Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved NTNU har studert effekten knyttet til bruk av individuelle støttekontakter i barnevernet. Han hevder at en bør være mer kritisk i bruken av slike kompenserende tiltak. Dette skaper refleksjon og debatt.

- Barnevernet i Kristiansand kommune har i flere år vært opptatt av å satse på tiltak som er kurerende, og det er noe av grunnen til at metoden Fritid med Bistand har fått en slik sentral plass i deres tiltaksarbeid, forteller Hilde Gunn Stangenes som arbeider som FmB - saksbehandler i barnevernets tiltaksavdeling.

Her reflekterer hun med utgangspunkt i Kvello sine synspunkter fra boken "Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling", der bruken av støttekontakter i barnevernet er et av temaene. Boken ble gitt ut på Universitetsforlaget i 2007.
 

Kompenserende eller kurerende?

Kompenserende tiltak er ikke rettet mot å endre adferdsvansker, og har lav inngripen i privatlivet til familien. Kvello mener at slike lette, kompenserende tiltak bør være pas`e i barnevernet, og eksemplifiserer det med bl.a. bruk av støttekontakt, besøkshjem, foreldreveiledning over generelle tema og plass i barnehage uten særskilte tiltak. Han mener at slike tiltak kan være til hinder for kurering og derved selvstendiggjøring. Dette kan igjen føre til et avhengighetsforhold for bruker til de som yter bistand. Kvello spissformulerer dette ved å si at barnevern som i hovedsak bruker kompenserende metoder holder brukerne i livslange medlemskap. Brukerne vil ha behov for at det fattes nye vedtak, for å opprettholde kompenseringen.

Kurerende tiltak er å ta i bruk metoder som er mest effektive for den utfordringen som skal løses, Kvello bruker her eksempler som  PMTO (Parent Management Training-Ore-gon-modellen) og MST (multisystematisk terapi). Kurering betyr at man enten fjerner problemet, eller reduserer omfanget av dem i en slik grad at livet blir betydelig bedre (økning i livskvalitet). En viktig strategi for å håndtere de vansker vi opplever er å mestre dem. Mestring er ofte synonymt med kurering, altså at vansken reduseres betydelig eller forsvinner ved at bruker lærer seg mestrings strategier.

I følge Kvello tilsier all fagetikk at man i barnevernet skal jobbe kurativt hvis man kan, og at kompenserende tiltak ikke skal fortrenge kurative tiltak. Kompenserende tiltak skal derfor være et klart andrevalg. Han påpeker imidlertid at i et slikt lys kan fagkunnskap komme i motstrid til brukermedvirkning. Dette fordi mange foreldre heller vil ha kompenserende fremfor kurative tiltak. Barnevernsarbeid har mange røtter i kompenserende tiltak, men i følge Kvello, ser man det siste tiåret at tiltakene er mer styrt i retning av kurativt. Endringene går langsomt og debattene er ofte intense og preget av motstand.

Ved barnevernets tiltaksavdeling i Kristiansand, brukes bl.a. Foreldreveiledning, PMTO, støttekontakt og Fritid med Bistand (FmB) som tiltak.

Fritid med bistand.                                                                                                               

Fritid med Bistand (FmB) er en metode som går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med fokus på den enkeltes ønsker, drømmer og behov. Målsettingen er at deltakeren i løpet av en begrenset tidsperiode, blir inkludert i en aktivitet. Kommunenes saksbehandler i tjenestetilbudet  Fritid med bistand følger opp den enkelte deltaker, i samarbeid med tilrettelegger i den organisasjonen som vedkommende har valgt å delta i. Fritid med Bistand er videreutviklet og prøvet ut gjennom flere år i Kristiansand kommune. Tjenestetilbudet er her likestilt med bruk av individuelle støttekontakter, og organisert med egne saksbehandlere ansatt i kommunenes helse-, rus- og barneverntjeneste. Mer informasjon om metoden kan en finne her (link til www.fritidmedbistand.no).

FmB ble i begynnelsen benyttet spesielt overfor ungdommer i barnevernet, men blir nå også benyttet overfor barn fra 10 år, og vi mener med gode resultat. Det viser seg at jo yngre barna (deltakerne) er, jo lettere går inkluderingen i organisasjonene. Vi bruker også mye tid på å få til et godt samarbeid med omsorgspersonene til barna. Dette fordi det er viktig at de blir engasjert i barnas aktivitet helt fra begynnelsen, slik at de kan ta over når FmB-saksbehandleren trekker seg ut. Mange foreldrene ønsker å følge opp, men de trenger litt hjelp til å komme i gang. Spesielt i forhold til en del innvandrer foreldre. De er ofte ikke vant til å følge opp barna på fritidsaktiviteter og de er ukjente med hvordan norske fritidsorganisasjoner fungerer.

Vi ser at tiltaket Fritid med bistand ikke bare hjelper barnet  eller ungdommen, men det preger ofte resten av familien. Et eksempel er Tom 10 år, som bor sammen med far. Den lille familien hadde bodd et år i Kristiansand og hatt kontakt med barnevernet like lenge. Fritid med bistand ble satt inn som tiltak fordi Tom hadde vanskeligheter med å få venner. Han var ikke med i noen aktiviteter utenom skolen. Da jeg begynte å jobbe med saken, viste det seg at verken sønn eller far hadde venner eller bekjentskaper utenom skole eller jobb. Far hadde også nettopp mistet jobben. Jeg hadde derfor både far og sønn i tankene, da vi begynte å lete etter aktiviteter, selv om det var Tom sine ønsker som var viktigst.

Tom er nå med i en speidergruppe, der de driver med ulike aktiviteter, og har mange helgeturer. Far er gruppeleder ved en av aktivitetene, og er ofte med på helgeturene. Tom er også medlem i en sykkelklubb, der han sykler offroad. Far, som er en tidligere aktiv syklist, er med som hjelpetrener, og sykler nå også sammen med seniorgruppen. I begge aktivitetene har jeg fått tilbakemeldinger fra tilretteleggerne om at far er en resurs i miljøet, og at både far og sønn møter opp og trives på treningene og de andre treffene klubbene arrangerer. De har begge fått mange nye bekjentskaper gjennom aktivitetene, noen treffer de også utenom treningene. Far har fått seg ny jobb, som igjen kan ha årsak i økt selvfølelse gjennom aktivitetene både han og sønnen mestrer. Etter ca ett år kunne FmB trekke seg ut da far og sønn sammen med klubbene greide seg fint uten vår hjelp.

Til tross for at Kvello fremstiller støttekontakt som kompenserende tiltak i tradisjonell bruk, har jeg god erfaring med bruk av individuelle støttekontakter i kombinasjon med FmB.  Grete 10 år skulle begynne på det lokale fotball- laget. Det viste seg fort at hun falt dårlig ut i det sosiale med de andre spillerne. Det gikk bra de gangene jeg satt på sidelinjen for å rettlede henne, men i lengden hadde jeg ikke muligheten til det. Jeg gir derfor støttekontakten veiledning, slik at hun kan rettlede Grete på det sosiale når hun er på trening. I samarbeid med fotballtreneren, viser det seg at det nå går mye bedre, og støttekontakten er snart overflødig. Det hører med til historien at Grete hadde først denne støttekontakten på tradisjonelt vis, der de gikk på kino, kafé, og lignende. Men både støttekontakten og mor syntes at den nye funksjonen er mer nyttig for Grete. Det er tross alt viktigere for Grete å få hjelp til å få venner på hennes egen alder, enn å gå på kino sammen med en student som er 15 år eldre.

Hvordan gjøre støttekontakttjenesten til et kurerende tiltak?                        

Man bør intensivere innsatsen i barnevernstiltak, og redusere bruken av lette tiltak som for eksempel støttekontakt, det vil øke troverdigheten i barnevernet, mener Øyvind Kvello. Han har i de siste fire årene studert effekten av støttekontakter i barnevernet. Problemet, ifølge Kvello, er at barnevernet ukritisk har gitt støttekontakter til barn og ungdom når foreldre eller barnevernets samarbeidspartnere har bedt om det. Ansatte i barnevernet gjør det for å være greie og fordi de ønsker å ha et godt forhold til både foreldre og barn. Kvello sier at forskning viser at ufaglærte støttekontakter til barn som sliter sosialt, ikke har noen effekt, bortsett fra opplevelse. Kvello mener at støttekontakter som gis til barn fordi foreldrene er slitne, ikke er en barnevernsak, men heller en oppgave for helsestasjoner eller familiesenterne.

I Barnevernets tiltaksavdeling i Kristiansand, blir nå mange av sakene som i utgangspunktet var tiltenkt tradisjonell støttekontakt, erstattet med Fritid med bistand. Jeg mener det er en riktig vei å gå. Det kan imidlertid være nyttig, som jeg tidligere eksemplifiserte, å kombinere bruk av individuell støttekontakt med FmB, der man vurderer at det er nødvendig og nyttig. Dette kan også sees i sammenheng med anbefalingene Helsedirektoratet peker på i veilederen "Sammen med andre - Nye veier for støttekontakttjenesten" som ble sendt ut til alle landets kommuner i 2006. Der det er skissert tre hovedløsninger innenfor støttekontakttjenesten:

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (FmB).

Det vektlegges her viktigheten av å kunne kombinere disse løsningene, når dette er til beste for den enkelte.

Barneverntjenesten i Kristiansand har siden 2002 benyttet metoden Fritid med bistand som tiltak for barn og unge med gode resultater. Vi mener at metoden er et kurerende tiltak, fordi det i stor grad gjør en forandring i   den unges sosiale liv. De blir inkludert i en organisasjon eller idretsklubb, som igjen fører til at de får nye venner, og et utvidet nettverk. De får i tillegg en god mestringsfølelse, både ved å bli en del av klubben, og ikke minst ved å mestre selve aktiviteten. Tiltaket blir ofte avsluttet innen et år, og vedtaket trenger ikke å fornyes. Vi opplever heller ikke at det oppstår noe avhengighetsforhold, slik Kvello beskriver det ved kompenserende tiltak. Vi erfarer ofte at vedtak knyttet til bruk av Fritid med bistand ikke bare preger den som har fått tiltaket, men hele familien. Foreldrene blir stolte når barnet mestrer en ny aktivitet. Slik som far til Marit følte det da vi satt sammen på tribunen i ridehallen, og så på når Marit var med på sin første rideoppvisning. Treneren kom bort til far etter oppvisningen, og spurte om han var far til Marit, og skrøt av at han hadde en datter som var blitt en usedvanelig god rytter på kort tid. Far er fremdeles ofte med datteren på ride stevner. Vi ser også at den økte selvfølelse deltakeren får gjennom å mestre en aktivitet, har positive ringvirkninger i forhold til bedre skoleresultater, og bedre sosial fungering.

Kvello mener det er klare regler for å gi vellykkede tiltak overfor moderate og alvorlige adferdsvansker. Tiltakene bør være multisentrerte. Det vil si at de tiltak som iverksettes må retter seg mot flere systemer som inkluderer: Trening i foreldreferdigheter, trening i sosiale ferdigheter hos barnet, tiltak i barnehage eller skole der barnet går.

Som tidligere nevnt har vår tiltaksavdeling både foreldreveiledning og PMTO som tiltak. Vi har ikke til nå systematisk kombinert Fritid med bistand sammen med disse tiltakene, men vi vil i løpet av høsten se på hvilken måte vi kan kombinere PMTO og FmB. Vi ser gjerne at det i en slik sak vil kunne være formålstjenlig med bruk av støttekontakt. Dette for at FmB saksbehandleren kan arbeide med deres oppgaver og at støttekontakten kan veiledes til å videreføre og arbeide konkret med det vi ser er viktig for å legge til rette for at tiltaket blir kurerende. Med en slik bruk av støttekontakt, vil også FmB-saksbehandleren kunne jobbe med flere saker, noe som kunne redusert ventelisten som ligger på ca 10 til 15 saker. Det kunne også vært formåltjenelig å ansette en støttekontakt/miljøarbeider i barnevernet, som bl.a. kunne videreføre FmB tiltak, etter hvert som de blir igangsatt.

Det er en fordel å skape et fagmiljø, slik vi har det i Kristiansand. Der det er opprettet et team på tvers av enheter innenfor helse, sosial og barnevern. Vi møtes bl.a. tre timer annen hver uke, der vi veileder hverandre i konkrete saker, samt oppdateringer på det faglige. Dette gjør arbeidet inspirerende, som forhåpentligvis igjen fører til en bedre tjeneste for deltakerne.

Har du spørsmål eller ønsker å snakke nærmere med Hilde Gunn Stangenes kan hun treffes på Mobil 95 19 67 03 eller e-post hilde.gunn.stangenes@kristiansand.kommune.no

Artikkelen kan lastes ned i pdf.format her

 Av Hilde Gunn Stangenes