Noen av dem har trent trugeløp på snø, sand, gress og asfalt helt siden 2006, oppildnet og instruert av fritidskonsulent Siri Syvrud i Gjøvik kommune. Hun konstaterer at trugetreningen har hatt gode bivirkninger, også fysisk: Flere som hadde problemer med vanlig gange, går nå langt bedre. Men nå har treningen fått en ny hensikt, ut over fysisk trening og sosialt samvær: Etter at utøverne i 2011 ble bedt om å representere Norge, og nå har fått egen landslagstrener, har treningen blitt mer målrettet.

I form til Sør-Korea

Vi er med på det første møtet mellom OL - troppen og landslagstrener Hans Ole Homelien, som på dagtid er trugeimportør. Fra høsten av blir Stian Roterud med som assisterende trener for det ferske trugelandslaget. Men Hans Ole håper de fem utøverne bruker sommerferien godt:

- Husk at ingen andre fra Norge har gjort dette før oss! Dere må drive med egentrening, to - tre ganger i uka. Det er også fint å gå turer og svømme. Vi må være i god form når vi reiser til Sør-Korea!

Siri lover å hjelpe med å sette opp en treningsplan. Og en plan for riktig kosthold:

- Så nå blir det bare pizza og cola, spøker Siri, og får rungende latter til svar, før hun legger truger i forskjellig størrelse ut over marken. Det gjelder å finne den rette størrelsen til hver enkelt. Denne dagen er også to foreldre med, og med truger på beina får de varmen i seg og en gratis trimøkt som bonus.

Utøvere fra 127 land

Special Olympics er verdens største idrettsorganisasjon, og har mennesker med utviklingshemming som målgruppe. Organisasjonen i Norge står på siden av Norges Idrettsforbund, og får ingen statstøtte. Dermed må OL- deltakelsen sponses av private bedrifter. Selv om Paralympics er det vanlige stedet for funksjonshemmede, kan utviklingshemmede som har bevegelseshemming i tillegg, få være med i Special Olympics. Til forskjell fra det mer kjente Paralympics, åpner Special Olympics både for de beste og nybegynnerne. Ved hjelp av et system som kalles  "divisjonering", møter alle motstand, uavhengig av ferdigheter.

Special Olympics arrangerer verdensleker hvert fjerde år. I Sør-Korea i 2013 deltar 2300 utøvere fra 127- land, i sju OL - lignende greiner: Slalåm, langrenn, trugeløp, kunstløp, skøyteløp på kortbane og innebandy. Med trenere, familie, mediefolk og andre, blir de 15.000 til sammen.  Trugeløp er en av de største greinene. I tillegg til trugelandslaget på fem, tre kvinner og to menn, har Norge 13 deltagere i langrenn, seks i alpint og fire på kortbaneskøyteløp. Special Olympics arrangerer også sommer- OL, et gigantarrangement i forhold til vinterlekene, der rundt 100.000 deltakerne og alle rundt dem er med.

Alt blir betalt

Fra ankomsten i  Pyeong Chang  26. januar skal den norske troppen bruke tiden til å finne seg til rette hos sør - koreanske familier, og delta på vertskapsbyens mange arrangementer, før lekene begynner 29. januar.

Trugegjengen har mange spørsmål til Siri. Hun kan svare på de fleste, men kan ikke si nøyaktig hvor mange lommepenger de bør ha med. Det som er klart, er at turen ikke skal koste noe for utøverne. Men dersom foreldre eller søsken vil være med, må de betale selv.  Og så må utøverne bestille legesjekk snarest.

Fra 25 meter til 10 kilometer

I Special Olympics varierer distansene i trugeløp fra 25 meter til 10 kilometer. Hvor langt det norske landslaget skal gå, har ikke trener Hans Ole avgjort ennå. Denne kjølige junikvelden ved Mjøsa, holder de seg til distanser på 25- 50 meter. Men først er det oppvarming. Noen hundre meter med rask gange, så full løpefart tilbake igjen. Deretter skal trugene tilpasses hver enkelt. Hans Ole og Siri hjelper til.

- Er alle klare?

Anne Katrine Brøtten leder an i trugeferden over gressmatten. Det er tydelig at hun har gjort dette før. Etter noen runder på gresset bærer det mot stranden. En fordel med denne vinteridretten, er at den kan trenes på året rundt - til og med i land der folk aldri har sett et eneste snøfnugg. Først koster gjengen av gårde over stein og grove sandkorn, før de sikter seg inn på den fine sanden nærmere vannet. Mor Sissel Solbu hjelper sin datter Maria Solbu Danielsen over de store steinene som ligger imellom.

Tøff trugeklatring

Først tar trugeløperne noen lengder fram og tilbake, vel 50 meter, før trener Hans Ole kommanderer alle bort til et stort scenegulv som har fått plass på stranden. Nå er det armhevinger, og alle tar så mange de klarer. Så vinker treneren alle med ned til stranden, de de stille på rekke. Nå er det deltakernes tur til å gi ordrer, og Maria er den første som får bestemme hvordan de skal gå - eller hoppe bortover stranden. Maria hopper, og alle hopper etter så sanden skvetter. Når Kjersti Kalås leder an blir det fullt firsprang bortover, mens Henrik vil at alle skal løfte armene mens de går. Nytt avbrekk med styrketrening, før de igjen krysser stranden så trugene knaker. Men så vil Hans Ole gi dem en skikkelig utfordring: klatring med truger på. Pål Anders Danielsen går løs på den bratte bakken uten å stusse. Henrik Jostad må hjelpe faren Jarle opp de siste meterne. Nesten på toppen blir det vel hardt for Maria, som får noen ekstra dytt av Siri og Hans Ole, og ektemannen Pål Anders drar henne over kanten. Noen tårer seinere lover hun at hun i hvert fall ikke skal gråte i Sør-Korea!

- Det der var kanskje litt for tøft, men siden jeg ikke vet hva de klarer, må jeg prøve ut litt forskjellig, innrømmer den ferske landslagstreneren.

Eget kamp - rop

Etter den strabasiøse trugeklatringen luffer de rolig nedover asfaltbakken. Hans Ole tar seg tid til å friske opp ved å vise riktig og feil gange. Så roer de mer ned på gressmatten, før de i avslutningsfasen får noen akrobatiske instruksjoner av Siri:

- Ta venstre hånd på venstre truge - venstre, det er denne, sier Siri og viser. Deretter skal de løfte beina og trugene veldig høyt bakover, uten å falle.

- Nå kan du Maria få bestemme hva vi skal gjøre… skal vi for eksempel holde hverandre i hendene?, foreslår Siri.

- Nei, du sa nettopp at det var jeg som skulle bestemme, sier Maria strengt. Etter litt betenkningstid har hun funnet ut at de skal stå i en tett ring og holde hverandre i hendene, så gå mot hverandre og løfte armene sammen, mens de roper: "Vi skal til Sør-Korea!"

Økten er over, og trugene skal av. De øver på den vanskelige kunsten å gjøre det aleine. Det kan være nyttig, når de skal øve i sommerferien på egenhånd. Anne Katrine og Kjersti tar begeistret imot truger for hjemmebruk, mens Henrik vegrer seg. Det nytter ikke at far Jarle frister med å være treningskamerat.

- Ikke ennå, sier Henrik.

Mor Sissel vil gjerne trene med datteren. Maria skal også bruke ferien til å gruble på oppgaven hun har fått av Siri: finne på nytt kamp - rop til første trening etter ferien!

Tekst og foto: Ingebjørg Jensen, epost: ingis.jensen@c2i.net