Gjennom et litteraturstudie presenterer Skrunes og Thorkildsen metoden FmB og erfaringer knyttet til bruk av metoden overfor deltakere i LAR. Gjennom det første prosjektet overfor målgruppen i Kristiansand kommune (2003-2005) erfarte en at bruk av metoden bidro til både nye nettverksdannelser, økt livskvalitet og bedre rusmestring. Nye kartlegginger fra arbeidet overfor samme målgruppe i Bergen kommune viser at etableringen av rusfrie nettverk har stor betydning for økt livskvalitet og rusmestring, men at få opplever a bli inkludert i nye varige sosiale relasjoner.

Det har gått over 10 år siden Kristiansand kommune gjennomførte det første FmB prosjektet hvor deltakere i LAR var hovedmålgruppen. På disse årene har flere rusavhengige under rehabilitering fått tilbud om deltakelse i LAR og i kommunene har en fått økt oppmerksomhet rundt betydningen av å tilrettelegge for fritidsaktiviteter i selvvalgte aktiviteter innenfor den lovpålagte støttekontakttjenesten. Dette er eksempler på to faktorer som kan ha betydning for de ulike erfaringene fra tiltakene som trekkes frem i oppgaven. I prosjektet i Kristiansand kommune tok en bare inn som deltakere de som ønsket støtte inn i en selvvalgt fritidsaktivitet. Det ble ikke som i tiltaket hvor FmB brukes i Bergen kommune gitt tilbud om deltakelse 1:1 eller i en mindre aktivitetsgruppe.

Skrunes og Thorkildsen peker på behov for mer forskning knyttet til bruken og effekten av FmB. Gjennom sin oppgave argumenterer de godt for viktigheten av at en kontinuerlig trenger forsknings- og utviklingsprosjekter for å kvalitetsikre og styrke tjenestetilbudet for de som trenger tjenester innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.

Hele bacheloroppgaven kan lastes ned her: Bachelor_FmB_kand_325_304.pdf