Professor Gunvor Andersson er en av få forskere som har beskrevet dette tjenestefeltet i Sverige. Sammen med doktorgradsstudent Marie Bangura Arvidsson skrev hun en rapport som beskriver dette tjenestefeltet med utgangspunkt i tilbudet kontaktperson/ - familj etter Sosialtjänstlagen (SoL). Rapporten, Hvad vet vi om indsatsen kontaktperson/-familj, kan leses her.

sammen.gifTjenestetilbud etter flere lover.

I Norge er tjenestetilbudet støttekontakt hjemlet i Lov om sosial tjenester og Lov om barneverntjenester. Sverige har på en lignende måte flere lover som beskriver sammenlignbare tjenestetilbud. Her beskrives bare tjenestetilbudet som gis etter Socialtjänstlagen (SoL) og Lagen om stôd och service till vissa funksjonshindrade (LSS). Den førstnevnte loven regulerer innholdet i begge de overnevnte norske lover, mens loven som i Sverige ofte benevnes under forkortelsen LSS kom (1994) i forbindelse med reformen knyttet til funksjonshemmede. Denne som skal garantere personer med omfattende og varige funksjonshemninger gode levevilkår. En sentral målsetning er at utviklingshemmede og autister som er hovedmålgruppen i denne rettighetsloven skal gis muligheter til å leve som andre.

Om tjenestetilbud etter Sosialtjänstlagen (SoL).

Kontaktperson/-familj har i 25 år blitt benyttet som et tilbud til barn, unge og deres familier, og tilbys som et forebyggende tilbud som bygger på frivillighet. Her er en kort beskrivelse av tjenestetilbudet som har likhetstrekk med bruk av støttekontakt og avlastning i Norge:

- Kontaktperson/-familj.

Sosialtjenesten har ansvar for å administrere tjenesten, men det legges vekt på betydningen av at dette arbeidet skal utføres av "vanlige" mennesker. Kontaktperson/-familj er den tjenesten som etter denne loven (SoL) berører flest barn og unge. I 2005 var det ca. 22.000 barn og ungdom som fikk et slikt tjenestetilbud.

For flertallet av barn under 13 år som får denne tjenesten er dette knyttet opp mot en familie som de regelmessig bor hos med likhetstrekk til bruk av avlastning i Norge. Blant ungdom benyttes i større grad dette tjenestetilbudet ved at de får en voksen kontaktperson med likhetstrekk til vår bruk av individuell støttekontakt. Andersson og Arvidsson (2001) som har gjennomført en kartlegging av tjenesten kontaktperson/-familj viser til at dette tilbudet verdsettes av både sosialarbeidere, kontaktpersoner/-familj, foreldre og barn/ ungdom.

Kontaktperson kan etter denne loven også gis til voksne, men Socialstyrelsen forteller at det ikke er noen egen statistikk som presenterer dette antallet. 9.300 personer over 18 år fikk et tilbud etter lovparagrafen dette tilbys, men her er også andre tjenestetilbud tatt med. 

Om tjenestetilbudet etter Lag om stöd och service till vissa funksjonshindrande (LSS).

Ledsagerservice og kontaktperson er blant 10 rettigheter som er hjemlet i denne lovens § 9, og her er en kort beskrivelse av disse tilbudene: 

- Ledsagerservice.

Dette tilbys som en personlig tjeneste som skal gi grunnlag for økt mulighet tl å kunne delta i samfunnslivet. Hjelp til å komme ut blant andre mennesker, for eksempel gjennom å besøke venner eller ved deltakelse i kulturlivet. Ledsagerservice har som formål å bryte den isolering som ofte blir konsekvensen av omfattende funksjonshemninger. I 2005 var det 9.600 personer som hadde dette tjenestetilbudet. Bare 700 av disse var barn under 13 år.

- Kontaktperson.

En kontaktperson skal være et medmenneske som kan bistå slik at den enkelte gis mulighet til å leve et selvstendig liv gjennom å redusere sosial isolasjon, gi hjelp til å delta i fritidsaktiviteter og råd i hverdagssituasjoner. Kontaktpersonen tilbyr en ikke-profesjonell støtte og kan beskrives som en betalt venn. Bistanden gis av og til av en familie. Denne benevnes da som en stödfamilj.

16.700 personer hadde i 2005 en kontaktperson. Oversiktet knyttet til alder på den som gis dette tjenestetilbudet synliggjør at dette er et tjenestetilbud som i liten grad tildeles barn. 75 % av de som har et slikt vedtak er i alderen mellom 23 - 64 år.

- Mer om rettighetene i LSS.

De som får et individuellt vedtak om ledsagerservice og kontaktperson er sikret dette så lenge behovet for tjenesten er tilstede. Bruk av tidsbegrensede vedtak på for eksempel 6 måneder eller et år som benyttes ofte ved tildeling av støttekontakt i Norge skal bare brukes når dette er nødvendig. Det vektlegges i denne sammenheng betydningen av å tilby vedtak som bidrar til å sikre trygghet og kontinuitet for brukeren og pårørende. 

Loven angir ingen nedre eller øvre aldersbegrensninger for hvem som har rett på tjenestetilbudene ledsagerservice og kontaktperson. Det eneste untak er knyttet til at personer over 65 år bare kan tilbys rettigheter etter LSS § 9 om dette ble innvilget før persones 65-årsdag. Et viktig prinsipp i Sverige er at mennesker ikke skal ha merutgifter på grunn av sin funksjonshemning.

Støtte og hjelp som gis etter LSS er derfor gratis. I forarbeidene til denne loven ble det også lagt vekt på et den enkelte skulle dekke sine egne kostnader, men ikke ha utgifter for den som bistår for å kunne delta i fritids- eller kulturelle aktiviteter.