I forbindelse med Trondheim kommunes omorganisering av tjenesten i 2004, satte kommunen seg som mål at alle skal ha kultur- og fritidsaktiviteter etter egne ønsker og behov. Før omorganiseringen var Tilrettelagt Fritid organisert på ulike enheter i bydelene, og tilbudet kunne da variere fra sted til sted. Fra 2004 ble hele tjenesten samlet i en enhet, i kulturenheten. Tilrettelagt Fritid er utførerenheten for 8 bestillerenheter, og de legger vekt på et godt samarbeid med bestillerenhetene.

Fra støttekontakt til aktivitet
I perioden 2007 til 2009 ble Tilrettelagt Fritid for voksne over 18 år organisert som et prosjekt der alle søknader om støttekontakt ble sendt direkte til Tilrettelagt Fritid. De vurderte søknaden og foretok en grundig kartlegging av søkerens ønsker i forhold til kultur og fritidsaktiviteter.
- I svært mange saker fant søker ut sammen med oss at de heller ønsket å delta i en aktivitet fremfor å ha en individuell støttekontakt. Der hvor søker fant en aktivitet men likevel ønsket støttekontakt, eller at søker ikke ønsket noen aktivitet men kun 1:1 støttekontakt, ble kartleggingen av ønsker og behov oversendt Helse- og velferdskontoret som fattet vedtak. Alle som henvendte seg til Tilrettelagt Fritid kunne få delta i ulike tilrettelagte aktiviteter uten vedtak fra Helse- og velferdskontoret, forteller Johnsen.

Denne ordningen førte til en nedgang i antall støttekontakter. For den aktuelle målgruppen hadde kommunen i 2006 - 755 vedtak om støttekontakt, mens de i 2009 hadde 452 vedtak.
- Besparingen av mindre støttekontaktutgifter har gjort at vi i sterkere grad kan bygge ut og stadig tilby flere og bedre aktiviteter for stadig flere brukergrupper, fortalte Johnsen.

Resultatene fra evalueringen av prosjektperioden viste blant annet at 50 % av deltagerne i tilrettelagte aktiviteter hadde fått nye venner i aktiviteten og at 76% av de som forteller at de har fått nye venner også treffer nye venner utenom aktiviteten.

På barnesiden i Trondheim fattes det vedtak for alle som skal ha et tilbud, uavhengig av om dette tildeles som støttekontakt eller ikke.
- Resultatet er at mange barn og unge som kunne ha hatt godt av et tilbud i en tilrettelagt aktivitet, ikke vurderes til å fylle kravene i loven og derfor faller utenfor. Det er derfor en fare for at de ikke får et tilbud de ønsker og kunne hatt god nytte av. Mens på voksensiden får alle som ønsker det et tilbud gjennom oss, med eller uten støttekontakt. Ellers ser jeg at likhetene er større en forskjellene mellom det vi gjør i Trondheim og det som gjøres i andre kommuner som benytter metoden Fritid med Bistand. Den store forskjellen er vedtak/ikke vedtak for aktivitet. Åpent og lett tilgjengelig gir flere en mulighet erfarer Johnsen.

Aktiviteter
Johnsen forteller at de fleste av de aktivitetene de har etablert og driver, er for personer med spesielle behov eller interesser, og de bruker fritidsassistenter som ledere for gruppene. Fritidsassistentene velges ut med bakgrunn i deres kunnskap eller utdanning i forhold til deltagernes behov. De fleste av assistentene er midlertidig ansatt, men de har også engasjert noen ansatte i faste stillinger for å sikre kontinuitet. I tillegg er flere aktiviteter etablert i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Der brukes også fritidsassistent men da som f. eks. ekstra trener eller leder i aktiviteten.

Her er noen eksempler på hva slags type hovedgrupper Trondheim kommune har etablert og driver aktiviteter innenfor. Det er igjen mange grupper innenfor de ulike hovedgruppene:

• Jakt, fiske og friluftsliv
• Sosialt samvær og hobbygrupper
• Støttekontaktgrupper
• Aktivitetsgrupper
• Klubb diskoklubber
• Dans og musikk
• Fysisk aktivitet og trening
• I tillegg et nært samarbeid med lag og organisasjoner som er med og legge til rette for at utviklingshemmede kan delta

I tillegg har også Tilrettelagt Fritid ansvar for lønn, opplæring og veiledning av støttekontakter, fritidsassistenter og treningskompis.

Utfordringer
På tross av Tilrettelagt Fritid sin organisering og mange tilbud til deres brukere er det mange utfordringer knyttet til deres arbeid. Utfordringer som de fleste innenfor støttekontakttjenesten kjenner til uansett kommune.

• Transport - buss går ikke alle steder til alle tider, og taxi er dyrt.
• Informasjon - det er en utfordring å komme ut med nok informasjon til de som trenger informasjon om tilbudene og mulighetene.
• Samarbeid mellom bestiller og utførerenhet er noe som må jobbes med hele tiden for å sikre god tilbud til våre brukere.
• Det er utfordrende og arbeidskrevende å få lag og organisasjoner til å gi tilbud til utviklingshemmede.

De tre hovedløsninger
Bakgrunnen for å etablere Tilrettelagt Fritid som et prosjekt i 2007 - 2009 var bl.a. et forsøk på en "normalisering". I det så lå et ønske om at kultur- og fritidsaktiviteter skulle være like lett tilgjengelig for de med bistandsbehov som for alle andre.
- De skulle ha samme muligheten til deltagelse på det de selv ønsker. Så enkelt og lett som mulig. Da ville det være unaturlig og byråkratisk om de måtte gjennom et kommunalt saksbehandlingssystem for i det hele tatt å få muligheten. Mange av våre aktiviteter er åpne for de som ønsker å delta, og folk kan komme og gå som de ønsker, ingen blir stoppet i døra og avvist fordi de ikke har et vedtak å vise til. Fritidsassistentene registrer alle deltagere og hvor ofte de møter.
Evalueringen av prosjektet viser at vi er på rett vei, og blant våre kommunale samarbeidspartnere var det et sterkt ønske om å videreføre dette, forteller Johnsen.

Trondheim kommune deltar også i den nasjonale satsningen knyttet til å videreutvikle feltet "Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse". Slik reflekterte Johnsen rundt betydningen rundt denne satsningen.
- Helsedirektoratets satsning og nettstedet www.fritidforalle.no har virkelig satt tema kultur- og fritidsaktiviteter for funksjonshemmede på kartet. Denne satsingen har gjort at det stadig er flere kommuner som blir inspirert til å satse på dette fagområdet. Det er viktig for utvikling av tjenesten at kommunene har arenaer der de kan utveksle sine erfaringer slik at andre igjen kan lære av dem, slik som i dag på våre nettverksamlinger og på nettstedet. Vi må samtidig passe på at ikke alle kommuner blir helt like, jobber etter samme malen og gjør de samme tingene. Vi trenger flere løsninger og metoder på alle områder, små og store. Og å utveksle erfaringer med hverandre. Da kan vi utvikle tjenesten til nye høyder. Hvis alle blir helt like kommer vi ikke videre men blir stående på stedet hvil! Det kan være litt av utfordringen når en metode som "Fritid med Bistand", som virkelig er en god metode markedsføres og kjøres fram i sterk grad som den "riktige" måten å jobbe på, avslutter Johnsen.

Av Rune Øyen