Prosjektet skal gjennomføres over 3 år i samarbeid med Senter for Omsorgsforskning i Sør ved Høyskolen i Telemark og det nasjonale knutepunktet Fritid for alle.
Bakgrunn for prosjektet
Kommunene har et ansvar for at alle innbyggere skal få dekket sine grunnleggende behov. Dette innebærer også mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre (St. meld. nr. 29 (2012-2013). I Vennesla kommune legges det vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende elementer innenfor det helhetlige oppvekst- og omsorgstilbudet overfor barn, ungdom, voksne og eldre. I «Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot 2030» er det uttalt som et tydelig mål. Aktivisering både sosialt og fysisk krever tverrfaglige tilbud og økt oppmerksomhet på den enkeltes sosiale, eksistensielle og kulturelle behov.
Innenfor dette sosiale og kulturelle området har Vennesla frivilligsentral fått en sentral rolle i kommunen med å organisere slike tilbud overfor barn, ungdom, voksne og eldre. Arbeidet er organisert slik at en følger Helsedirektoratets anbefaling med å organisere tilbudet i tråd med den tredelte løsningen som første gang ble presentert i hefte «Sammen med andre. Nye veier for støttekontakttjenesten» (Helsedirektoratet 2007).
Dette betyr at kommunen i dag både tilbyr tjenester som gis 1:1, i aktivitetsgrupper og gjennom et tilbud hvor de i samarbeid med en frivillig organisasjon gir den enkelte støtte til sosial inkludering inn i selvvalgte fritidsorganisasjoner. Fritid med Bistand brukes som en overordnet metode i dette arbeidet (www.fritidmedbistand.no).
Opprettholdelse av nettverk
I kommunens praksishverdag opplever de behov for en ny arbeidsmetode som kan støtte opprettholdelse av sosiale nettverk. I prosjektet er målgruppen hjemmeboende seniorer og eldre, men målsetningen er å videreutvikle dette til en metode som også kan omfatte alle som trenger en slik støtte. Vennesla frivilligsentral erfarte at de trengte samarbeidspartnere for å muliggjøre dette. De tok derfor kontakt med Senter for Omsorgsforskning i Sør ved Høyskolen i Telemark som har ansvar for å styrke praksisnær forskning og knutepunktet «Fritid for alle» som har et tilsvarende ansvar for å følge opp feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.
I St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, mening og mangfold ble Aktiv omsorg pekt på som en av de fem viktigste omsorgsutfordringene og som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester.
- Vår frivilligsentral som eies av kommunen og 17 frivillige organisasjoner har fått en sentral rolle med å koordinere og følge opp dette arbeidet som involverer flere enheter i kommunen og frivillige organisasjoner. Prosjektet vi nå har fått midler til vil gi oss mulighet til å styrke det tverrfaglige samarbeidet overfor hjemmeboende seniorer og eldre slik at vi kan bidra til å styrke og opprettholde deltakelse for denne målgruppen i organiserte og uorganiserte nettverk forteller Jorunn Sagen Olsen som er prosjektleder og leder ved Vennesla frivilligsentral.
I prosjektperioden blir det en sentral oppgave å finne frem til en organisering for hvordan Vennesla kommune, kommunens to frivilligsentraler og de frivillige organisasjonene kan samarbeide også etter prosjektperioden for å gi støtte til å opprettholde ønsket sosial kontakt for prosjektets målgruppe.
Kommunene har et ansvar for å gi tilbud til målgruppen om varierte og tilpassede aktiviteter. I lys av formålsparagrafen og § 3-10 i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal den enkelte bruker gis innflytelse i utformingen av tiltak.
- Vi vil gjennom prosjektet etablere en ordning hvor ansatte i kommunens omsorgssektor som arbeider overfor hjemmeboende gis kunnskap om hvordan de som en naturlig del av sitt arbeid kan kartlegge nettverksbehov for hjemmeboende i målgruppen. Gjennom et samarbeid med den enkelte, kommunalt ansatte og pårørende vil prosjektmedarbeiderne ta ansvar for å utarbeide en konkret plan som presenterer hva som skal gjøres for å opprettholde personens sosiale nettverk.
I Danmark har forebyggende hjemmebesøk siden 1996 vært en lovpålagt tjeneste. I prosjektet tenker en at metoden som skal utvikles kan brukes tilsvarende gjennom systematiske hjemmebesøk.
For de fleste vil det være tilstrekkelig at prosjektmedarbeiderne kontakter sentrale medlemmer i personens nettverk for å legge en plan hvor en mobiliserer personer i den enkeltes eget nettverk som kan muliggjøre fortsatt deltakelse i en eller flere ønskede aktiviteter. For andre kan det være behov for å finne frem til en frivillig som kan gi bistand som f. eks. treningsvenn, kjørevenn eller besøksvenn, mens det for andre vil være behov for å gi støtte til å ta del i en aktivitetsgruppe i regi av kommunen, eller en frivillig organisasjon. Overfor alle som involveres til å følge opp enkeltpersoner på en slik måte skal det gis et tilbud om regelmessig oppfølgning og veiledning. Prosjektmedarbeiderne vil tilby dette gjennom veiledning individuelt eller i gruppe. Når det er behov for det involveres kommunalt ansatte for å kunne ivareta den frivillige og brukeren på best mulig måte.
Prosjektet vil legge vekt på å være forebyggende. Vi har tro på at tilbudet som etableres vil synliggjøre en metode for hvordan en kan organisere et tilbud som aktivt inviterer til et samarbeid med frivillige og som bidrar til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse på sykehjem. Videre tror vi at tilbud som etableres gjennom prosjektet for noen kan få en sekundær virkning som gode avlastningstiltak for nære pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon.
Mål om nasjonal overføringsverdi
I prosjektet er det et mål å opprettholde sosiale møteplasser og nettverk og utvikle nye møteplasser for seniorer og eldre.
- Prosjektet gir oss en god mulighet til å videreutvikle og styrke tilbudet i egen kommune, men i tilskuddet fra Helsedirektoratet ligger det også en klar forventning. Målsetningen er at prosjektet skal ha en nasjonal overføringsverdi. Vi planlegger å sette i gang prosjektet i mai, og allerede i løpet av høsten har vi en klar målsetning om å lansere en nettside som presenterer metoden som skal utvikles og prøves ut. Underveis i prosjektperioden legges det vekt på at prosjektmedarbeiderne skal formidle erfaringer fra prosjektet forteller Jorunn Sagen Olsen.
Prosjektets medarbeidere med tilknytning til Senter for Omsorgsforskning i Sør og knutepunktet «Fritid for alle» har ansvar for å utvikle, prøve ut og spre kunnskap om en metode som presenterer hvordan en systematisk kan kartlegge nettverksbehov, og systematisk støtte den enkelte til å opprettholde kontakt med personer som har betydning for å oppleve hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser.