Rundskrivet Aktiv omsorg og en avklaring av tolkninger fra Helsedirektoratet knyttet til de tre hovedløsningene står sentralt i informasjonsskriv 2/09. Innholdet kan du lese her:

Støttekontakt etter lov om sosiale tjenester § 4-3, jf. § 4-2 c.  

En søknad om støttekontakt skal vurderes etter lov om sosiale tjenester m.v. § 4-3:

"De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a - d." 

Når en søknad om støttekontakt skal vurderes, er det viktig med en god kartlegging av behov. Momenter i kartleggingen kan bl.a. være

• søkerens fysiske og psykiske funksjonsnivå og/eller
• familiens sammensatte problemer
• nettverk
• aktivitetstilbud
• rusmiddelavhengighet
• søkerens ønsker
• andre forhold av betydning

I vurde

ringen er det av stor betydning å være bevisst formålet med lov om sosiale tjenester,  jf. § 1-1:

"a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,           
b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre." 

Fyller søkeren vilkår i lov om sosiale tjenester m.v. § 4-3, har vedkommende rett på tjenester etter § 4-2 c. Ved utformingen av tjenestetilbudet, har kommunen plikt til å rådføre seg med tjenestemottakeren, jf. sosialtjenesteloven § 8-4. Støttekontakt kan også innvilges selv om søkeren ikke fyller vilkår i sosialtjenesteloven § 4-3, dette kan for eksempel være et godt forebyggende tiltak. 

Helse- og omsorgsdepartementet kom 050607 med et nytt rundskriv nr. I-5/2007 - Aktiv omsorg som også skal legges til grunn ved vurdering av søknad om støttekontakt. I rundskrivet vises til at regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Videre heter det at en rekke undersøkelser tyder på at der er på det sosiale og kulturelle området dagens omsorgstjenester kommer til kort, og at tilbud om dagaktiviteter mange steder framstår som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Av rundskrivet framgår at dagliglivets gjøremål er mer en rene omsorgsoppgaver, også

• mulighet for å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter
• opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk
• være i fysisk aktivitet
• holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser
• det er søkers behov som er avgjørende - ikke boform

Daværende Sosial- og helsedirektoratet ga i mai 2007 ut et informasjonshefte IS-1451 "Sammen med andre - Nye veier for støttekontakttjenesten" med formål å styrke arbeidet på feltet. Satsningen skjer i samarbeid med Kristiansand kommune som har fått i oppgave å være et faglig knutepunkt for fagfeltet "Støttekontakt - kultur og fritidsdeltakelse". Fritid med Bistand i Kristiansand kommune har prosjektansvaret for denne satsningen, i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Prosjektet skal drive informasjon, veilede og være en diskusjonspartner for andre kommuner. Nettstedet www.fritidforalle.no er sentralt i dette arbeidet. I heftet fra Sosial- og helsedirektoratet vises det til at støttekontakttjenesten kan organiseres innenfor tre hovedløsninger:

• individuell støttekontakt
• deltakelse i en aktivitetsgruppe
• et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon

For noen kan det være behov for å kombinere individuell støttekontakt med deltakelse i en aktivitetsgruppe eller en frivillig organisasjon. Uansett hvilken løsning som blir valgt, skal det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven som beskriver innhold og omfanget av tjenester.

I brev av 200808 fra Helsedirektoratet i forhold til avklaring av tolking av lov om sosiale tjenester § 4-3, jf. § 4-2 c om støttekontakt heter det blant annet:

• Helsedirektoratet kan ikke se at bestemmelsen skal forstås innskrenkende til bare å gjelde èn individuell tjeneste, dvs. 1:1 forhold
• Det sentrale er formålet med sosialtjenesteloven § 1-1 at "tjenesten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en meningsfylt tilværelse i felleskap med andre."
• Kommunen står i utgangspunktet fritt til å velge tjenester, men det skal foretas en konkret, individuell vurdering i det enkelte tilfelle
• Hjelpetiltaket/tjenesten skal tilpasses den enkelte brukeren, uavhengig  av om det dreier seg om en 1:1 løsning, eller aktivitet i gruppe
• Om brukeren fyller vilkår i lov om sosiale tjenester § 4-3. jf. § 4-2 c, kan kommunen ikke unnlate å oppfylle sin plikt ved å gi hjelpen som et ulovfestet tiltak som for eksempel generell deltakelse i fritidsgrupper eller andre ulovfestede aktiviteter
• De sosiale tjenester skal dekke et behov hos brukeren
• Dersom støttekontakt i en mindre gruppe framstår som den beste løsningen for å dekke brukers behov, er lov om sosiale tjenester § 4-3, jf. § 4-2 c, ikke til hinder for dette
• Saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak gjelder, jf. sosialtjenesteloven § 8-1 og forvaltningsloven § 2 b, jf, § 3.

Fylkesmannen tolker Helsedirektoratets brev om den tredelte løsningen på følgende måte:

• Støttekontakt kan ikke innvilges i form av generelle fritids/aktivitetstilbud - tilbudet må være tilrettelagt og brukeren må følges opp i forhold til behov
• Velges en gruppeløsning, må dette være i nært samarbeid med søkeren
• Det skal mye til å innvilge en annen løsning enn 1:1 om ikke søker ønsker det - et slikt vedtak vil lett bli åpenbart urimelig

Av Anders Midtsundstad