Støttis ble startet høsten 2005, som et prosjekt ut fra skoletiltaket Posidriv i Åsane bydel, Bergen. Mange års erfaringer med bruk av grupper og friluftslivsbaserte aktiviteter, inspirerte til å bringe dette videre i andre deler av hjelpeapparatet. Tanken bak, var at en del unge med støttekontakt, ville få bedre utbytte av tilbudet ved å samhandle med andre jevnaldrende i en gruppe. Det var også et mål for prosjektet å kvalitetssikre et eksisterende tilbud som støttekontaktordningen, og å skape et nettverk for støttekontaktene slik at de kan stå sammen om jobben, få tettere oppfølging og ha mer å spille på i forhold til hva de kan tilby sine brukere. Posidriv har, etter mange år i drift, opparbeidet en god base med utstyr og installasjoner.

- Vi ønsket at flere kunne få bruke dette utenom skoledriften. Våren 2006 kom vi i gang med de første barna og støttekontaktene som benyttet seg av tilbudet forteller Ingebjørg Dahle

Hvem er vi, og hva gjør vi?

Støttekontaktene er engasjert og lønnet gjennom Åsane bydel i Bergen kommune. Det er konsulentene der, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for støttekontaktene og koblingen til brukerne. Støttis har egne midler som de søker gjennom banker, private fond og andre offentlige tildelinger. Disse midlene brukes til ulike kurs som støttekontaktene har bruk for og lyst til å ta. Det er også ønskelig etter hvert å  få mer penger som kan brukes til nytt utstyr og nye installasjoner.

Slik Støttis fungerer nå, møtes støttekontaktene og deres brukere en fast dag i uken til ulike aktiviteter. Det kan være turer, sløydarbeid, svømming, kino, bowling, gymsalsaktiviteter eller at de møtes på Posidriv sitt område. Her har de tilgang på båt, fiskeutstyr, linebane, klatreutstyr, lavvo med ved og gryter, kajakker, hinderløype og muligheter for å bygge hytter eller gapahuk.

- Foreløpig har vi altså hatt et fokus på friluftsbaserte aktiviteter. En gang i måneden møtes støttekontaktene sammen med koordinator til veiledning, oppsummering og for å planlegge neste måned. Det er opp til støttekontaktene og brukerne hva de har lyst til å gjøre fra gang til gang.
Vi ønsker at aktiviteter og utforming av tiltaket skal endre og utvikle seg sammen med de som til en hver tid er involvert i prosjektet. Vi har hatt noen familiesamlinger i Posidriv med støttekontakter, og deres brukere med familier. Dette håper vi å kunne videreutvikle, da vi ser at familiene synes det er givende å møte andre i lignende situasjoner, der det er fokus på ulike aktiviteter i stedet for problemer og begrensninger forteller Dahle.

Erfaringer

De ansatte i prosjektet erfarer at støttekontaktene opplever seg som en del av en gruppe, der de støtter hverandre og bygger et større engasjement, og en annen trygghet rundt sin rolle. De har også blitt oppmerksomme på at varierte, planlagte aktiviteter kan brukes som verktøy i arbeidet med barna sin utvikling.

- For oss er det viktig at støttekontaktene ikke skal føle at oppgaven blir et tidssluk med mange forpliktelser som ikke står i forhold til oppdraget. En av våre støttekontakter som har vært med hele prosjektperioden sier at: ”Det tar ikke lenger tid å være støttekontakt gjennom Støttis. Det blir imidlertid lettere å få brukt de timene vi skal. Da det bare var meg og brukeren, ble han fort lei fordi vi ikke klarte å variere aktivitetene.” Vi synes særlig det er nyttig å høre at Støttekontaktene sier at de ser en utvikling hos barna når det gjelder samhandlingen dem imellom. De får på den måten, jobbet direkte med mange av brukernes mål om å trene på relasjonsbygging til jevnaldrene. ”Vi ser at barna nå, i mye større grad enn da vi startet, klarer å samhandle uten oss voksne sin innblanding. De kan, for eksempel, plutselig gå i gang med selvorganisert lek i fjæra, mens vi støttekontakter kan holde oss i bakgrunnen.” Det er vanskelig å si om Støttis er med på å stabilisere støttekontakttilbudet, da vi også har hatt noe gjennomtrekk. Vi tror imidlertid at en gruppetilhørighet og jevnlige tilbakemeldinger er med på å motivere for videre arbeid. Vi ser også at støttekontaktgruppa til en viss grad fungerer selvrekrutterende fordi noen kan kjenne andre som vil være med i gruppa. Vi har også opplevd at støttekontakter fortsetter i gruppa med en ny bruker, dersom den forrige brukeren ikke skal ha støttekontakt lenger. Forteller Ingebjørg Dahle.

Veien videre

Prosjektet er nå inne i sitt fjerde år. Den største utfordringen videre opplever de ansatte som er engasjert i prosjektet, blir å evaluere og systematisere erfaringene for å se hvordan e kan sikre en videreføring av tiltak.

-Vi må kanskje tenke annerledes om organisatorisk tilknytning. Vi trenger også en mer stabil økonomi å forholde oss til. Vi er avhengige av videre samarbeid med konsulentene i bydelen. Her er det noen som er svært gode å samarbeide med, som er med på å tenke nytt rundt prosjektet, og som gir uttrykk for at det er nettopp et slikt tiltak deres brukere trenger. Vi opplever imidlertid at det noen steder kan være lite rom for å tenke kreativt rundt støttekontaktordningen, og at det er et område det satses lite på foteller Dahle.  

Kontakt

De ansatte som er tilknyttet Støttis ønsker å høre om det er andre som har erfaringer med etablering av gruppebaserte støttekontakttilbud, og en permanent drift av dette. De sprer også gjerne mer informasjon det de driver med. Til nå har de hatt noen innlegg på et par konferanser, men har så langt ikke hørt om noen som har startet noe tilsvarende.
Dere finner mer informasjon på Posidriv sin hjemmeside, eller ved henvendelse på mail: epost@posidriv.no, eller telefon:55951946.

Av Anders Midtsundstad