Live Fyrand (Foto:Ingebjørg Jensen)

– De som skal hjelpe et menneske i krise, bør også trekke inn nettverket rundt, de som har hjulpet før det ble krise, mener Live Fyrand, professor emerita i sosiale nettverk og helse. "Termosen og øreklokkene har ødelagt det sosiale fellesskapet i skauen!". Å høre til, knytte bånd til andre og oppleve mening med det du gjør - det er det viktigste for menneskene.

For den tidligere skogsarbeideren i Rømskog var det tekniske nyvinninger som ødela det sosiale nettverket. Med nye skogsmaskiner har skogsarbeiderne sluttet å jobbe i grupper. Nå sitter det en mann på hver skogsmaskin med øreklokker og jobber aleine, og termos og matpakke har kommet inn istedenfor praten rundt bål og kaffekjel i matpausene.

”Spørsmålet er ikke – som for Hamlet – å være eller ikke være,men å tilhøre eller ikke tilhøre”, sier Live Fyrand, professor emerita i sosiale nettverk og helse, og siterer Marcel Proust i ”På sporet av den tapte tid”.

Få norske forskere vet mer om viktigheten av sosiale nettverk enn Live Fyrand, professor emerita. Lite ante hun om sjokket hun skulle få da hun ble "tvangspensjonist" 70 år gammel.

- Da jeg sluttet i jobben mistet jeg tilhørigheten til et daglig sosialt system, en struktur der jeg delte meiningsfylt arbeid med andre. Mitt første år som pensjonist ble et kriseår der jeg savnet jobben desperat. Før det forsto jeg ikke hvor mye jobben betyr. Jeg elsket alle på jobben, inkludert kantinepersonalet og rengjørerne. Nå skjønner at jeg må skape mitt eget nettverk, men det er ikke like lett i storbynettverk som Bærum!

På konferansen "Fri tid for alle 2014" krydret Fyrand gjennomgangen av tung forskning med eksempler fra det virkelige livet, både andres og eget, som viser hvor viktig det er å oppleve mening og tilhørighet i tilværelsen.

"Jeg har ingen"

Fyrand siterer gjerne psykiater Gunnar Cramer, som med forskningen i ryggen hevdet at "behovet for sosial kontakt kommer nest etter behovet for mat og drikke og før behovet for sex". Da hun jobbet i rusomsorgen, veiledet Fyrand ansatte og brukere i viktigheten av nettverk:

- En gang skulle jeg ha et møte med en bruker om nettverket hans. "Jeg avlyser avtalen vår! Det er ingen vits i at vi to snakker sammen om mitt nettverk! Jeg har ingen!"

Hun har også sett nærmere på eldres situasjon, og hørt flere si det samme.

- Som regel stemmer det ikke, men opplevelsen av isolasjon er viktig. Min konklusjon er at alle har noen, du må bare begynne å lete, sier Fyrand, og gir eksempler på hvordan opplevelsen av å være aleine kan knekke helsen:

En enke hadde ingen søsken, men en ugift datter på 50 år. På aldershjemmet trente hun flittig med gåstolen, var alltid i godt humør og hadde livsgnist tross sine 90 år. Men en dag forandret hun seg: Datteren hadde fått seg ny kjæreste og skulle flytte til en annen kant av landet. "Nå har jeg ingenting å leve for!”, sa hun. Etter noen dager ble hun sengeliggende og etter 14 dager døde hun.

En annen gammel enke som hver morgen tok en tur med gåstolen, fortalte at hun ikke lenger hadde noen. Men hun hadde en sønn, som ringte hver morgen, " og snakker i ett minutt, for å sjekke om jeg er død!”

Sosiale endringer påvirker helsen

Hvilke faktorer påvirker helsen vår, på godt og vondt? Det er noe forskerne har vært opptatt av - men sjelden legene, hevder Fyrand:

- Jeg fikk for noen år siden problemer med øyet, og ble blant annet sjekket for høyt blodtrykk. Men verken fastlege eller spesialist spurte om mine sosiale relasjoner. Det enkleste er å snakker om biologiske faktorer som bakterier, virus, høyt blodtrykk og kolesterolens innvirkning på helsen vår. Eller om adferden vår; røyking, drikking, ernæring, fysisk aktivitet og psykologiske faktorer som depresjon, tap og sorg.

Men alle helse- og sykdomstilstander er i noen grad påvirket av psykososiale faktorer, sier hun, og peker på situasjoner som kan være stress- og sykdomsskapende: Hurtige sosiale forandringer, oppløsning, uoversiktlige og manglende kulturelle normer og regler for adferd, eller mye flytting. På den andre siden kan sosial støtte, hjelp og samvær med et fungerende sosialt nettverk av familie, venner, naboer eller kolleger, fungere som buffer mot skadelige situasjoner.

- Nå får vi alle stortingsmeldingene om nettverk - det er på tide! Men de har brukt veldig lang tid på å finne det ut, sukker Fyrand.

Alle trenger tilknytning

Fyrand er opptatt av psykologen John Bowlby, som utviklet viktige teorier om tilknytning: - Behovet for tilknytning gjelder ikke bare spedbarn! En trygg havn er helsefremmende for alle. Og ved tap må vi få ny tilknytning og tilhørighet. Bowlby sier at det er et universelt menneskelig behov å skape nære, hengivne bånd gjennom menneskers livsløp, sier Fyrand, som mener at partnerdrap egentlig dreier seg om tilknytning. – Drapsmannen har bare satset på ett menneske, og når det ryker, går alt i stykker for dem.

Sosiologen Emil Durkheim pekte på sammenhengen mellom sosial integrasjon og selvmord. Fyrand minner om at det er en dokumentert sammenheng mellom isolasjon og dødelighet. Risikoen for å dø er vel tre ganger så høy for isolerte personer, de som ikke er gift, har få venner eller slektninger, eller som ikke hører til en frivillig eller religiøs organisasjon, sammenlignet med de som har flere muligheter og kilder til sosiale kontakter.

- «A friend a day keeps the doctor away- pluss et eple, da!», sier Fyrand, og viser til at kvaliteten i nettverket, særlig emosjonell støtte, har en positiv innvirkning både på immunsystemet, det neuroendokrine system, det cardiovaskulære systemet og den mentale helsen. Undersøkelser viser at ferske enkemenn har en overdødelighet de første tre månedene på 48 prosent. Enker bare 22 prosent.

- Kvinner har bedre nettverk, og snakker mer sammen. Mannenettverket er mer instrumentelt, de gjør ting sammen. Kvinnen har dessuten en sosial rolle i familien, og tar ofte ansvaret for husarbeidet. Skal kvinner streike, må de ta julen! Det ville synliggjort kvinnens betydning for det sosiale.

"Selvbærende sosiale prosesser"

Den norske sosiologen Harriet Holter skrev allerede i 1973 at "Sosialpolitikken må ta sikte på å skape det vi kan kalle for selvbærende sosiale prosesser for løsning av sosiale problemer", og at "forutsetningen for at et lokalsamfunn skal løse problemer som ivaretakelse av barn, gamle, kriser ved sykdom og død osv. er eksistensen av et mobiliserbart sosialt nettverk", forteller Fyrand, som også oppfordrer til å kikke på tekstene til Nicholas Christakis [http://en.wikipedia.org/wiki/Nicholas_A._Christakis], som er den som publiserer mest om sosiale nettverk for tiden. Christakis setter opp fem teser om nettverk:

1. Vi skal skape vårt nettverk. Menneskene har gjennomsnittlig fem nære venner gjennom livet, men hvem de består av, endres over tid.
    
2. Vårt nettverk skaper oss. Hvor er jeg i nettverket? Det er avgjørende både for vårt liv og livstil.
    
3. Våre venner berører oss. Det gjelder enten de er lykkelige eller ulykkelige.
    
4. Våre venners venners venner berører oss.
    
5. Nettverket har sitt eget liv. Alt som skjer i nettverket får innvirkning på ditt liv, For eksempel hvis du blir uvenner med en venninne, tar hun det opp med en annen, og så får det ringvirkninger.

– Forskningen viser at det viktigste ikke er å ha mange venner, men lykkelige venner. De lykkelige søker hverandre, det samme gjør de ulykkelige, men de er mer i utkanten av nettverkene. Du blir 15 prosent mer lykkelig hvis du har direkte kontakt med en annen som er lykkelig. Hyppigheten av kontakt er også viktig: Det er like viktig for lykken å ha naboer som du ofte treffer ansikt-til-ansikt møter som dype, personlige kontakter, sier Fyrand.

Strukturelle forhold som daglige sosiale arenaer, familie og arbeid, er avhengig av hvor vi bor. Mangel på slike strukturer stiller større krav til vårt egen sosiale initiativ, handlekraft og ferdigheter.

Venner for livet

25 prosent av de du har hatt kontakt med i 20-årene er igjen i 50-årene, viser statistikken. Arbeidsplassen har overtatt lokalsamfunnets plass som viktig sosial kontakt arena for voksne. For de fleste er også familien og fritidsaktivitetene de viktigste arenaene. Nabokontakt og sosiale arenaer i lokalsamfunnet betyr gradvis mindre for de fleste, og samvær med venner og bekjente skjer ofte løsrevet fra lokalsamfunnet. Men nettverk er fremdeles viktig. Fyrand deler dem inn i tre typer:

• Utvidet personlig nettverk, er de personer vi har kjent tidligere, og som vi kjenner nå. Det kan dreie seg om flere hundre personer, eller for noen, om over tusen bekjente.
   
• Tilgjengelig personlig nettverk, det vil si de viktige menneskene i vårt liv, gjennomsnittlig mellom 20 og 40 personer. Friske har som regel flere med i det tilgjengelige nettverket, enn mennesker som er syke.
   
• Effektivt personlig nettverk, er de personer som mobiliseres når vi trenger hjelp og støtte, vanligvis mellom en og seks mennesker, viser tverrkulturelle studier.

– Trekk inn brukerens nettverk

De fleste kan trekke på det effektive personlige nettverket for å løse problemer, i første fase. Blir det krise, blir gjerne profesjonelle trukket inn. Det gjelder også neste trinn, behandling.

– De profesjonelle ser oftest bare på pasienten, ikke på hvem som har vært inne fra det effektive nettverket før det ble krise, sier Fyrand, og skisserer to modeller for nettverksarbeid:

I det vanlige, indirekte nettverksarbeidet, samarbeider den profesjonelle/frivillige bare med brukeren. De profesjonelle kartlegger brukerens sosiale relasjoner og sosiale ferdigheter, interesser og hobbyer. De kartlegger også relasjoner, eventuelt ved bruk av nettverkskart. Slik samarbeider den profesjonelle indirekte med brukerens sosiale nettverk. Men det er brukeren som gjennomfører endringen i forhold til eget nettverk.

I direkte nettverksarbeid derimot, samarbeider både den profesjonelle/frivillige og brukeren direkte med brukerens sosiale nettverk.

– Problemløsningssystemet burde også tatt inn det effektive nettverket. I Finland ber kriseteamet pasienten trekke inn det effektive nettverket, og jobber videre sammen med dem, sier Fyrand, men minner om at nettverk har en annen karakter i en by enn i en bygd. På steder der alle kjenner alle kan brukeren være mer engstelig for å trekke inn nettverket.

Se på nettverkets kvalitet

I kompetansesystemene finner vi brukeren, den profesjonelle/frivillige hjelper, og brukerens nettverk, påpeker Fyrand.

– Direkte nettverksarbeid er å gå over systemgrensene, for eksempel etatsgrenser, og ta brukerens nettverket med. Men vi må ikke bare se på nettverket, men på kvaliteten av det, sier Fyrand, og viser til sosialantropologen John Barnes, som kikket nærmere på egenskaper ved det sosiale nettet. "Hvor tett er nettverket?" "Er det gjensidighet og balanse?", spurte Barnes. – En rusmisbruker hadde for eksempel masse rusvenner, men bare én kontakt på jobben. Da var det viktig at han utvidet nettverket, og dermed endret det. Vi kartla hans historiske nettverk, og tok ny kontakt med noen av dem, forteller Fyrand.

Hun anbefaler samtaler, gjerne med en tredjeperson tilstede, for å håndtere problematiske relasjoner. Det kan for eksempel gjelde problem mellom foreldre og ansatte i et bofellesskap.

– Vi må passe oss for å idyllisere sosiale relasjoner – de kan også være negative. Da er det like viktig å kunne begrense kontakt, som å kunne skape den. Relasjoner er ikke alltid gode, ikke alltid gjensidige. Da må man ha strategier for å kunne gjøre seg utilgjengelig. Negative bånd stjeler tid, ressurser, søvn, reduserer arbeidskapasitet, går ut over humøret og utfordrer evnen til å løse problemer. De virker negativt på vår selvtillit og går ut over vår evne til å løse problemer. Forskningen viser at langvarig relasjonsstress, det vil si over en måned, gjør oss mer utsatte for virusinfeksjon, sier Fyrand, som regner med at det i tiden framover vil komme mer forskning om negative bånd.

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@gmail.com]

Sist endret: 10.06.2014