Hege Henriksen har ansvaret for organiseringen av støttekontakttjenesten innenfor pleie, rehabilitering og omsorg i 50% stilling, mens hun arbeider som konsulent for funksjonshemmede med andre oppgaver i sin øvrige stilling.Barnevernet og psykisk helse organiseres tjenestetilbudet støttekontakt innenfor sine enheter.
Viktig tjeneste for ulike målgrupper
Hovedmålgruppen som har et vedtak om støttekontakt i Nedre Eiker er mennesker med psykisk utviklingshemming i alle aldre, men tjenesten tilbys også mange andre personer med en nedsatt funksjonsevne og eldre.
- I tillegg til at det er ulike brukergrupper, er det også ulike grunner til at man får innvilget støttekontakttjeneste. Noen får det fordi de har behov for veiledning i sosiale sammenhenger, mens andre for tildelt tjenesten for å bryte isolasjon, delta på ulike aktiviteter eller arrangementer. Felles for alle er et behov for bistand for å oppnå en meningsfull fritid forteller Hege Henriksen.
Utgangspunktet for tildeling og utforming av vedtak bygger på den enkeltes ønsker, behov, forutsetninger og hva som vil gi den enkelte en meningsfull fritid. Henriksen opplever dette som en selvfølgelighet, men peker samtidig på at dette gir store utfordringer i arbeidet med å organisere tjenesten.
Fokus på opplæring og veiledning.
Alle oppdragstakerne som engasjeres er en viktig ressurs som kommunen ønsker å lage bedre oppfølgningsrutiner rundt. Hege Henriksen tok i 2006 videreutdanningen "Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige" . Gjennom dette studiet hadde hun fokus på oppfølgning av støttekontakttjenesten. Eksamensoppgaven"Hvilke konsekvenser får dagens bruk av støttekontakter for hva opplæringen bør innebære?" har bidratt til å gi økt oppmerksomhet for dette temaet internt i kommunen.
- Opplæring og veiledning av støttekontakter var tidligere i liten grad systematisert i vår kommune, så da jeg overtok ansvaret stilte jeg meg spørsmålet "hva bør en slik opplæring og veiledning inneholde?"
Hennes erfaringer som støttekontaktansvarlig i litt over et år er at det er store individuelle forskjeller i støttekontaktenes behov for oppfølgning.
Kurs
Det første Hege Henriksen gjorde i sin nye rolle med ansvar for støttekontakttjenesten var å lage en 3-timers kurskveld. Kvelden ble lagt opp til å inneholde en del basisinformasjon som er nyttig for en støttekontakt å vite, samt erfaringsutveksling og mulighet til dialog blant støttekontaktene. Overskriftene i informasjonsdelen var historikk/nå, ulike diagnoser, samarbeid, rolle og status i samfunnet og tilslutt tips til aktiviteter. -Fordelen min ved at så mange som 70 personer skulle gjennom en slik kurskveld, var at jeg kunne sette sammen grupper av støttekontakter i forkant, slik at de som møttes hadde noen av de samme utfordringene i sin rolle som støttekontakt. I tillegg ønsket jeg mindre grupper for å få frem dialog og at den enkelte støttekontakt skulle få mulighet til å komme med sitt i løpet av kvelden. Jeg inviterte ca 15-20 personer til hver kveld. Det ble avholdt flere kurskvelder vinteren 07/08 og totalt fikk 70 personer invitasjon til kurskveld forteller Henriksen.
Nedre Eiker kommune har lenge vært uten slike støttekontaktkurs. Kommunen hadde derfor forventninger om at dette var et etterlengtet tiltak blant støttekontaktene og noe de ville engasjere seg i.
- I etterkant er dessverre erfaringen min at støttekontaktene ikke var spesielt opptatt av dette og frammøte var ikke som forventet. De fikk beskjed om at kurskvelden var obligatorisk, at de ville få betalt vanlig lønn og ulike datoer ble presentert slik at det skulle passe den enkelte. Likevel var det omtrent halvparten som ikke møtte til en av kurskveldene. Det er helt sikkert ulike årsaker til dette. Noen støttekontakter sa bl.a. at de ikke hadde behov for slik kurskveld, men mange lot være å ta kontakt i det hele tatt. Det tolker jeg som mangel på interesse og kanskje også forståelse for viktigheten av mer faglighet blant støttekontaktene. Kommunene har blitt kritisert for ikke å ta støttekontakter på alvor og anerkjenne den jobben de gjør, men kanskje er det sånn at denne holdningen også er utbredt blant støttekontaktene selv? fortelle Hege Henriksen
Tilbakemeldingene kommunen fikk fra de som var på kurskveld derimot, var positive og blant dem var det engasjement.
Henriksen legger også vekt på at alle støttekontakter skal ha en kontaktperson i kommunen som kjenner personen de er støttekontakt til. Denne kontaktpersonen er viktig ved behov for individuell veiledning i tillegg til den veiledningen som hun selv tilbyr støttekontaktene.
- Jeg har i liten grad opplevd etterspørsel etter slik veiledning, men noen har benyttet seg av dette. Det er viktig for meg, når nye støttekontakter blir ansatt, å presisere at terskelen for å ta kontakt skal være lav. Det behøver ikke å være vanskeligheter for at de skal be om veiledning, men kanskje bare at de har et behov for å snakke med kontaktpersonen om hvordan det går.
Veien videre
Utfordringen nå er å gjennomføre kurskvelden for nyansatte støttekontakter en eller to ganger i år. I tillegg vil alle få tilbud om å møtes til temakvelder om for eksempel epilepsi, utviklingshemmede og seksualitet og førstehjelpskurs. Dette er temaer som støttekontakter selv har kommet med. Henriksen håper at interessen er større blant støttekontaktene når de føler at de bruker tiden på et tema som angår jobben mer direkte.
- Min erfaring til nå kan oppsummeres som en støttekontakt sa etter en kurskveld: "Dette er en begynnelse, men en god begynnelse, på å gjøre støttekontaktordningen bedre. Jeg venter spent på fortsettelsen, men synes dere er på rett vei her…." forteller Hege Henriksen avslutningsvis.
Hege Henriksen kan du treffe på mobil 90806717 eller e-post hege.henriksen@nedre-eiker.kommune.no om du ønsker mer informasjon.
Av Anders Midtsundstad