Rapporten «Ungt utenforskap i Stavanger» fokuserer på unge i Stavanger kommune, men bør leses av fagpersoner også i andre kommuner siden temaene den tar opp er viktig å reflektere over i alle landets kommuner.

Rapporten tydeliggjør at de mest sårbare unge ofte har behov for flere tjenester samtidig. I overgangen mellom ulike tjenester erfarer kommisjonens medlemmer at det ofte oppstår «blindsoner» hvor det er uklart hvem som har ansvaret. Resultatet blir da at ingen tar tak, og de unge får ikke den hjelpen de trenger.
Kommisjonen mener at det ikke er tilstrekkelig å sette inn mer ressurser i tilbudene og be ansatte om å samarbeide bedre. Det trengs en overordnet helhetlig forståelse hvor arbeidet forankres på øverste nivå hos ledelsen.   

Rapporten som er utviklet baserer seg på kunnskap fra nasjonale og internasjonale rapporter og forskning på feltet, intervjuer med ungdom med erfaring fra utenforskap, og informasjon fra bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger.

Inge Takle Mæstad som her ledet arbeidet opplever det som bekymringsfullt at rundt ti prosent av unge står utenfor utdanning, arbeidsliv og opplæring. Disse har ofte livsbelastninger på flere områder, i tillegg til utfordringer med psykisk og fysisk helse. 

- Utenforskapet fra skole, jobb, og ofte også sosiale fellesskap, har skapt ekstra belastninger og forsterket vanskene deres. Som samfunn har vi ikke tatt i bruk ressursene deres, ikke tatt godt nok vare på dem, og heller ikke gjort nok for å inkludere og støtte dem, forteller Mæstad.

I arbeidet med rapporten har kommisjonen møtt offentlige og frivillige instanser som tar sin del av samfunnsansvaret for at alle unge skal oppleve deltakelse, støtte, mestring og tilhørighet. Kommisjonen legger vekt på at det kan gjøres mere.

Kommisjonen peker på flere forhold som har betydning for fagfeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. De mener det er viktig å støtte bygging av sosiale nettverk på fritiden. Unge som opplever utenforskap opplever ofte å stå på utsiden av jevnaldringsmiljøet. Skal dette endres trengs det for mange økt oppmerksomhet på å gi den enkelte støtte til å øve opp sin sosiale kompetanse og støtte inn i nettverk slik at de både behersker omgangsformen og sosiale koder slik at de opplever trygghet i sin rolle. Det pekes i denne sammenheng på at de unge kan trenge tilrettelagt fritid, og kommisjonen beskriver i denne sammenheng at støttekontakt, fritidskontakt, treningskontakt og bruk av fritidsmentorer kan være aktuelle virkemidler.

Innenfor fagfeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse har det blitt utarbeidet metoder og verktøy som det er nyttig å ta i bruk når målet er at barn og ungdom ikke skal oppleve utenforskap. Ansatte som arbeider med å tilrettelegge kultur- og fritidstjenester i kommuner og frivillig sektor har derfor en viktig rolle i dette arbeidet.  

Rapporten "Ungt utenforskap i Stavanger" kan du laste ned her: Ungt-utenforskap_delrapport2.pdf

Kilde

https://www.stavanger.kommune.no/nyheter/ny_rapport_om_ungt_utenforskap/