Bydelen har med et utgangspunkt i bruk av metoden Fritid med Bistand etablert samarbeid med flere fritidsorganisasjoner og lag. Målet er at alle brukere får delta i selvvalgte aktiviteter, og videre etablere tilbud for alle som ønsker det i et samarbeid med fritidsorganisasjoner og internt i bydelen er har en videreutviklet et samarbeid med Friluftsenteret i Gamle Oslo (Frigo) og Kampen økologiske barnebondegård. Det har blitt et utviklingsarbeid som engasjerer mange. Det betyr at det er mange aktører som har vært med på å markedsføre kunnskap om endringsarbeidet som har vært knyttet til to prosjekter over flere år som har vært finansiert med midler fra Helsedirektoratet.

- Vi opplever å trekke veksler på hverandre og at vi har felles glede og nytte av å legge til rette for inkluderende aktiviteter i følge teamleder Siri Pettersen som arbeider overfor barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Ledelsen i bydelen er også godt informert om prosjektet og bruken av metoden Fritid med Bistand. De engasjerte som arbeider med utgangspunkt i den lovpålagte støttekontakttjenesten opplever at interessen i ledelsen har vært stor under hele prosessen. Det har vært en viktig suksessfaktor i arbeidet med å implementere metoden og erfaringene underveis i bydelen blant kollegaer, men også overfor aktuelle brukere og pårørende. Prosjektene har også gitt bydelen en mulighet til å prioritere arbeidet med å formidle tilbud og erfaringer mot minoritetsfamilier.

• Vi opplever at det er inspirerende og bidrar til videreutvikling av prosjektet å kunne formidle erfaringene vi gjør oss i følge prosjektmedarbeider Frida Halvorsen.

Hvordan er tiltakene implementert i driften

Tjenestetilbudet for barn og unge og voksne organiseres i ulike avdelinger

På Fagsenteret for barn og unge er det ansatt en prosjektmedarbeider i 60 % stilling. Stillingen er fra 2015 integrert i en fast 100 % stilling, og bidrar til at utviklingsarbeidet i fremtiden kan videreføres som del av det ordinære tilbudet til teamet.  Teamleder har også underveis tatt en aktiv rolle i oppfølgingen og det direkte arbeidet i prosjektet. Dette har bidratt til at arbeidet har blitt integrert godt i teamet som har ansvar for avlastning og tilrettelegging av fritid. Dette har også gitt gode synergieffekter mellom avlastningsfeltet og fritidsfeltet hvor en bl.a. legger vekt på å tilby en aktivitetsbasert avlastning. 

Bydelene har endret deler av organisering i tjenesten for voksne hjemmeboende brukere. Det er opprettet en fast 60 % stilling som fritidskonsulent. Målsetting for denne organiseringen er å løse kompetanse og rekrutteringsproblemet som bydelen har hatt med 1-1 støttekontakt. Formålet er også å gi et organisert tilbud gjennom de tre hoved løsningene som er individuell støttekontakt, deltakelse i en aktivitetsgruppe eller som et tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Brukermedvirkning

Når en i bydelen skal etablere aktivitetstilbud for den enkelte legges det stor vekt på å informere brukeren og eventuelt familien om mulighetene de nye måtene å organisere støttekontaktordningen gir. Her samarbeider de med bestillertjenestene og saksbehandlere som kjenner brukeren eller familiene godt. Ofte innebærer dette felles møter med familiene. Denne måten å gi informasjon er nå en naturlig del av bydelens tiltaksoversikt til familiene og gjøres kontinuerlig i møte med nye familier og når de får inn nye søknader.

Her er en beskrivelse av saksgangen som brukes:

Metodebeskrivelse overfor barn og ungdom:

1. Møte: Fagkonsulent møter foreldre for å gi/innhente informasjon og kartlegging av interesser/ønsker etter at vedtak er fattet. Vi har valgt å møte foreldre alene først, med bakgrunn i erfaringer om at det kan dukke opp problemstillinger rundt økonomi, praktiske utfordringer, logistikkproblemer, samarbeidsproblemer mellom foreldre. Dette er vanskelig å ta opp når barnet er tilstede.
    
2. Fagkonsulent innhenter informasjon om aktuelle aktiviteter, pris, transport mm.
    
3. Fagkonsulent finner en aktivitetskontakt som matcher.
    
4. Hjemmebesøk m fagkonsulent og aktivitetskontakt, samtale med barnet/ungdommen. Ny runde med drømmer og ønsker. Det viktige her er at vi ønsker at barnets stemme skal bli hørt, og at barnet er med på å velge og bestemme hva de vil. Vi har erfart at våre barn har behov for konkrete erfaringer om ulike aktiviteter for å kunne gjøre et valg. Det betyr at de trenger å prøve ut, se en filmsnutt, delta på en trening.
    
5. Oppstart: fagkonsulent følger med på oppstart sammen med foreldre og/eller aktivitetskontakt, og ser det trygt i gang.
    
6. Enten viser aktiviteten og match med aktivitetskontakt å fungere bra, eller vi erfarer at det må prøves ut andre aktiviteter og av og til bytte av kontaktperson.
    
7. Suksessfaktor: Barnet/ungdommen kommer inn i et sosialt fellesskap med jevngode barn og unge og opplever tilhørighet og vennskap. Barnet/ungdommen og foreldre kjenner seg trygge på at aktivitetskontakten følger godt opp og er en trygg og stabil voksenperson.
    
8. Denne metodebeskrivelsen er et utgangspunkt. Det gjøres alltid tilpasninger ut fra situasjon og f.eks. tidligere kjennskap til barnet/foreldre. 

 

Metodebeskrivelse overfor voksne:

1. Møte: Fritidskonsulent møter de voksne brukerne for å gi/innhente informasjon og kartlegge interesser/ønsker, etter at vedtak er fattet.
    
2. Fritidskonsulent innhenter informasjon om aktuelle aktiviteter, pris, transport mm.
    
3. Fritidskonsulent finner en aktivitetskontakt som matcher der det er påkrevet, eller følger selv i sin arbeidstid personene ut i aktivitet og bistår så lenge det er behov. 
    
4. Oppstart: fritidskonsulent følger med på oppstart sammen med aktivitetskontakt, og ser det trygt i gang.
    
5. Enten viser aktiviteten og match med aktivitetskontakt å fungere bra, eller vi erfarer at det må prøves ut andre aktiviteter og av og til bytte av kontaktperson.
    
6. Suksessfaktor: Den voksne kommer inn i et sosialt fellesskap med jevngode deltakere og opplever tilhørighet og vennskap. Den voksne og dens pårørende kjenner seg trygge på at aktivitetskontakt/fritidskonsulent følger godt opp og er en trygg og stabil voksenperson.
    
7. Denne metodebeskrivelsen er et utgangspunkt. Det gjøres alltid tilpasninger ut fra situasjon og f.eks. tidligere kjennskap til voksne/pårørende/boligpersonal. 

Før igangsetting av tiltak må det foreligge søknad fra familiene og en saksbehandling som fører til et vedtak om fritidstilbud i form av Fritid med Bistand. Denne prosessen tar gjerne noen uker. Deretter tar prosessen med å finne aktivitet og deretter å knytte kontakt med lag/foreninger og å finne en aktivitetskontakt noe tid

• I vår bydel ser vi på Fritid med Bistand som en metode eller modell som kan brukes overfor alle som trenger støtte på sin fritid.  Vi har oppnådd en økt deltakelse i fritidsaktiviteter for minoritetsbarn med nedsatt funksjonsevne.

Sammen med andre

Bydel Gamle Oslo har redusert bruken av individuelle støttekontakter. Blant barn og unge erfarer de ansatte at mange velger deltakelse i en aktivitetsgruppe eller deltakelse i en ordinær fritidsorganisasjon. I organiseringen av tilbud overfor voksne erfarer en også at flere ønsker å delta i aktiviteter sammen med andre. I tillegg til å tilby støtte inn i det ordinære har bydelen nå tilbud om mange ulike aktivitetsgrupper. Mange drives i regi av bydelen, men noen drives også i regi av frivillige organisasjoner som bl.a. Tøyen Taekwondoklubb, Vålerenga fotball, Oslo idrettslag, Freestyle, Parkourparken og SATS Kampen. I alle aktivitetene er det etablert et tett samarbeid med de ansatte i bydelen. Ofte trengs det bl.a. aktivitetskontakter og instruktører som bydelen kan lønne over støttekontaktbudsjettet. Bydelen erfarer at arbeidet med å styrke og videreutvikle støttekontakttjenesten har gitt brukerne bedre tjenester uten at dette nødvendigvis har blitt en dyrere tjeneste for bydelen.

Se også:

"Fire kommuner med i viktig prosjekt; utviklingshemmede skal få velge selv."