Bakgrunn for prosjektet var at rustjenesten registrerte at mange brukere som tilsynelatende var velfungerende tapte kampen om oppfølgingsressursene i konkurranse med tyngre brukergrupper.  

Ettervernsprosjektet ble finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet koblet seg tidlig sammen med tjenesten Fritid med Bistand. Felles for deltakerne var at selv om mange av de 10 prosjektdeltakerne nok var rusfri hadde de et stykke igjen til at en kunne si at de hadde et rusfritt liv. Ni prosjektdeltakere søkte og fikk innvilget et vedtak om Fritid med bistand (FmB). Spennvidden i aktivitetsvalget var stort. 

Anbefaler metoden.
Kristin Maaseide og Hilde Gunn Stangenes var prosjektleder og prosjektmedarbeider i ettervernprosjektet som ble avsluttet for over 2 år siden. Prosjektet ble finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Prosjektmedarbeiderne tok nylig kontakt med alle deltakerne. De fikk kontakt med ni av de ti deltakerne som kunne fortelle at de nå lever et liv hvor de har rusmestring. De ble også spurt om de ville anbefale at Fritid med bistand blir et tilbud for andre under rehabilitering.    

Alle som fikk et vedtak om Fritid med bistand som del av sitt ettervern gjennom prosjektet opplever at de gjennom dette fikk en mulighet som de ellers aldri ville ha fått. Aktiviteten gav dem selvtillit og økt selvrespekt. De utrykker at det var godt å bli stolt på, og de ble vist tillit. Dette siste nevnes spesielt av de som fikk låne utstyr de trengte i aktiviteten. Alle er enstemte om at dette er et tiltak som andre kommuner også bør gå inn på. De sier at helheten i prosjektet var viktig, men det de har hatt mest nytte av på sikt er FmB. For noen har det ført til jobb, for andre en aktivitet som de fremdeles holder på med. Best av alt: Alle gir utrykk for at de nå har et bra liv, uten rus og kriminalitet. Her er noen av uttalelsene til deltakerne: 

”Har hatt kjempelang fartstid i hjelpeapparatet. FmB var annerledes., noe praktisk ble gjort. Hjelpen ble satt inn når alle andre trakk seg ut. Det er sånn det ofte er, når det ser ut som du har kontroll på livet, er det egentlig bare rusen en har kontroll over, men selve livet virker ganske uoverkommelig når en skal begynne å fungere helt nøktern. Veien er kort tilbake til ruslivet, om en ikke får noe hjelp i overgangen”. 

”Sangpedagogen er den beste psykologen jeg har hatt, hun gav meg det jeg trengte mest, bedre selvtillitt, og jeg ble mer selvsikker”. 

”Da FmB og ettervernprosjektet kom inn i bildet var det som å bli hentet ut fra et vakum, jeg var ferdig med både rus og kriminalitet, men hadde ingenting å erstatte det med”. 

”Det beste med FmB og ettervernprosjektet var at de viste meg tillit. Vi gikk til innkjøp av det utstyret jeg trengte for å starte opp med fotografering. De hadde også tro på at jeg kunne bli en god foftograf, og fikk også en tilrettelegger som var veldig dyktig”.  

Ettervernprosjektet har ikke blitt evaluert, men de mange positive tilbakemeldingene synliggjør betydningen av å satse på god oppfølgning i ettervern av rusavhengige i kommunene hvor en også bidrar aktivt med å sikre den enkelte oppfølgning inn i selvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. To av deltakerne i prosjektet ble nylig invitert til Helsedirektoratet for å fortelle om sine erfaringer. De la begge i sine presentasjoner vekt på hvor viktig det var for dem å få en oppfølgning inn i helt ordinære fritidsaktiviteter. De synliggjorde hvordan deltakelsen i fritidsaktivitetene var en viktig på veien mot å sikre seg en ny identitet.

Om du ønsker mer informasjon om ettervernprosjektet kan du lese dette i sluttrapproten her.  

Sats på kultur og fritid.
I møte med kommunen opplever mange som trenger bistand at fokus blir knyttet til hva en har rett til etter lovverket. Faren er at saksbehandlere i kommunen ikke møter den rusavhengige under rehabilitering også med fokus på ønsker, behov og drømmer.    

Om møte blir preget av en kommunal praksis hvor rettighetsperspektivet brukes for å begrense omfang av tjenestetilbud til de som for eksempel søker om støttekontakt er det en stor fare for at saksbehandler i for liten grad klarer å ha fokus på det som presenteres av den enkelte som et behov. En må ikke glemme at sosialtjenesteloven først og fremst er der for å synliggjøre rettigheter for enkeltpersoner.  

Kommunene står overfor en utfordring om å utvikle tjenester hvor tjenestemottakere kan påvirke sitt eget tilbud.  Alle bør bli møtt med anerkjennelse i forhold til at de har rett til å bestemme over eget liv og hvordan et vedtak om støttekontakt skal utformes. Helsedirektoratet legger i denne sammenheng vekt på at støttekontakttjenensten i kommunene kan organiseres innenfor tre hovedløsninger: 

• Individuell støttekontakt
• Deltakelse i en aktivitetsgruppe
• Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjonen

Få rusavhengige under rehabilitering ønsker en individuell støttekontakt. Kommunene bør derfor ta i bruk Fritid med bistand, treningskontakt og etter behov etablere aktivitetsgrupper om dette ønskes. Samarbeid med organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens bymisjon er også viktig om en ønsker å etablere et mangfold innenfor tjenestetilbudet.  

Sosialarbeidere har kompetanse på å opprette gode relasjoner til sine brukere. Erfaringene fra Kristiansand synliggjør behov for et tilsvarende fokus på å etablere gode relasjoner til mennesker utenfor hjelpeapparatet knyttet til et vedtak om støttekontakt hvor målsetningen er bistand i en inkluderingsprosess frem til en verdsatt sosial rolle i en selvvalgt fritidsaktivitet. 

Gjennom samhandlingen i en selvvalgt fritidsaktivitet erfarer vi at den enkelte opplever mestring på ulike plan. En får også tilbakemeldinger fra andre som bidrar til å se seg selv med nye øyne. Både når Ronny som er med i et lokallag av turistforeningen får forespørsel om å være vertskap på en av de betjente hyttene, når Eva blir bedt om å være dommer i NM i sin idrett eller når Olav får spørsmål fra et annet medlem om de skal ta bussen sammen til neste trening er dette handlinger som bidrar til å endre den enkeltes oppfattelse av seg selv. Resultatet er en grenseløs kraft som kan knyttes til en verdsatt sosial rolle som vi bare har mulighet til å få av andre.  

Trenger oppfølgning.
Mange rusavhengige under rehabilitering har behov for støtte og hjelp fra andre om de ønsker å bli del av nye nettverk på ulike livsarenaer.  Få rusavhengige under rehabilitering opplever at en individuell støttekontakt er svaret på deres ønsker, drømmer og utfordringer.  Rusavhengige under rehabilitering har de samme behov som folk flest og utfordringen handler ofte om at de trenger bistand fra et menneske som er villig til å følge deres prosess.  De trenger derfor en partner som har tid, ressurser, kvalifikasjoner og lyst til å møte den enkelte. 

I flere kommuner har bistand i en inkluderingsprosess frem til aktiv deltakelse i en selvvalgt fritidsaktivitet blitt et ordinært tjenestetilbud hvor dette virkeliggjøres gjennom bruk av arbeidsmetoden Fritid med bistand. 

Fritid med bistand blir på denne måten et viktig verktøy som gjør det mulig for den enkelte saksbehandler å tilby bistand i den enkelte`s inkluderingsprosess. Det gir også personer som trenger bistand for å kunne få en meningsfull fritid mulighet til å kunne sette ord på det som oppleves som utfordrende og vanskelig. For mange som får et slikt vedtak om støttekontakt er dette første gang de får anledning til å fortelle om hva de ønsker eller drømmer om å kunne drive med på fritiden.   

Rusavhengige under rehabilitering står overfor ulike utfordringer som danner grunnlag for den videre arbeidsprosessen hvor den enkelte selv må ta hovedrollen.  Vi kan ikke inkludere noen i en aktivitet. Vi kan derimot følge den enkelte i denne prosessen tett som en partner. Målsetningen er at den enkelte skal få en verdsatt sosial rolle i den aktiviteten den enkelte selv ønsker å bli del av som kan bidra til økt livskvalitet.  

Sekundærgevinsten blir en ny rolle som påvirker den enkelte sin selvforståelse og relasjoner til nye mennesker. Mange rusavhengige under rehabilitering forteller i denne sammenheng at deltakelsen i en fritidsaktivitet ble til noe mer. I ettervernprosjektet har flere kommet seg i arbeid eller startet opp med studier. For flere av dem har den valgte fritidsaktiviteten blitt videreført slik at den valgte fritidsaktiviteten knyttet til for eksempel foto, film og musikk ikke lenger bare er en aktivitet på fritiden. Aktiviteten har gitt retning for deres valg knyttet til studier og arbeid.  

Mer informasjon om metoden Fritid med bistand finner du her.
Du kan også lese mer om erfaringene i artikkelen ”Fra fritid til arbeid”.

Av Anders Midtsundstad