Støttekontaktforeningen på Jæren har som motto "Å være alene - eller å være sammen - det er den store forskjellen"

Støttekontaktforeningen på Jæren kan beskrives som en interesseorganisasjon for støttekontakter, treningskontakter og fritidsassistenter som arbeider innen assistanse til fysisk/psykisk funksjonshemmede, brukere av barnevern, rusomsorg og psykisk helsevern. Foreningens hovedmålsetting er å ivareta og styrke de hjelperne som ofte står i fare for å bli like ensomme i arbeidet sitt - som brukerne er i livssituasjonen sin!

En ensom jobb
Det å være støttekontakt, treningskontakt eller fritidsassistent kan i mange tilfeller by på blandede følelser. På den ene siden føles det givende og positivt å få være med å bety noe for et annet menneske. På den andre siden kan det føles ensomt og tungt. Ikke har en et kollegafellesskap, og ikke får en godt betalt for jobben som en gjør. Likevel er det svært mange mennesker som ønsker å påta seg en slik oppgave.

De som er støttekontakter, treningskontakter eller fritidsassistenter driver verken med frivillighetsarbeid eller profesjonsarbeid, men er engasjert på timebasis i kommunene, som såkalte oppdragstakere. De er med andre ord vanlige personer som er utstyrt med hjerterom, tid og overskudd til andre mennesker. Men det betyr ikke at de ikke har krav på skikkelige arbeidsforhold. I følge lovverket skal de både få opplæring og veiledning. Dette er det oppdragskommunen som har ansvar for. Dessverre er det ikke alltid dette fungere like godt. Nettopp derfor er det at Støttekontaktforeningen er blitt til.

Et historisk tilbakeblikk
Landets første støttekontaktforening ble dannet i 1984 av åtte personer som var støttekontakter i Stavanger. Disse hadde sett problemene med at stadig flere støttekontakter ble ensomme, umotiverte og utbrente i jobben sin. De ønsket derfor å organisere seg for å kjempe om bedre arbeidsvilkår samt øket status for støttekontakter. Målet deres var å oppnå høyere lønn og mer faglig veiledning. Samtidig ønsket de å bidra til at arbeidsmiljøet til støttekontaktene skulle bli bedre og arbeidsoppgavene klarere definert. 

Stavangerforeningen slo seg fort opp, og arbeidet deres ble ansett som viktig av støttekontaktene. Foreningen fikk blant annet ordnet flere tilstelninger der støttekontaktene kunne møtes til sosialt fellesskap og faglig utvikling. På denne måten ble det for første gang dannet et kollegafellesskap blant støttekontaktene. Der fikk de treffe andre som de kunne utveksle erfaringer med, selvsagt på generelt grunnlag slik at taushetsplikten ble ivaretatt!

I 1997 ble foreningsarbeidet i Sør-Rogaland utvidet ved at det ble dannet en ny forening for de som var støttekontakter i Jærkomunene. Denne fikk navnet "Støttekontaktforeningen på Jæren".


Støttekontaktforeningen på Jæren
I likhet med Stavangerforeningen ønsket også Støttekontaktforeningen på Jæren å opprette et faglig miljø for støttekontaktene. Et miljø der de kunne treffe andre støttekontakter, føle tilhørighet og fellesskap samtidig som de fikk ny fagkunnskap. Men Støttekontaktforeningen på Jæren hadde også en annen utfordring å kjempe for, nemlig like arbeidsvilkår for like oppdrag. Det viste seg nemlig at arbeidsvilkårene varierte kommune til kommune.

Støttekontaktforeningen den dag i dag
Det har skjedd store endringer fra den første støttekontaktforeningen ble startet i 1984 og frem til dagen i dag. De fleste endringene har heldigvis vært av det positive slaget, men ikke alle. Etter hvert opplevde medlemmene i Stavangerforeningen at deres sterke engasjement og arbeid for å sikre støttekontakter faglig veiledning, ikke førte fram. Dette var hovedgrunnen til at styremedlemmene la ned sine verv i 2004. Heldigvis hadde de en "søsterforening" på Jæren som kunne videreføre arbeidet. Støttekontaktforeningen på Jæren er fortsatt i virksomhet - og jobber for å utvikle seg videre. Trolig fortsatt som den eneste i sitt slag i landet!

Selve om det er over 20 år siden den første støttekontaktforeningen ble dannet, er selve foreningsarbeidet ganske likt som før. De arbeider fremdeles for bedre arbeidsvilkår, mer opplæring/veiledning og muligheter til å treffe andre i tilsvarende arbeidssituasjon.

Foreningens arbeid begynner å bære frukter. En positiv ringvirkning av foreningsarbeidet er at Jærkommunene nå har begynt å samkjøre tjenestene sine slik at arbeidsvilkårene ikke varierer så mye fra kommune til kommune. Dessuten er de ikke så alene i arbeidet lenger. I tillegg til samarbeidet med kommunene, har Jæren DPS og Frivillighetssentralen i Time de siste årene blitt foreningens nære samarbeidspartnere.

Film om støttekontaktarbeid
I tillegg til de sentrale oppgavene som er beskrevet, har foreningen fra 2005 engasjert seg i et spennende, kreativt tiltak sammen med Jærkommunene og Jæren DPS. Med prosjektmidler fra det nasjonale støttekontaktprosjektet "Følgesvennen" arbeides det nå med produksjon av en opplysningsfilm om støttekontaktvirksomhet. Filmen som også omhandler organisering av støttekontakter, har flere formål. Den skal kunne brukes til informasjon og motivasjon til brukere, som hjelpemiddel i rekruttering av støttekontakter, treningskontakter og fritidskontakter og ikke minst i ulike opplæringstiltak for disse og andre grupper. Støttekontaktforeningen vil ha rettighetene til filmen og kan selge denne til interesserte, både i og utenfor eget distrikt. Filmen planlegges ferdigstilt ved utgangen av 2007.



Framtidstanker
Støttekontaktforeningen på Jæren er trolig den eneste i sitt slag - foreløpig. Det er å ønske at andre kan bli inspirert og motivert til å organisere seg i egne interesseorganisasjoner. Det er meningsfylt å arbeide for utvikling av sosialt felleskap, både for brukere og hjelpere. Foreningens motto gjelder alle mennesker:

Det er stor forskjell på å bare være - og det å være sammen.


Har du spørsmål til støttekontaktforeninga ta kontakt med
Klara Rosland
Mobil:99235129 
Adr.: Støttekontaktforeninga på Jæren, Pb 231, 4349 Bryne
e-post: styreleder@stottekontaktforeningen.no


Av Anders Midtsundstad