Aud Johannessen (Foto: Ingebjørg Jensen)

- Støttekontakt i demensomsorgen kunne med fordel benyttes i større grad, sier Aud Johannessen, som prøver å finne svar på hvordan kommunene kan rekruttere flere støttekontakter til demensomsorgen og beholde som allerede er der.

Svært få kommuner tilbyr støttekontakter til personer med demens. Pårørende mangler kanskje informasjon om tjenesten, opplærings - og veiledningsprogrammer for støttekontaktene finnes så å si ikke, og frafallet blant støttekontaktene stort. Alt dette går det an å gjøre noe med, mener psykiatrisk sykepleier og stipendiat Aud Johannessen.

Johannessen er stipendiat ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. I sitt doktorgradsarbeid om ”Universell design” eller tilgjengelighet for alle, fokuseres det på lovverket og bruk av støttekontakter i demensomsorgen. Ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap holdes det også kurs om universell design, også kalt utforming knyttet opp mot helse. Johannessen er også ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse som også er støttespillere i hennes doktorgradsarbeid.

Mer informasjon om tjenesten

Ut fra et folkehelseperspektiv er det viktig å opprette gode behandlingstilbud og tiltak rettet mot både personen med demens og deres nærmeste. Det vil medvirke til å forebygge sykdom og opprettholde og bedre helsen til både personen med demens og pårørende, påpeker Johannessen.

- Gode individuelt tilrettelagte behandlingstilbud og tiltak til disse familiene kan være ulike dagsentertilbud, også helgetilbud, fleksible avlastningsordninger i institusjon eller eget hjem og støttekontakt i henhold til lov om sosiale tjenester. Støttekontakt i demensomsorgen kunne med fordel benyttes i større grad, sier Johannessen, som etterlyser bedre informasjon om tjenesten til pårørende og oppfølgning av støttekontaktene.

I Norge blir støttekontakter i liten grad brukt som tiltak for personer med demens: Johannessen anslår at bare en tredjedel av norske kommuner har tilbud om støttekontakt til personer med demens, og de utgjør to tredjedeler av de vel 67.000 demenssyke i Norge. - Støttekontaktordningen er nedfelt i sosialtjenesteloven som er et universelt tilbud for alle mennesker som fyller lovens vilkår, og dermed også for mennesker med demens.

Støttekontakt kan være et viktig ledd i en helhetlig omsorgskjede i demensomsorgen. Det er både et aktivitetstilbud tilrettelagt etter den enkeltes funksjonsnivå og behov, og et tilbud som gir avlastning for pårørende. Støttekontakter kan øke muligheten for personer med demens og deres pårørende til å delta i samfunnet og det sosiale liv. I noen kommuner har det vært enkelt å rekruttere personer som ønsker å være støttekontakt. I andre kommuner har det vært vanskelig å finne disse personene. For enkelte kommuner har det også vært en stor utfordring å sørge for god opplæring og regelmessig veiledning, sier Johannessen.

Støttekontakter trenger opplæring

Det er viktig å gi støttekontakter opplæring og veiledning for å kunne mestre rollen med å tilrettelegge miljøet for den som er syk, og for å avlaste pårørende, påpeker Johannessen: - Personer med demens utvikler som oftest ledsagende symptomer som angst, depresjon, personlighetsendringer, forvirring, psykose og/ eller atferdsendringer. Deres funksjonsnivå og graden av symptomene av demens, kan påvirkes av miljøet. Støttekontaktene trenger opplæring om demens, om hvordan man omgås personer med demens, og det er viktig med kontinuerlig veiledning av støttekontaktene, sier Johannessen.

Studiene, som ennå ikke er publisert, kan kanskje gi oss noen svar på hvordan kommunene kan rekruttere flere støttekontakter til demensomsorgen og hvordan beholde de man allerede har rekruttert.

Ingebjørg Jensen [ingis.jensen@c2i.net]

Sist endret: 24.06.2011