metoden. Vi reflekterte og drøftet mye sammen der vi brukte logg som verktøy. I min logg skrev jeg ned undringer, funderinger og observasjoner jeg gjorde under hele prosessen med Åsa. Jeg ønsket å dokumentere følgende: Hva som skal gjøres, hva som skal læres og hva som er lurt å gjøre i nær framtid (Lorentzen 2014). Det opplevdes veldig nyttig å få summere opp metoden Fritid med bistand i et G-L-L skjema, og vi så at det på denne måten ble utarbeidet en god mal for metoden som vi kunne bruke aktivt videre i vår tjeneste.

Jeg vil nå gå grundigere inn på to punkter i Fritid med Bistand som jeg mener er spesielt viktige for meg å evaluere for å oppnå et godt resultat om inkludering i en aktivitet:

Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer

Finne en tilrettelegger i aktivitet

Gjort:

Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer.

Lært:

I samarbeidet med Åsa opplevde jeg at hun fikk tillitt til meg. Jeg brukte mye tid i kartleggingsfasen. Jeg lot Åsa få snakke om sitt tidligere liv da jeg opplevde at dette var viktig for henne å fortelle. Jeg var bevisst at jeg ikke presset henne inn i aktiviteter eller valg av tilbud, men lot henne få tiden hun trengte for å bestemme seg.

Jeg satt opp møter ukentlig for å vise at jeg tok dette på alvor og i forkant av møtene satt jeg opp forventninger både til meg selv og til Åsa. Tilbakemeldinger fra Åsa var at dette opplevdes trygt og forutsigbart og hun opplevde å bli tatt på alvor.

Det jeg lærte av dette var at tid er en viktig nøkkel. Fritid med bistand er ikke en metode en kan gjøre raskt. En må ha tålmodighet og bruke den tiden Åsa trengte for å kunne sette ord på interesser, ønsker og drømmer. En må på den andre siden være noe pågående. Jeg satte opp ny avtale i slutten av våre møter. Dette gjorde jeg for å forsikre meg om at metoden ble fulgt opp, både av meg og av Åsa. Jeg sikret meg på denne måten at samarbeidet mellom oss fortsatte. Det at vi begge fikk oppgaver som vi skulle tenke på eller jobbe mot til neste møte gjorde at det ble progresjon i arbeidet og vi stadig kom nærmere en aktivitet.

Lurt:

Det er lurt å være bevisst tiden metoden tar i en startfase. Vi er to kollegaer som driver vår tjeneste og fritid med bistand er en metode som tar tid. Da en ser på den tredelte løsningen ser jeg at dette bør dokumenteres til ledelsen. Jeg opplever at i en kartleggingsfase vil oppfølging av en bruker ta så mye tid at det kan gå utover mine andre ansvarsoppgaver. Det vil være lurt å se på mulighetene til å ansette en fritidskontakter i større stilling til å følge opp metoden Fritid med bistand. Dette tror jeg kan være mer lønnsomt og gjøre at vi får en person som spesialiserer seg i metoden og samarbeid med frivillige aktører i lokalmiljøet.

Gjort:

Finne en tilrettelegger i aktivitet

Lært:

I denne fasen tok jeg kontakt med yogasenteret for å høre om tilbudet. Jeg fortalte dem litt om Åsa og metoden fritid med bistand før jeg ble henvist til instruktøren for aktiviteten.

Tilretteleggeren er en viktig person i metoden fritid med bistand. Jeg har lært at det er viktig å tenke kjemi og motivasjon. Da jeg snakket med instruktøren presenterte jeg Åsa i et positivt ordlag. Jeg valgte bevisst å holde fokus på Åsa sin interesse for yoga og ikke fokusere på alle hennes utfordringer. Da jeg spurte om det fantes en person som kunne tilrettelegge litt ekstra for Åsa i startfasen, var instruktøren selv klar for denne oppgaven.

Det er viktig at tilrettelegger kan tilrettelegge der det trengs og kjenner Åsa sine utfordringer i den grad det er nødvendig for aktiviteten. Sistnevnte var en selvfølge da tilbudet var gitt til tidligere rusmisbrukere, men jeg fortalte tilrettelegger litt om Åsa sine mål om å finne styrken i seg selv og utvide nettverk. Målet mitt var å finne en tilrettelegger som var motivert til å hjelpe Åsa å nå sine mål. Tilretteleggeren var i Åsa sitt tilfelle meget motivert og hadde i tilegg en erfaring og utdannelse som bidro til at hun ble en viktig samarbeidspartner for meg som fagleder og Åsa som deltager i metoden FmB.

Jeg avtalte et første møte mellom oss alle tre, men var klar til tilrettelegger at Åsa ikke ville ta et endelig valg før etter timen da hun møtte meg på kafé for å lage en videre plan. Dette var jeg klar på da jeg har lært at det er en trygghet for brukene at de kan trekke seg dersom kjemi eller selve aktiviteten ikke fungerer.

Lurt:

Da det gjaldt Åsa så jeg at tilrettelegger bidro veldig mye på egen fritid for å følge opp Åsa. Dette gjaldt møter, telefoner og samarbeid med meg som fagleder.  Dersom jeg skal ha tanker om forbedringer vil det være at vi i lignende tilfeller kan gå inn med et honorar til tilretteleggeren dersom det kreves mer enn det lille ekstra i treningstiden.

I dette tilfellet brukte tilrettelegger eget fri tid til å følge deltagerne opp sosialt etter yogatime, ha møter og samtaler på telefon og møter med meg som fagleder. For å gi noe tilbake til de frivillige ville det vært lurt for oss som tjeneste å ha en post på budsjettet som gikk til honorar i form av penger, blomst eller annet måte å kunne vise at vi setter pris på de frivillige og deres innsats. Dette tror jeg også ville gjøre det lettere å rekruttere tilretteleggere i fremtiden. Jeg tenker her spesielt på de brukerne som krever oppfølging som går i tidsrommet utenom selve aktiviteten.

Oppsummering

Jeg har i mange år arbeidet med metoden Fritid med Bistand, og erfarer at jeg gjennom videreutdanningen Aktiv omsorg fikk en mulighet til å gå inn i egen læring ved hjelp av G-L-L metoden. Arbeidet med oppgaven som denne bloggen bygger på har gitt meg et mer systematisk og skriftlig grunnlag når jeg arbeider med metoden FmB. Det å kunne reflektere og diskutere rundt egen praksis er nyttig.

Litteraturliste

Bø, I. og Schifloe, P. M. (2007): Sosiale landskap og sosial kapitalinnføring i nettverkstenkning, Universitetsforlaget

Disch, P. G og Lorentzen, G. (2012): Aktiv omsorg, Kompetanse og kompetansebehov, Senter for omsorgsforskning. Rapportserie nr.6

Lorentzen, R. (2013): Teorigrunnlaget for aksjonslæring i opplæringsprogrammet - Aktiv omsorg, Senter for omsorgsforskning

Lundby, G (2000): Historier og terapi. Om narrative, konstruksjonsisme og nyskrivning av historier. Tano Aschehoug

Midtsundstad, A. (2013): Fritid med Bistand: En metode for å støtte sosial inkludering, Fagbokforlaget

Senter for omsorgsforskning (2013) Hentet 12.03 2014 fra: http://www.omsorgsor.no/nyheter/opplaeringsprogram-i-aktiv-omsorg-kultur-aktivitet-og-trivsel, Høyskolen i Telemark

Tiller, T.(1999): Forpliktende forskningsfantasi I: Tiller, R. (red.): Aksjonslæring i skole og utdanning. Høyskoleforlaget