I 2007 sendte daværende Sosial- og helsedirektorat ut en anbefaling til alle landets kommuner om å styrke og videreutvikle sin støttekontakttjeneste slik at flere kunne gis tilbud om deltakelse i selvvalgte kultur- og fritidsorganisasjoner. Kommunene ble anbefalt å organisere tjenesten innenfor følgende tredelte løsning:

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt samarbeid med en frivillig organisasjon

Mange av landets kommuner har tatt oppfordringen. Det betyr at flere nå gis støtte inn i selvvalgte kultur- og fritidsorganisasjoner. Når kommunene velger en slik løsning,vil mange oppleve at tiden det tar fra personen trenger et vedtak til støtte frem til personen er inkludert i sin organisasjon, reduseres. I mange kommuner er det barn og unge som først og fremst gis et slikt tilbud. Spørsmålet er derfor om endringen i bruk av støttekontakt overfor barn og unge under 18 år de siste 10 årene faktisk kan forklares gjennom en slik endring i organisering av tilbudet i kommunene. I mange kommuner har en også blitt flinkere til å tilrettelegge fritidstilbud i aktivitetsgrupper spesielt overfor barn og unge. I flere kommuner tilbys mange deltakelse i slike grupper uten et vedtak om støttekontakt.

Figur: Brukere av støttekontakter

Arbeidet med å styrke og videreutvikle støttekontakttjenesten nasjonalt har også ført til nye metoder som har gitt gode resultater innenfor rehabilitering av voksne innenfor bl.a. rusomsorgen. Det er derfor mange faktorer som spiller inn. Det er derfor vanskelig å forklare utviklingstrekkene.

Tjenesten støttekontakt har endret seg mye siden Nordlandsforskning i 1997 gjennomførte en nasjonal undersøkelse for å synliggjøre omfang og bruk av tjenestene avlastning og støttekontakt. Over 20 år senere trengs det en ny undersøkelse for å kunne avdekke hvordan tjenesten faktisk organiseres i norske kommuner.

I 2020 vil vi besøke flere kommuner og i egne reportasjer presentere hvordan tjenesten støttekontakt organiseres i dag.