Hva er personlig assistanse? Personlig assistanse omfatter hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål som har tilknytning til husholdningen. Hjelpen kan gis både i og utenfor hjemmet. Tjenesten omfatter også hjelp til egenomsorg og personlig stell. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål. Formålet med opplæringen skal være å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Videre omfatter personlig assistanse deltakelse i fritidsaktiviteter. |
Det landsomfattende tilsynet som ble gjennomført I 2016 konkluderer med at tjenestene til personer med utviklingshemming i mange kommuner er preget av svak styring og høyt risikonivå. I flere av kommunene er lovbruddene så store at det kan få konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner konkluderer tilsynene med at tjenestetilbudet bærer preg av å være tilfeldig. Kommunens ledelse følger derfor ikke alltid godt nok med om brukerne gis forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Tjenestene som inngår i personlig assistanse skal legge vekt på brukermedvirkning og brukerstyring. I oppsummeringen av tilsynet slås det fast at disse tjenestene i flere kommuner bærer mer preg av å være utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset.
Funn i dette tilsynet tydeliggjør at internkontrollen kan bli bedre i mange kommuner. Ansatte som arbeider med å tilrettelegge tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven har et ansvar for å melde fra internt dersom tjenestene ikke gis i tråd med lovverket. Støttekontakt er i denne sammenheng en lovpålagt tjeneste som skal tilbys i alle landets kommuner. Tjenesten gis etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b som en form for personlig assistanse til personer som av ulike grunner har behov for bistand i hverdagen. I henhold til lovens merknader kan støttekontakt organiseres som assistanse til deltakelse i fritidsaktiviteter, bistand til organisert deltakelse i aktivitetsgrupper og/eller som et individuelt tilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Det er først når en retter oppmerksomheten mot svakheter og mangler ved en tjeneste at en kan finne frem til gode tiltak som løser utfordringene. I tilsynet generelt erfarer en i flere kommuner at det er svak kompetanse hos tjenesteytere og mangel på planmessig opplæring. Tjenesteytingen er flere steder også lite systematisk, og dokumentasjonen deres er ofte mangelfull og spredt. Et av hovedfunnene er derfor at mange ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres. Under tilsynsbesøkene finner en også få spor av at brukerne medvirket i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud. Pårørende og verger var ofte heller ikke godt nok informert til å ivareta brukernes interesser.
Fylkesmennene følger opp kommuner hvor det er påpekt lovbrudd, men oppfordrer de øvrige kommunene til å både bruke tilsynsrapportene enkeltvis og oppsummeringsrapporten til læring og som utgangspunkt for å vurdere om egen praksis og eget styringssystem er i tråd med myndighetskravene.
Knutepunktet Fritid for alle oppfordrer alle ansatte som organiserer og arbeider med støttekontakttjenesten i landets kommuner til å ta en ekstra titt på hvordan tjenesten støttekontakt tilbys overfor personer med utviklingshemming.
Rapporten «Det gjelder Livet” som er oppsummeringen av det landsomfattende tilsynet i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, kan lastes ned her:
Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 4/2017
Et sammendrag av rapporten kan leses her:
Sammendrag av Rapport fra Helsetilsynet 142017 med lenker til tilsynsrapporter, og veileder for tilsynet
Kilde:
http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Rapport-fra-Helsetilsynet/