- Det er en metode som kan passe overalt, og den er billig!, sier Meriam, som har vært leder for   prosjektet "Fritid med Bistand" ved rusavdelingen Nav Fyllingsdalen i Bergen  siden starten 1. januar 2011. Hun hjelper mennesker med rusavhengighet ut i en selvvalgt fritidsaktivitet. En del av jobben hennes er og å rekruttere støttekontakter og treningskontakter, men i tillegg til å koordinere arbeidet, er hun selv ute i felten 80 prosent av tiden sammen med deltakerne. Hun starter opp og blir med på aktiviteten deltakeren har valgt, så lenge de trenger det - hele tiden med selvstendiggjøring som mål. Det er også målet for treningskontaktene og tilretteleggerne som er koblet inn. 

I dag er Fyllingsdalen det eneste av Bergens mange Nav- kontor som deltar i det tre- årige prosjektet, som også 13 andre kommuner og bydeler i Norge er med på. Som utdannet pedagog følte hun i utgangspunktet at hun ikke helt hørte til i det vanlige Nav- systemet. Men hun har blitt positivt overrasket over Nav: 

- Nav er veldig allsidig og fleksible, spesielt  når de prioriterer et prosjekt med fokus på inkludering, nettverksbygging og fritidsaktivitet for rusmiddelavhengige. Det er tydelig at det ikke bare er tall som telles! Nav har og en god evne til å tenke forebygging og velger å satse på prosjekt som kan spare samfunnet for mye penger, mener Meriam.   

Hun sitter også i en styringsgruppe for et prosjekt på Hjellestadklinikken, som behandler rusavhengige. Prosjektet handler om overgangen fra behandlingen til hverdagen. Nå skriver hun et kapittel i en bok om treningsterapi, som klinikken står bak. Der deler hun sine erfaringer om treningskontakter, gruppetiltak og FmB i ettervern.

For alle med rusmiddelavhengighet

- Det som kanskje er mest annerledes med dette prosjektet, er at jeg som regel er fysisk med i aktiviteten.Vil noen for eksempel begynne med karate, så trener jeg karate så lenge det er nødvendig. Det vil si til deltakeren er trygg nok i aktiviteten, og føler seg klar til å delta uten den ekstra støtten. I noen tilfeller har deltakeren behov for oppfølging over lengre tid og mer hyppig enn det jeg har mulighet til å tilby. Da kobler jeg ofte inn en treningskontakt, tilrettelegger eller brukerstyrt assistent, som kan følge enda tettere opp, eller være med i overgangen til selvstendig aktivitet.

Hun synes hun er heldig som i jobben får møte mennesker med store ressurser og fine egenskaper, og da mener hun både deltakere, aktører innenfor aktivitetene, og kollegaer på kontoret. Sjelden opplever hun to like ukedager:

- Jeg er både prosjektleder, fritidskoordinator og fritidskontakt. Med 24 deltakere på individuell oppfølging har jeg vært med på det meste som finnes av fritidsaktiviteter i Bergen, og det er nesten ingen grenser for hva som er mulig å få til!, sier Meriam, som jobber mye både ettermiddag, kveld og helg. 

- Må deltakerne ha et pågående rusproblem, eller kan for eksempel en tørrlagt alkoholiker som har klart seg i ti år også få være med?

- Prosjektet er ment for alle somharellerhar hatthatt en rusavhengighet, eller er i risikosonen til å få en rusavhengighet.På Nav i Fyllingsdalen har viveldig fokus på ungdom og unge voksne, derfor prøver vi å huke tak i dem, spesielt om de kommer fra barnevernet. Hos oss er prosjektet både forebyggende og rehabiliterende, og en del av et ettervernstilbud deltakerne møter når de kommer fra behandling, fengselsopphold eller har behov for et fritidstilbud. 

Gjennomsnittsalderen på deltakerne i prosjektet er rundt 30 år. 

-  Etterspørselen er så stor at vi kunne vært en egen avdeling på Nav som kun jobbet med FmB. Med bare meg som ansatt tar det derfor det litt tid før det blir ledig plass til nye. Vanligvis bruker jeg tre- seks måneder for å etablere god kontakt og motivere deltakerne til å våge å begynne på og opprettholde fritidsaktivteter. Ikke alle er rusfrie når vi begynner. Noen har kanskje vært rusfri en periode, men så kommer en vanskelig periode, som for noen innebærer at de ruser seg igjen. Da får de bli i prosjektet, men må kanskje ta en pause. Det er viktig å være veldig tålmodig, ha tro og mot!

Ut av angst og isolasjon

Meriam har flere gode eksempler: Tre måneder etter at hun startet i jobben, ba en av Navs ruskonsulenter henne ta inn en kvinne i prosjektet.

- Hun var litt i stuss, og uvant med at en fra Nav ville treffe henne for å snakke om hennes fritidsinteresser, ønsker og drømmer. Da hadde hun vært rusfri i mange år og var i fulltidsjobb.

Vi avtalte å møtes, og hun fortalte at hun drømte om å padle.

Uken etter hendte noe som satte en brå stopp for padledrømmen: Kvinnen fikk et stygt brudd, og Meriam avtalte møte på  sykehuset istedenfor. Det tok lang tid før bruddet ble bra igjen. Ulykken ble et stort nederlag for kvinnen: Hun isolerte seg hjemme og ruset seg for å dempe angsten og smerten. Men Meriam ga ikke opp, og ringte henne uke etter uke. Til slutt sa hun ja til å bli med på et sosialt treffpunkt hvor de møtes flere ganger i uken, har turdager og andre sosiale aktiviteter. Etter litt skepsis ble hun med, men kun hvis Meriam var med de første gangene. Etter hvert begynte kvinnen å gå der hver dag det var åpent, og nå sitter hun i brukerkomiteen, valgt av de andre brukerne.

- Nå har hun blitt et forbilde for de andre der! Hun hadde også lyst til å begynne å trene. Jeg skaffet henne en treningskontakt som er god til å tilrettelegge og motivere. De gikk sammen på et treningssenter fram til hun var trygg og fant sin egen motivasjon til å trene. I år skal hun ta padlesertifikatet slik at hun kan melde seg inn i en padleklubb. 

De fleste vil trene

Ikke alle, men de fleste deltakere i prosjektet vil trene, selv om hun sier til dem at det tilbudet gjelder alle typer fritidsaktiviteter. Meriam finner noe av forklaringen på trenelysten i dagens kultur og trender.

- I tillegg  har trening som terapi for rusavhengige blitt en del av flere behandlingstilbud. Det synes jeg er  kjempebra. Fysisk trening kan være med på å vedlikeholde rusmestring, og dempe angst og depresjon. Derfor tror jeg det appellerende til mange med rusavhengighet. Flere av deltakerne sier at de har erstattet en negativ avhengighet med en positiv avhengighetgjennom fysisk aktivitet.

Slik kommer de i gang: En deltaker vil trene karate, men trenger litt tid for å bygge seg opp. Da følger Meriam med til et treningssenter, og når deltakeren har blitt mer trygg på egen kropp og føler seg bedre rustet fysisk, begynner de på den "egentlige" fritidsaktiviteten. I mellomtiden har Meriam brukt mye tid til å bygge opp deltakerens selvtillit og mestringsglede. En av deltakerne var en ung, høy, og overvektig  gutt som veldig gjerne ville spille fotball, noe han ikke hadde gjort på mange år. Han følte seg ikke i form nok til å spille på et lag. Dessuten: Da han spilte som barn, ble han mobbet ut av laget.

- Derfor var det denne gangen ekstra viktig for han å mestre både det sosiale og det fysiske et fotballag representerer. Jeg foreslo at vi begynte på et treningssenter, for å få opp kondisjon og  styrke, og gå litt ned i vekt. Samtidig endret han matvanene, sluttet å røyke og fikk en bedre døgnrytme. 

Siden kontaktet Meriam et fotballag som var mer opptatt av gleden over å spille enn seier og poeng. Hun ble med første gangen, men spilte ikke selv. Gutten syntes bare det var trygt å ha henne der.

- Slik gikk han fra å spille data natten igjennom, sove om dagen, trøstespise og ruse seg hjemme alene, til å bli en sosial fotballspiller som er opptatt av kosthold og aktivitet. Alt han trengte var et lite dytt, litt tilrettelegging og litt oppfølging. Det viser at FmB kan øke livskvaliteten til mennesker, og samtidig spare samfunnet for utgiftene med kriminalitet, fengsel, trygd og behandling, noe gutten kunne ha havnet i om han ikke fikk tilbudet om å velge en annen retning. 

Inkludering det viktigste

Vi blir med Meriam opp de bratte bakkene fra Nav-kontoret til Tennebekksvannet i Kanadaskogen. Vanligvis har hun med seg en stor sekk med ekstra klær, bananer og pølser til grilling, og ikke minst ved,  når det er fellesaktiviteter utenom treningen.

- Poenget med å samles rundt et bål er gjerne samtalen vi får ut av det. Vi får et holdepunkt i bålet og stemningen, og det hjelper oss å komme inn på viktige spørsmål, tanker, drømmer og følelser.

Prosjektet har ellers ingen egen turgruppe, men de henger seg på turgruppen til Bergen turlag, som arrangerer turer flere ganger i uken. Det gir deltakerne muligheten til å komme inn i en gruppe med alle slags mennesker, der de ikke føler seg stigmatisert som rusavhengige eller psykiatripasienter. Det kan være forskjellige mennesker med hver gang, og det er sjelden turgåerne stiller personlige spørsmål, som "Hva holder du på med, da?", har hun erfart. De har ofte fokus på opplevelsen, vær og vind, det som skjer i naturen og hvor neste tur går.

- Men er det ikke nettopp viktig å få seg venner utenfor rusmiljøet?

- Det er kjempeviktig, og ofte avgjørende for mange at de får mulighet til å etablere nye relasjoner og bli inkludert i et annet sosialt miljø. Men jeg synes også det  kan være vanskelig å etablere nye relasjoner i voksen alder. Derfor forventer jeg heller ikke at det skal fungere sånn for dem, sier Meriam, som deler målene i FmB inn i tre:

 1) Komme seg ut og være i aktivitet

 2) Bli inkludert i og del av et fellesskap

 3) Skape reelle, sosiale relasjoner.

- Vårt fokus er å starte opp noe, og begynne på noe nytt. Da blir vennskap med andre deltakere et ekstra pluss. Mange av deltakerne  har gjerne isolert seg etter behandling eller fengselsopphold, fordi de ikke vil tilbake i rusnettverket. Men når de klarer å komme seg ut igjen, og ser at de kan være i aktivitet flere dager i uken, kan de kanskje få tro på at de kan klare en deltidsjobb også. For noen kan det være stort å bli med på noe som ikke handler om rus, og føle seg inkludert i laget, klubben eller organisasjonen. Bare det å bli gjenkjent av den bak skranken i treningssenteret og ha en liten dialog - sånne små ting har mye å si. 

Passer på hverandre

Meriam jobber en del med grupper av brukere av LAR- senteret. Hver tirsdag trener hun sammen med to til sju deltakere.

- Vi har blitt en gjeng. Hvis noen uteblir, spør de gjerne: "Skal vi ringe og spørre om hun kommer?" Neste uke skal jeg bort på kurs. Derfor har jeg spurt en av deltakerne om hun vil være leder. Alt etter dagsformen hennes ringer hun de andre og motiverer dem til å komme og leder treningen istedenfor meg. Det er viktig å bruke ressursene i deltakerne!

I tillegg til å hjelpe mennesker inn i fritidsaktiviteter kan Meriam være med deltaker på samarbeidsmøter, til sykehus, i samtaler med psykolog, følge til behandling, i kontakt med leger, bank, familie, skatteetat eller gjeldsrådgiver:

-Når en kommer tett på deltakerne ser en gjerne hva som må tas tak i for å gjøre hverdagen mindre kaotisk og mer oversiktlig. På mange måter avlaster jeg saksbehandlerne på kontoret: Hvis vi for eksempel er  på trening eller iaktivtet ibygget ved siden av skatteetaten, tar vi en tur innom og får tak i de papirene deltakeren kanskje har manglet i et halvt år for å få til en gjeldsordning. Jeg har også vært vitne i retten for en av deltakerne. Det førte til at han fikk trening og aktivitet gjennom FmB som "straff" istedenfor å sone en to måneder lang dom.

Nav Fyllingsdalen jobber nå for å kunne beholde prosjektet i den daglige driften. På slutten av året får de vite om Fritid med Bistand vil bli etablert som en fast stilling. Meriams drøm er å få tiltaket etablert på alle Nav kontorer i Bergen.

Her kan du lese en kort oppsummering med fakta om prosjektet.

Du kan også lese mer om samarbeidsprosjektet "Aktiv fritid for alle" her.

Tekst og foto: Ingebjørg Jensen, ingis.jensen@gmail.com